Vassfardrøm

Ved juletider var ideen født. Ta med to kompiser på tur fremfor å gi den en simpel julegave. Da var tre dager på tur sammen langt bedre. 

Tanken var omfattende med å gå trekanten i Vassfaret.  Tanken var god, dog ambisiøs. Litt helse-hensyn så ble da base på Fønhuskoia, fisking, turer i legendarisk terreng og andre gode opplevelser. Ikke syn av storvilt eller bjønn, men huldrer var innom. 

Nå vi for opp i fjellet på en torsdag. Skulle rekke det en og det andre på Nes i Ådal. Rakk butikken, men å spise på Nes en torsdag etter kl 20, det går ikke altså!. Nok om det, vi rullet inn i Vassfaret fra nord i halv ti tiden. Sæla opp og gikk de få hundre meterne ned til Fønhuskoia. Da vi kom der ned var det lys i vinduene, varme i omen og nokon å snakke med. Det var et annet følge der. Skal vi si hulderfølge, så skal mer sies lengre ned. 

Praten gikk livlig og natten gikk mot dag, før vi la oss i posene. Turer ble omtalt, ruter og hytter i Vassfaret og ikke minst hvor de kunne finne teltplasser nedover i dalen. 

Fredann ble litt sein mht til morraskvisten. Har ble kaffe delt, Vi fikk i oss frokosten og pakket dagstursekkene. Vi gikk til Strøsdammen og utover stien på vestsiden. Tanken var å gå om Trytetjern, fiske det og gå over Strøsli i en runde og opp. 

Vi fulgte stien utover. Jeg først med de to kompisene på slep, På et sted så jeg meg ut to grå steiner å trå på, blikket opp og frem. En så to og Ole utbrøt, hoggorm. Den lå det svart på svart blaute i stien. Den var ikke veldig aggressiv i starten. Men disse tre trolla som stod rundt ble litt for voldsomme for den. Det ble et par bilder og den var såpass urolig at det ikke var rom for å legge seg ned med makro og 20 cm distanse. Den snodde seg i lyngen, og hveste mot oss. Ok, da skulle den få ro. En god liten opplevelse var de lell der i stien.
Ikke alt som kan gjengis av rute og tur, og vi fant nå et gammelt elgfall. Der lå lårbein og leggbein omkring. Skallen fant vi og ikke minst bekkenet. Skallen viste at det hadde vært ei elgku. Vi dro oss over åsen og ned til Trytetjern. Der ble det fisking, og dertil passende ørret til forrett til dagens middag. Turen i videre gikk ikkeover Skaret, det ble heller å sikte seg opp over toppen på Trytetjernsåsen. Første bilde forteller om den utsikten vi fikk der oppe. Kjent og kjært for oss som reker i trakten.
Stormløpet
Vi hadde med filterkaffe, og på Fønhuskoia var det kun lagt opp til kokekaffe. KRISE - en hel helg uten kaffe. Skulle en stikke til bygds eller???  .. Rådene da er ikke dyre, det er bare å lange ut i et renn til nærmeste plass der det skulle være noe å hente. Vi kom ned til Strøsdammen, de andre skule fiske og ordne med kanoen. Jeg tok beina fatt. Strøsdammen til Trytebu. ca 2,5 km hver vei og hundre høydemeter. Det var kun å legge i vei, takten i beina økte. Det gikk fra stein til stein. Alle de ganger jeg hadde gått stien kom til sin nytte. Kjente steinene og de smarte småveiene, var snart nedom de første fossene så draga mot Høgfossen. Spant over noen korte myrdrag og så kom jeg ned i landet ved fossen, hørte bruset fra fossefallet øke, det var der konstant, kom så jeg så berget på hitsida og så ned mellom storgranene. Så var fossen bak meg, da var det falle ned mot Benterud. Det gikk lett der furuskogen åpnet seg på blokkmarka der. Inn forbi Benterud, registrerte tømmerveggene før de var bak meg. Kjapt over myra så var det å låse seg inn. Sannelig ble det kaffefilter og filterholder, deretter sannelig en liten lerke med konjakk forsvant ned i sekken. Ut igjen, låse og så oppat. Kjente at  det var gått fort ned. Kraften i beina var der, men de var litt seigere. Pulsen steg igjen. Svetten piplet frem i panna og det rant på ryggen. Det var bare å kjøre på. Flåberget opp mot Benterud kom under beina. Lett å gå, det var bare å la det stå til. Så kom stigningen opp mot Høgfossen. Steinet og sporet etter vann som hadde rent der. Pusten ble tyngre. Lårene kjente syra komme. Det holdt enda. Kunne se vannet kaste seg ut over berget ved Høgfossen. Det var knapt så en så det. Det flatet ut og det ble lettere å holde tempoet oppe igjen. Sats fra stein til stein så gikk det lett. Unngikk myra da det gav lite fraspark. Hørte \Høgfossen bli svak i styrke før elva igejn tok seg opp i fossedragene nedenfor Strøsdammen. Det gikk fortsatt for. Jeg kom opp til Dammen. E ventet på meg med kanoen på Strøen. Tiden som var gått? 55 minutt inklusive stoppen der nede, aktivgange omlag tre kvarter. Stormløp, tja, bli med på neste tur og test sjøl!

