Isen på Skasen lå fortsatt. Løsnet fra land og grå i leten. Den var ikke trygg mer. Å komme ut på var ikke mulig mer. Eneste som kunne komme ut på var ender, mink og orrfugl. Ikke en isfisker å se, merkelig!
Hørte suset i trærne, det tok til å blåse opp. Det ble slik at vannet langs land kruset seg. Det var nordavinden som kom. Den stod på gjennom dagen. Vi drev på ved hytte og i skogen. Det var først på eftan at vi fikk blikk for det som hendte nede ved bredden av Skasen.
Vinden hadde fått sig i isen, langsomt hadde den satt seg i bevegelse. Det var ikke lenger åpent vann mellom isen og bredden. Vinden hadde presset isen inn til bredden. Isen presset langsomt mot skjæret. Den ble presset opp på skjæret, brettet seg over, knustes og gle tilbake. Ny is presset på og det knustes, ble skrudd opp. Flyttet på stein på stein, endret bredden og fortsatte å presse på.
Ved "Nådens ende", odden der gamle fru Wiel orket å gå til, samlet isen seg. Det var der "skruisen" fikk boltre seg.
Morsomt å se igjen og og fantastiske isformasjoner.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar