Sjelsår og alder

Overskriften kunne like gjerne vært reservedelsalderen. Vel, det skal jeg komme tilbake til litt senere. Det det igjen handler om er å komme seg ut i freden og roen. Når arbeidsdagen blir 12 og 14 timer kan en med god samvittighet rømme unna og få fred.

Forrige helg hadde jeg med gutta opp hit i elvedalen. Solpå lørdann. En tur ned mot Øvre Grunntjern ble det, med bål og grilling ute. Det funker med unger, selv om de har blitt 18. Det er likefullt noe eget ved å kunne være helt på egen kjøl. Ingen til å mase om det ene eller det andre. Kun deg selv, stillheten, kulda og kunne stå på ski dit du vil.

Lørdann dette helgeskøttet var mild, men med snø i været. Det snødde jamt te utpå eftan. Jeg for nå ut på ski. Tenkte meg inn til Hallingtjern og opp mot Sørbølfjellet. Føre var tungt. Snøen var tung å brøyte løype i. Det var snøtt nok skimten av spora fra helga før. Elva hadde løka se, slik at en kunne ikke benytte vannveien helt ut til Grunntjenna. Det gikk nå godt unna og ved Nevlingen gikk jeg ut på ved båthuset til Vassfarplassen. Der ble føret tungt. Du søkte dypt i og jaggu var det overvann også. Jeg valgte å passer innosen litt oppe i elva for å væra trygg. Fortsatte langs med bredden mot Hallingtjern. Det er her sjels år og alder kommer inn. Itte je, men ...

Skia slapp støvlen og der geipte støvlen til meg så det holdt. Sålen var løsna til midt under foten og gapte med kjeften full av snø. Der sto jeg med 8 km til Tryttjernsvelta og yttligere 7 km til bilen. Var det folk rundt om? Nei, .... Da er rådyra gode osv. Det var kun å ta vendreisen. Støvlen lot seg bruke, renset for snø og inni rottefella. Lunsjen ble med ski på beina og så uppåt til Velta. Ein less itte våle at støvla var sund.

Jaja, utstyret holder en alder på 20 år + så det har sett sine beste dager. Det er nå godt at det er utstyret som er ved sjelsår og alder og skiftes ut. Han som eig sakene holder fortsatt mål og trenger ikke reservedeler :-]. Neste veke blir det Vassfaret rundt.

Godt var det å komme i hus, legge seg på brisken, slumre, skrive i turboka og roe kropp og sjel.

Søndann opprant med snø igjen. Alle spora fra dagen i forveien var snødd i og den hvite kappen var hel igjen. Å legge veien opp til Slasætra og gå skauleis til Godvatnet var ikke tilrådelig i dag. Både støvler og tåke sa nei. Tåka og været var tett, en kunne itte se Bringen. Det ble veien ut at.