Kvelden ble lang ved Strøens bredd. Lauging og fiske om hverandre. Solen gikk langsomt ned. Solen forsvant Kviturdkollen, fargene ble sterkere og så kom vårkulda sigende. Det var dags for å laga seg middag. Klokka passerte 00.00 før desserten var på bordet!
Lørdagsmorran ble like sein som dagen før. Vi pusla rundt før vi juksa oss opp til veidele opp mot Slasætra. Satte bilden der før vi tok vei og sti inn på fjellet. Vi ble sittende ved Tinnsjøen og prøvde fiske, og sannelig ble det kaffe fra thermos. Filterkaffe altså. Vi holdt oss der inne i gråværet. Regnet prøvde seg, men kom ikke til. Skyene holdt på det våte. Vi startet på veien nedover. Gikk via Flåtåvatnet, før stien mot Slasætra kom. Vi slo inn på den. O fisket seg ned Flåtåvatnet, og duppet sluken i neste vann. Ivrig han O. Jeg hadde ikke trua så jeg holdt meg til fotokameraet! Turen ned forbi Slasætra gikk fornøyelig lett. Praten gikk og vi hadde et gyldent øyeblikk der vi gikk. Vel hele turen så langt var et eneste gylden øyeblikk. Var det O eller E som kom innpå dette hulderfølget. Hadde de funnet seg en plass å slå opp teltet denne natta eller hadde de ...... Nei, det ble konkludert at de var så klart turfolk at de lå helt sikkert der ute i fjellet et sted.
Vi svingte bilen ned bakkene og inn til parkeringen. Sekker på og så gikk vi ned for å ta kvelden. Var disse huldrene da!
Joda, det ble en ratt trivelig kveld med varme i ovnen, og trivelig stemning i koia. Det ble felles dessert, en grundig fruktsalat. Noe alle satte pris på.
Søndann opprant med separate frokoster. Jentefølget hadde sin plan og åt frokost lenge før oss. Dog O hadde solgt inn yoga-seanse på morgenkvisten. Så da ble det yoga ute på plattingen foran trappen. Det ble felles tøy og bøy, stemmeyoga og kjenne på at en var tilstedet. Sitte i lotusstilling, lukke øynene, ta inn lydene omkring deg. Suset i trærne, anda på vatnet, eller trosten i furua, så skille dem, ta dem en for en. Jo vi kjente at vi levde. Så dro hulderfølge og vi inntok frokostbordet, Praten gikk om dagen i dag, dagene i forveien og det usedvanlig hyggelige at vi hadde hatt andre på koia samtidig med oss. Vi pakket oss sammen, og tok kanoen fatt på Strøen. Strøen rundt med kano kan anbefales. Anbefaler og sol på en slik sekvens. Deilig å skli langsomt gjennom vatnet. O og jeg hadde dyppet sluken i Strøen. Sannelig O fikk tilslag.

