Inn på Romeriksåsene

 Forrige helg overtok I&S hytta på Finnskogen. Siste uke i ferien kunne bli både det ene og det andre. Med å passe Vesla ble det til en uke med hjemme som base og turer ut derfra. Det har ført til noen forskjellige runder. 

Vi tok en enkel på søndagen. Det ble en liten test på hvordan knær og akillessene ville oppføre seg. N hadde "gått på tryne" på en løpetur og skadet knærne. Selv har jeg løpt på meg en betennelse i akillessenen. Da må en prøve ut litt forsiktig etter slike små uhell og også lite gå/løpe aktivitet i ferien. Vi gikk da tur over til Ringdalsveien. Ikke den lengste turen, du merker du går i motbakke i starten og så bølger det opp og ned inn til Ringdalsveien. Det mest spennende ble vel at vi kom inn over den lengste og første stigningen. Midt over stien lå en hoggorm. Vesla spaserte lett over og hoggormen lå som en grein der. Litt slapp i reaksjonene og lite interessert i å flytte seg. OM den var kald av været eller akkurat gått inn i "anakonda-timen" skal vi ikke mene noe om. Den krøp inn i lyngen da jeg pirket litt i den med en grein. 

Dagen etter tok vi bilen til Kogstadvangen og gikk derfra. Da gikk vi sti til Årstadvangen og videre inn til Gjerigjermenningen. Fulgte stien og var innom Myrgruvefossen, der "konsta" startet. For de som ikke vet hva "konsta" er så var det en ordning for å overføre kraft fra fossen til Dalsgruva. Hensikten med "Konsta" var at kraften skulle bidra til å pumpe den 120 meter dype gruven tom for vann. Gruvebakkene ligger ca 2 kilometer unna slik at det var et stykke vei å sikre kraftoverføringen til gruvene. PÅ Gjerigjermenningen var det kaffe og litt fra muleposen før vi tok veien ned igjen. Da ble det en liten runde. Lite folk i marka selv om mvi møtte på noen. 

Så var det et par rolige dager før vi tok turen ut fra Sjonken. Da var det opp til Rondane stien og så fulgte vi den innover på åsen. Vi var innom dammen på Bjertnessjøen før vi fortsatte stien til Bjertnessetra. Videre fulgte vi stien mot Råbjørn. Etter hvert delte stien seg og vi fulgte vestre spor mot Vestre Råbjørn, Vi hadde ingen plan om å gå oss helt inn til Råbjørn, var lite mat i sekken, så vi skulle stoppe ved en av veiene som stien krysset, før vi vendte nedover veiene. Stien vi fulgte var lite gått, kanskje vi var første i år. Den er blåmerket. Det var nå greit å gå og vi passerte noen fine plasser. Mye plantet granskog = granplantasje. Det er ikke like tiltrekkende. Så fulgte vi veien nedover og til bilen. 

Nede ved Sjonken var noen molter i ferd med å modnes, sikkert plukket nå. Det var tydelig at de trengte en uke eller så til før de er plukkemodne. 

Fra der vi bor og hele Romeriksåsen kan du se dem. Det er når du ser østover mot O-dalenm du ser dem på åsen. Der har vindmølleparken O-dal Vind kommet opp. Der står det 34 vindmøller og skal produsere fornybar energi. Dette i alt det grønne skiftet. Det grønne skiftet der vi skal elektrifisere alt omkring oss. Det skal også skapes ny industri i det grønne skiftet. Det er flott med ny industri. Det er dog et stort paradoks med det. Det paradokset er at vi skal ha et grønt skiftet der vi skal ha ny industri. Den nye industrien krever mer strøm = energi. Da skal de bygges ut mer fornybar energi i vassdrag og vindkraft. Andre steder har de solcelleparker. Vet ikke om det er bedre. Hva er det dette gjør med naturen omkring oss?

Jeg mener å se at i det grønne skoftet er det mulig å bygge ned mer natur omkring oss mennesker. Nedbygging av naturen er en kritisk faktor for menneskehetens egen overlevelse og ikke minst alt viltlevende. Hva gjør nedbyggingen med økosystemer mm. Det er ubesvarte spørsmål og det kan avventes av beslutningstakerne så lenge det kan skrives "Det grønne skiftet". Det grønne skiftet helliggjør virkemidlene slik at en kan bare ture frem og bygge ned og rasere den rest av fri og vill natur vi har omkring oss.  Da blir det grønne skiftet lite grønt i mine øyne!

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!

Summertime!

 Sommertid er det samme som å ha tid for turer osv. Vel kanskje ikke bare turer. I forrige innlegg nevnte jeg et restaureringsprosjekt av badstua. Det kan en jo si at ikke var over ved forrige skrivelse. Det har medført videre arbeid gjennom sommerferien. En uke med barnebarn på hytta gav lite rom for å gjøre noe særlig på badstu-prosjektet. Så da de dro ble det fart i sakene og lite tid for annet. Kan faktisk på 3 uker ikke si at vi har gått i skogen overhode. Eneste var litt i nærområdet, men ikke mer enn halvannen kilometer eller så. Eneste større adspredelsene var to turer med kajakken. Det er jo ikke dumt da det var lite rom for annet. 

