Stutt Påske i Vassfaret

Påsken var tidlig i år, og været gav dårlige forhåpninger om ski- og snøføret nede i dalen.Plan for påsken hadde vi ikke, kun noen tanker om det vi kunne gjøre. Så kom en torsdag med snø så det holdt i Gjerdrum. Planen ble en kortere tur inn i Vassfaret.
Inn kom vi på tirsdann etter ditto ærend. Skare og litt tørr snø møtte oss. 0 grader og ganske klart vær. Vi fikk en lett tur ned på valdressida denne gangen. Ned gjennom skogen var det passe greit, dog lite snø enkelte steder.
God rolig kveld med stigende temperatur inne.
Denne turen hadde vi med Vesla, bikkja til en av våre sønner. Hun fikk løpe fritt det meste av helgen. Det var noe hun satte pris på og sannelig ble hun rolig på kvelden.
Lørdann opprant med sol, plussgrader og god nordavind. I all vår enkelthet tok vi vannveien nedover. Skyer kom og gikk, elva var å gå på noen steder. I år var det en mangel på snøbruer og vi måtte inn i skogen flere steder. I enkelhet gled vi langs bredden ned til Dreparhølen. Der inntok vi dagens lange pause. Da sola virkelig slo gjennom fyrte vi bål og nøt sola. Vi satt i le ned mot hølen, og landskapet gav mer enn nok ly. Nordavinden dro over oss, og vi kunne lytte til elvas klukking og suset av vind i trekronene.
Vi passerte høgstedag og dro oss oppover dalen igjen. Da kjente vi hvordan nordavinden iste i ansiktet og dro i klærne. Joda det var surt å gå over Suluvatnet. Det vart  gøtt å sitte i sønnaveggen med sola de vi kom opp att. Mens vi satt der kom koienaboene. Ellng har leid ut Søsterhjemmet til en familie fra Nesbyen. Vi fikk en prat med dem før de startet med sitt. Vesla fikk hilse på bikkjene Thomas og Cæsar.
Sola var på vei ned bak Gørrbuflagin og det var dags for å trekke inn. N fant en bok, mens jeg tok fram fotoapparatet. Tok turen opp mot Høgfosssen for å se etter motiver og kanskje et glimt av fossekallen. Har sett den i elvestykket før. Nokon motiv var det, av isformer.

Natta kom sigende inn,månen skinte gjennom et tynt slør av skyer. Stjernene funklet over himmelen. Kulda krøp ned dalsidene og snøen frøs til en har skorpe. Gørrbuflagin lyste i skinnet fra månen, en magisk stemning seg inn over dalen. Du hørte kattugla hukre, langt borte skrek en rev. Så vart det stille igjen. Småfugler og andre dyr lukket øynene og gle inn i søvnen igjen. Det var ikke deres bane denne natten.

Dagen etter var været som dagen føre. Minus 5 på morran, sol og vind fra nord. Vi tok trugene fatt, og i pulken lå ved til et langtbrennende bål. Vi gi samme rute som jeg gikk kvelden føre. Så der nede ved elva, der den svingte mot øst, ble vi var en fugl i elveleie. Svart og hvit i brystet. Den fløy et lite stykke og forsvant ned bak noen snøvoller i elva. Vi fortsatte oppover og der var den igjen. Så var de to. de holdt seg foran oss er godt stykke før de forsvant bak oss. Fossekallen var i elva. Ikke i går, men i dag.
Vi rigget oss til en plass ved elva. Holdt oss i ro der. Kjente sola brenne i ansiktet og nordavinden suse i tretoppene på andre siden av elva. En lun plass vi unne nyte dagen ut.
Mens vi holdt oss i ro ble N var en bevegelse på andre sia av elva. Jeg fikk et blikk på den. En mink for opp langs bredden og inn i muren på toppen av fossen. Jada, mink, og det var andre gang vi har sett den langsmed elva. Spora har vi sett flere ganger. Se minken og ikke minst alt av revespor i øvre del av Vassfaret. Tøft for småviltet å yngle. Er nok for mye mink, rev og mår i dalen til at storfugl og orrfugl kan bli mange. Skulle ordnet med systematisk fangst av de tre smårovviltet et år eller to. Får høre med grunneierne igjen.
Så med ett var fossekallen i elva igjen. Den pludret og vadet der i elva foran oss. Frem og tilbake, poserte på en stein, så en annen, skiftet linse, satte på en teleconverter og da ble det rom for ett bilde eller to. Takk for noen flotte øyeblikk til den vesle nasjonalfuglen vår!