Opp i fjellet etter ....

Nytt helgsskøtt og mulighet for å komme seg ut fra storbyen og tv-sofaen! Reiste ut for å unne seg høstfarger og ro. Det å trille inn i Vassfaret fra nord gir et godt syn. Dalen som vider seg ut, Synet av Strøen som strekker seg mot vest. Kvitingen og Gørrbufalgin som vokser frem. Blåtimen som vokser seg frem, det svakere lyset og etter hvert mørke skygger som kommer med mørket.
Vi kom inn i kveldingen og fikk det synet da vi bikket over kanten. Kunne gå ned i skumringen, og nyte fargespillet. Kjenne på storheten i en stjernehimmelen frem til månen lyste opp Gørrbuflagin og nattehimmelen. Stjerne myldret spaknet.
Dagen etter kom med sol og blå himmel. Gradestokken viste 0,5 minus. En forsiktig frostnatt var over. Vi satset høyt i dag, opp på det nakne fjellet. Vi jukset oss opp et stykke, Pratet med elgjegerne om deres drev, før vi parkerte halveges opp. Derfra fulgte vi veien opp til Slasætra, Fargene var kraftfulle, grønt, gult, oransje og rødt i en mosaikk av rang.
Der oppe i lia møtte vi et par lavskriker. De hoppet mellom bærlynget og åt. De plukket noen bær her så der. De danset bortover i sola. Satte seg i en buske, vippet litt før de flakset et par meter bort og fant nye bær. Slik fortsatte de flere meter opp over veien. Flakset seg over til andre side av veien. Så fortsatte de bærplukkinga. Her var det et og annet motiv å ta med seg.
Vi fortsatte inn over fjellet. Fulgte stien mot Sørbekksætra. Lot stiene føre oss inn på nakne fjell, slynget seg mellom koller og opp over små koller. Fargene sprakte der som nede i lia. brøt av og gikk stilaust inn over. Flere av bjørkene var blåst bare for lauv, samtidig var det fler med fargesprakende balder på. Det var bare å glede seg over solvarmen, og det å gå i kortarmet ullgenser.
Inne ved Sørvatna støkket vi 3 ryper. De ventet på snøen, de var blitt spraglete i fjærdrakta. De dro bakover for oss, ville ikke opp mot stien fra Svartvikfjellet mot Surtind. Nei, de søkte ikke mot folk nei. Vi slo inn på stien mot Fjellvatnet. Passerte Surtind. Der var det folk fra hyttene på Sørbekksætra.

Vi fant oss et passende sted å lage et kaffebål og raste. En litt kjølig sørvind førte til behov for fleecegenser og vindtett jakke.
Derfra var det stilaust mellom Skjenungsvatn og Tinnsjøen, før vi rundet ned til Slasætra igjen. Slentret ned veien til bilen og trillet ned til Trytebu igjen. Her nede var det folketom igjen. Kun oss to og naturen rundt oss. Igjen kom blåtimen, Vi gikk inn, kjente at kulda krøp inn, temperaturen ute sank og dags for å fyre i ommen.

Søndann opprant med sol, skyer og samme temperatur. Vi valgte å surre rundt Trytebu, hadde funnet frem bærspann og rensket omkring koiene alt av tyttebær og blåbær.

En god helg i i Vassfaret med kjæresten, fullt av fargesprakende inntrykk og ro i sjela!