Tilbake i Vassfaret

Mai og deler av juni har gått fort. Noen snakker om lønnsoppgjøret som vårens vakreste eventyr, andre Holmenkollstafetten ol. Selv har jeg drevet med et reperasjonsprosjekt på Finnskogen, og det har slik sett tatt det meste av tiden. Eneste er nok noen få bilder av fugl på foringstreet. Det er jo i seg selv ikke det verste en kan få til i travle tider. 

SÅ hadde jeg lovet en tut til far min. I forbindelse med hans 85 års dag og litt ble det til en liten "bucket list" som skulle fylles. Listen var både seriøs og mindre seriøs. Derfor var kanskje dette det viktigste for året. En fisketur for han som går i sitt 87-ende år. Da ble det å finne et sted en er kjent, kan ordne husvære og fiske på en grei måte. Da valgte vi Fønhuskoia og Strøen. Helg ble avsatt og jeg måtte bare organisere litt av det ene og det andre. Vi bestilte overnatting på forhånd. Fiskekort er greit nok, så var det det å sikre at en med sviktende knær skulle kunne komme helt inn til hytta uten å måtte gå i ulendt sti eller terreng. Det er ikke fatter'ns sterke side mer. 

Etter en del telefoner og e-poster fikk vi ordnet oss slik at det ble tillatelse til å kjøre helt inn til Fønhuskoia og lån av båt. Det er bare å takke og bukke til vennligstilte hedølinger. 

Vi kom inn på fredagen og rigget oss til. Lørdagsmorgen dro vi bort til der måten skulle ligge. Alt etter oppskrift og avtale. Vi fikk plassert høvdingen på bakre tofte med slikstanga i hånda, to stykk barnebarn på neste tofte, med ansiktet mot høvdingen og selv ble jeg ansett å være roer. Ut på Strøen kom vi. Det blåst godt fra vest slik at det var best å ro langs vestsiden fra Strøsdammen og mot der Strøen knekker mot vest. Tanken vart at vi skulle opp mot vestenden av Strøen også. Så var det å få både ro og fiske til å gå sin gang. Vi kom til knekken på Strøen og det å ta seg vestover kunne vi lett glemme, tross alt gikk Strøen hvit og da er det krevende å ro i motvinden. Vi gikk tversover til innunder der det går opp til Kviturdhiet. Så krysset vi tilbake. Fisken uteble. Så var det på ny inn mot Strøsdammen og så ut langs landet i vst. Da litt nærmere land og så satt den første. Den gikk på en grønn gild sluk. Da ble det byttet til andre farger på slukstengene. Det vil si det kom på to ulike "tasmanian devil". Det gjorde susen sin det. Da vi kom mot knekken på ny så var det fisk på flere enn en. Vi landet 5 fisk på kort tid, og en fikk gå, den var litt liten. 

Vi gikk over til Fønhuskoia og tok lunsjen inne. Deretter ut igejn for å ro mer. SKall innrømme at jeg etter hvert kjente det i hender og ræv, at jeg var roer. Tofta av tre fjæret lite. Om med roing i kraftig vind må du ta i. Det ble en øm ræv og nevene holdt stand.

Vi dro ut og over til knekken på Strøen,. vinden løyet litt så da var prosjekt vestover i gang. Vel, vindstille var det ikke og vi holdt på under berga ved Venedokk og mot Brenna. Seint gikk det og fisk var det svakt med. Vinden stilnet helt omtrent da vi kom under Brenna. Da var det mulig å gå helt til Meen. Vel det blåste opp igjen og det med kraftig vind fra vest. Vi la om kursen og seilte mot øst. Det var ikke mange åretakene jeg tok, vi ble drevet av vinden med god fart. Jeg måtte styre og bremse slik at vi hadde en fornuftig måte å ta bølgene på. Omtrent ved Langodden fikk jeg manøvrert oss på tvers av Strøen og inn i smulere farvann. Vi la til land og låste båt der vi hadde lånt den kl 19. En lang dag på Strøen var over og vi hadde fått til det vi ønsket. Høvdingen hadde landet mest fisk og han var godt fornøyd med det. 

Middag på seine kvelden og i seng ved midtnatt. ,Søndagen ble brukt til å rydde oss ut før vi dro fra stedet. 

En god helg for de som fikk fisket og en øm ræv for han som rodde!

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!

På rette plasser uten hell

 Overskriften sier vel egentlig det meste. Planen var sammen med en kompis EB å ha en helg til å ligge på tiurleik. Vet av to plasser på Finnskogen og vi fikk prøvd begge plasser. Ene plassen er vest av Skasen, den andre øst av Skasen. Det er nok om plassene. 

