Vassfaret rundt

16.3

Jeg hadde lagt meg en plan. Solotur Vassfaret rundt. Startdagen ble 16. mars og jeg fikk starten fra Buvatnet under Bukollen. Jeg starta opp Nautskardfjellet til Steinkollsætri. Stigningen er ganske god. Starten er på 460 moh og når du endelig når snaufjellet er du på 1000 moh. Det gjør du unna på 5 km og med pulk for en ukes tur merker du at det stiger. Det er jo slik at du tar tida til hjelp. Det nytter ikke tru du kan fly lia opp. Turen opp til Steinkollsætri går longt og fredlig. Skremmer ut en orrhane oppunder sætervollen. Det er fra sætra og opp til snaufjellet utfordringa kom. Der var det ingen vei eller godt spor å gå seg opp i. Du fikk bjørke - og granskauen som vei. Det ble pulkvelt og snirkling frem og tilbake inntil..... Ja, jeg fant en god glenne å trekke meg opp. Eneste var at den var trang og gikk opp brattene. Løft og skyv var det som fungerte og jeg kom meg opp.

Da jeg sto vel oppe på flatene og jeg kunne trekke meg innover mot Prestegardstjenna fikk jeg første gode kjenning med reinsdyra. De sto oppe i Nautskardfjellet og beita. Jeg hadde som mål å komme meg inn på Storrustefjellet samme dagen så jeg trakk videre inniver. Det mørknet og jeg la meg tl ved tjenna i sørfoten av Storrustefjellet. Rett før det hadde jeg gleden av å telle en reinsflokk på 120 - 140 dyr.

Undelig hvordan de blir når du er ute og bruker kroppen. Etter mat og det var mørkt ute sovnet en som en stein. Klokka var kun åtte halv ni, men hva gjør vel det?

17.3

Dagen etter var målet å gå seg over Ørneflag og Sørbølfjellet. Skulle ligge under Pukla. Det blåste litt om morran, men ikke ille. Helt naturlig å ha på jakke og trakk og på vindbuksa. Leia gikk over Fisketjørnet og videre over høgdene mot Ørneflag. Vinden økte på og snøen begynte å føyke. Det gjorde ikke noe og på vei opp over haugene skremte jeg opp to ryper. Men der oppe på toppen ble det surt, og ned til flatene før Ørneflag kjente jeg vinden rive i kroppen. Jeg sto der nede på flata i ly av en stein og vurderte.

Men som bildet viser var vinden så kraftig at det var ikke noe å leke med. Når snøføyka står høgt til værs var det kun en trygg vei videre, ned i Bogen og videre innover i Vassfardalen med seg. Fram fra steinen og ut i vinden. Den var nær ved å dra meg over ende et par ganger og med vinden midt i mot var det lett å se at å trekke ned av fjellet var eneste rette. Å stå i sola og ly av Storekrakhytta ble livet langt lettere. Videre nedover i gjennom Bogen og på skråss mot Aurdalsdammen. Sola steikte og livet var herlig!

18.3

Våknet i 6 tida av at det var noe som gikk i skaren utafor teltveggen. Ser ut og ser at noe krysser skogsbil veien. Ser lite uten briller, og slumrer videre. Våkner igjen av samme lyder i 8 tida. Setter meg opp, trekker ned glidlåsen og hører det buldrer utafor. Hovr mange rein som hadde stått der veit jeg ikke, men de nærmeste var på 10 meter. Det var start på dagen det!

Vinden hadde løyet og sola krøp opp i øst. Nok en vakker dag med mye sol og god tur. Rusla inn til Hallingtjern, før jeg tok vegen opp til Veneli. Ja, jeg sier opp til Veneli.

Ikke like mange høydemetre i dag som mandann, men det ble vel 450 meter i dag og. Fra Veneli og mot Domfet kan du velge skiløypa via Rudfjellsætri. Det ble den enkle for å hente seg inn nokre av det tapte da jeg måtte ned i dalen.

Etter Raudfjellsætri kommer du opp på Likkistefjellet. Det er en plass alle bør ta seg en tu opp på i klarvær. Du har fritt utsyn til hele Vassfardalen. Du står i "knekken" og kan se alt som er verdt å se.

Her ser du nordover. Til venstre har du Bringen og den hvite flaten i dalen er Suluvatnet og bak den Tryttjernsåsen.

Turen gikk videre til Domfet og overnattinga ved Brennatten ble forflyttet til Jutulfoten.

19.3

Nå var det dags for den mest usikre delen av ruta. Jeg gikk meg nordover til Sandvatnet og Kråkehaugen. Ved alle en gammel sæter har det komme opp hytter. Kråkehaugen virker som en god plass der den ligger sydvendt ved Sandvatnet. Derfra gikk jeg skauleis nordetter. Kom innom Nordre Oddevatnet, før lunsj ble spist på Brenthol. Fra Brenthol gikk det videre skauleis over Hellervassfjellet og til Nystølen. Neste var Løken og så var planen å finne en passende overnattingssted der nord for Strøen.

Nåvell, det lokket med en natt inne på senga i Trytebu. Da fortsatte jeg til Reset. Satset på Strøsvegen ned. Feller av og med blanke ski og pulk gikk det faderlig fort ned til Strøsdammen. Selv ikke med bil ville du hold den farten nedetter veien. Da jeg låste meg inn på Trytebu var det drøye 33 km med pulk frigang i terrenget.

20.3

Hviledag i hytteveggen. Det vart en god omvei i går. Kunne gått fra Domfet og straka vegen til Tryttjernsvelta på 5,5 km og så lag jeg veien nordom Strøen!

21.3

Startet tidlig denne dagen. Skulle opp til Slasætra og videre over Surtind, Sæterknatten og ut på Manfjellet. Opp til Slasætra gikk det lett og greit. Veien er kjent og kartet var i sekken. Nå var det kun kjente områder å gå i. Krysset meg over Tinnsjøen og bort til Kroktjernet før jeg gikk sønna for Surtind. Derfra var jeg utom Brennkollen før jeg slapp meg ned til Storaustetjern. Slo følge med en av lærerne på Vassfaret leirskole opp til Sæterknatten, før jeg bendte av og fulgte høyden ut over Manfjellet. Gikk meg over til Langtjernet og over til Storbekkseilen og Buskerudfjellet. Fant ut at det var greit å gå ned til Nedre Sauetjern for å rigge seg til siste nattelegre der. Var der i god tid så det ble godt med tid til å sitte i buveggen og lese og nyte sola.

23.3

Våkner av at teltet rister i vinden. Nå har det blås opp at. Litt snø har det kommet og for det trenger seg på. Noe snø har presset seg inn av luftelukene. Her er noe blitt vått. Har er det å stålsette seg og hold ut ei stund til. Når jeg endelig står opp så er primusmotor lite samarbeidsvillig så vannet blir bare lunka. Underlig er det. Dette er siste morran på tur. Er ikke så nøye i dag. Dårlig frokost blir det og. Havragrøt for 7 dag på rad frister ikke. Det blir litt saltpølse og oppbrudd i passe tid. Går nordover over den siste fjellbrinken før skogen og veien ned til bygda. Til høyre for meg kommer Onsknatten fram og jeg kan la ski løpe pent og rolig ned skogsbilveien. Finni meg en vei som ender under Hedals kjerka og det blir en tur opp jordet, gjennom kirkegården så er jeg fremme. Nå kan skyssen bare komme og hente meg!

En herlig uke med lange dager i solfylt fjell. Godt det og det burde man har mer av!

Spørs hvor neste langtur skal gå?