Det var kjøring av fisk og den var in under kanoen før den slapp. Så videre og igjen var det O som fikk tilslag. Det ble frem og tilbake,en som en kjente at det var motstand i stange. Så ble det E som grep om fisken og løftet den inn i kanoen. Strålende. Så var det min tur til å få tilslag. Det gikk langsomt med denne. Den gav seg ikke, gikk ned i dypet, så ut til siden, så i overflaten og stanga i fullt spenn. Fikk etter hvert buksert den mot kanoen og E fikk igjen oppgaven med å sikre fast fisk. Da var det sannelig 2 fisk i kanoen. Vi fortsatte vår runde på Strøen, passerte innosen og begynte på bredden mot nord. Da kom også regnet. Det var ikke striregn, dog regn. Vi holdt det gående. O fikk en liten ørret til før vi var inne. Padlet kanoen til Strøsdammen. Derfra rundet vi av dagen med å hente saker og ting, pakke bilen og legge kanoen på taket. Flymodus ble satt på off,nå kunne igjen omgivelsene innta oss.
Hulderfølget
Huldra gir assosiasjoner til noe overnaturlig, vakre jenter med kuhale som lurer mannfolk ut i ett eller annet ukontrollert. Det var jo ikke det vi så for oss, dog å komme inn i Vassfaret og finne at en ikke ble alene på en torsdagskveld. Hmmm.... de var kommet rett før oss, tent stearinlys og fyrt i omen. Det var liksom litt ekstra. Den ene lys de to andre mørke. Smilende og med gode blikk. Lette å prat med. Tenk de hadde ikke trodd det skulle komme folk. De var overrasket de og ja, Det at vi var flere i koia gjorde stemningen lett og ledig. De hadde planer og snakket om sine ekspedisjoner. Gå Oslo - Bergen er jo ikke hverdagslig, plan for en tre ukers runde til sommeren. Dette var bare en oppstart på årets teltsesong. De hadde tenkt seg mot Vassfarkoia. Det ble guiding og visning på kart, fra kjentmann. Snakket om aktuelle plasser og vi var innom Trytetjernsvelta og hele historien om Johan Sagdalen og jakten på Rugg. En fantastisk trivelig kveld ble deg og sannelig ble viservert kaffe om morran. Joda, det var neste så huldra kom og trollbandt den ene eller den andre. Hulder og haugfolk ble liksom aktuelt å snakke om. Nifse historier fra Venedokk ville de ikke høre. Neivel, jeg kan ingen derfra, og god fantasi kan gi en livlig historie.

Så var det det at de kom att på lørdann. Da ble det til en like trivelig kveld den dagen også. Praten om turer, studier og profesjoner gikk litt om hverandre. Smil og glitrende øyne i stearinlysene. Det satte prikken over i-en i det å oppleve uventet turfølge i koia. Det kan bli alt fra trivelig til helt på tryne. Her var det et sett jenter med gode turerfaringer og med en ro og trygghet som var behagelig å være i lag med. Kanskje en gjensidig opplevelse. Denne omgangen med hverandre som helt naturlig og så klart på skille mellom dem og oss, men med deling og et samvær som opplevdes meget behagelig. Ikke merkelig at assosiasjonen til hulder ble antydet. Det var to kvelder med en ekstra gnist i stemningen.
For å gi to kompiser en gaveopplevelse til jul ble dette noe ekstra, uventet og kjempe trivelig. Overtroisk eller om det var noe som gav det lille ekstra, tja, skitt i det, det ble bare trivelig med store bokstaver.
Takk til alle som var der og gjorde helgen til noe ekstra for hverandre!