Inn der ulven finns!

Vinteren kom i år som i fjor. Da er veien lang inn til det indre av Vassfaret. Da er det jo greit å ha tilgang til en hytte med måkt vei helt fram. Lange reiseveien er det heller ikke. Det går mot øst og inn i ulvensrike. Det å ligge inne på Finnskogen gir mulighet til å snuble over spor av ulv. Det eneste vi har sett før er spor og jeg har hørt konserten en kveldstid.

De to turene vi har hatt østover har vært preget av ro og å slippe unna dagens mas. Med andre ord vi har latt tide seile sin egen sjø. Stått opp når det passet, ete lang frokost og ikke minst brukt muligheten til å skli rundt på ski i nærområdet.

Spor har vi sett, men dyt nei. Spor av elg, rev, hara og mår har vi krysset. Ut på isen kan vi vel anta at spor av ulv ble krysset. Det gikk to tre "band" av spor fra øst mot vest. Isnødd så du kunne ikke se avtrykket. Det lå nå tettpakket og hard snø i spora. Sporrekkene gikk strakt over isen. Ikke som revens svinsing hit og dit. Nåvel, det er kanskje bare eget ønske om å komme tett på de store rovdyra som skaper trua om spora. 

Det å få dette lille øyeblikket av distanse til hverdagen var godt. Da kunne vi tråkke til for en ny uke. Vet jo at det blir flere turer ut over vinteren. Det er noe å se frem til. Det blir både alene, med andre folk og de nære.

La turåret komme og jeg skal ta i mot hver en tur med takk!