Høstregnet

Nå skal vi ikke klage over helgeskøttet som var, joda det regnet, men ikke verre enn at vi tørket opp. Det var med litt spenning vi tok til med turen nedover Strøsvegen. Det var først etter kjettingbommen det kunne være ... ja ..  hva ville møte oss.
Første bekken under veien hadde nok gått over veien og vasket ut litt grus. Men ikke ille. Lengre nede i svingen der det hadde gravd sist det var styrtregn, var det ingen skader. Nede ved parkeringen, del vil si rett ovenfor, der det er stikkrenne under veien, der hadde vannet gått over. Stikkrenna var åpen så det var nok mengden av vann. Noe utvasket og litt renneskader var det. Kunne sikkert fortjent et lass grus, og overkommelig for de fleste biler som det er.
Nå det var vel ikke så ille, da vi kom ned til Trytebu så vi at kloppen var vekk. Ja vekk, alle deler var vasket ut. Vi samlet det vi fant og først lørdann fant vi de siste delene, 70 meter nedenfor kloppen. Skåla stod på plass og vannet hadde stått til oppunder gulvet. Godt jeg har kabbet opp skåla 15 cm, det var nok til å holde den tørr på gulvet denne gangen også.
Lørdann var grå og under frokosten kom det noen skurer. Vi pakket en enkel sekk, Jean Niklas og jeg. Vi tok turen mot Grunntjerna, fisket ved utosen av øvre. Det var på en god steikefisk, og den slo seg av inne ved land. Catch and release!
JN hadde gitt beskjed om at det var greit med langtur, så da lot vi leie gå over mølleveien, Mikkelsplassen, opp til Fjellvatnet. Vi lagde oss en grei lunsj der, og jaggu kom regnet igjen. Vi fulgte blåstien over til Slasætra før vi slapp oss ned veien til oss sjøl igjen. 18 km og 550 høydemeter ble det. Sannelig var det en som slumret litt på sofaen før middag!
Hvordan var det så å gå? Akkurat som det var noe spørsmål. Odd Nordstoga snakker om "kunsten å gå". Det er jo noe med det, dog så var det mer det med støvlene. Hadde tatt med meg de siste lette hiking-støvlene. Var dette noe for Vassfaret og vått føre. Brukte dem i Juvet så de fungerer ok, dog vanntette? Tja, kan jo ikke si en ble imponert før i sommer. Og vannet trakk raskt inn. Kjente vannet trakk inn og gjorde sokkene våte. Ullsokker, ikke tilfeldig nei. Det var ikke noe problem, men det ble kjølig der ned. Så ved Øvre Grunntjern ble det litt kalt, tærne badet i vann. Det bedret seg da vi gikk opp lia til Fjellvatnet. Da var det varmt der nede i støvlene, og under lunsjen forsvant varmen igjen. Med litt fisking hjalp det ikke. Med kalde tær og kalt vann nede i støvlene ble det godt å komme i gang med hjemturen. Etter Slafjell var varmen godt på plass og der det var myr var det jo bare å la det stå til. Myrvann ble skiftet ut og det er noe med følelsen av at varmen skiftes ut med kald vann igjen. Godt det var tørk opp under taket.