Første kvelden rigget vi oss på førsteplassen. På vei mot plassen støkket vi en storfugl fra veikanten. Her var det fin og åpen furuskog. Tett ved et gransnar, eller gruppe som dem sier i trakten. Vi rigget oss og satt og pratet litt i skumringen. Da hørte vi at det landet en tiur i gruppa nedenfor oss. Stille som vi satt var det bare å vente. Det var noen knepp og noe saging nede i skogen. Vi lurte oss inn i fototeltene og la oss til for natten. Med de knepp og saging i kveldsøkta var vi spente på dagen etter. 

Sov sånn passe godt, vart og lyttet etter tiuren. Det var stille. Trana trompenterte som den skal på våren. Det ble spilt av orrfugl på to plasser i nærheten av oss. Tiuren lot vente på seg. Den rett og slett uteble. Vel da var det jo bare å akseptere den bomturen. Vi ruslet til bilen og lagde oss frokost i sola. Var lite annet å gjøre. Vi var bortom en av fellesettene mine og hentet inn kassa. Den skal modifiseres før den skal opp igjen. I området har jeg tatt 6 mår og det burde hjelpe skogsfuglen til å få frem flere kull til sommeren. 

Vi vurderte situasjonen og fant å flytte på oss. Hentet bilen og på vei dit møtte vi denne våryre karen, eller kanskje litt slappe. Ikke helt oppvarmet i alle lemmer enda.

På vei over til andre siden ble det en liten prat med kjentfolk. Fikk da vite at der vi hadde ligget var "spot on", og at det kun hadde vært en tiur på plassen i år. Kanskje litt lite for å få det helt store spillet den våren. Men neste år da!

Da var det rett å forsøke seg annet sted. Vi var innom hytta og pakket litt om. Tok med oss det vi trengte for en enkel middag ute og så der frokost. Vi la i vei, med litt forkortet gåstrekning. Parkerte bilen ved bommen. Var innom et annet felle sett for å bytte bildebrikke i viltkamera og så opp til plassen. Hadde ikke respons fra viltkameraet der opp så det var litt spennende. Gikk inn litt fra sørsiden. Vi stoppet opp og så ut over der hvert fall en tiur har sin faste plass. Snakket litt om teltplassering. Så mot selve sentrumet. Stusset. På den lille snøflekken lå den noe, det stemte bare ikke..... Dro opp kameraet, zoomet inn, fokus og dæven! ....... vred sekken av ryggen og gikk raskt ut på. Der lå det en tiur, strak ut og uten store skader. Lå i snøen og virket hel. 

Her ble snakket ja. Hva var det som kunne ha skjedd? vi funderte og lurte. Sjekket viltkameraet. Det var tomt for batterier så de ble byttet. Sjekket bilder og der en gang på morgenen 18. april hadde det vært en kamp om plassen. Hvem som var kongen på haugen. Selvfølgelig en dag der viltkameraet var til dugget/rimet så det fikk ikke en dritt med seg. Det vi kunne se var at 17. april var det blank snø og en tiur som spradet rundt. 18 var det en som lå og en som spradet rundt på plassen. Ja. faktisk helt frem til 13 tiden på dagen hadde tiuren holdt seg der og spilt. Her var dedt en ny "cocky" konge på haugen. Ved gjennomsyn av bilder på viltkameraet i ettertid kan en se at haleviften viser andre tegninger før og etter 18. april. Dermed ny tiur i sentrum av leiken og en død. Det er vil ikke daglig at slikt skjer. Den som tok kvelden hadde en fullvekt på 4,8 kg, godt voksen.

Da var jo spenningen dertil stor for dagen etter. Vi satte opp fototeltene, ordnet oss inne, lagde vår middag. Posemat fra hhv Monsen og Gilde. Tikka masala mot lapskaus. Mon sen og Tikka Masala vant. Helt klart en pose med mye smak og du kjente at du spiste Tikke Masala. Lapskausen fra Gilde var blass i smaken. 

Natten og morgenen kom. At det var storfugl i terrenget var klart. To som kjempet og spilte bortenfor oss. En røy ble og observert. Eneste var at de var ikke på fotohold. De var litt annet sted enn i vårt synsfelt. Sett da de fløy rett over fototeltet til EB. Tiden gik og vi fikk ikke mer moro ut av den morgenen. En bedre treff, på rett plass, og kanskje med for dårlige forberedelser. Vi skriver det på det og at vi kke har ligget på den plassen mange nok ganger til å kjenne til hvor de spiller enda. Og neste år!!!

Viltkameraet bekrefter at vi har omtrent plassen inne. Så vi må forberede ved at det er fototelt som er opp før så fugla venner seg til at de står der.

At det er spennende og trivelig på tur med kompis og opplevelser å hente kan en ikke komme unna. Det er jo det som er bra med flere som er fotointeresserte. Vi kan gjøre dette sammen og ikke minst få opplevelser vi vi kan leve litt på i en hektisk hverdag der inne i bygryta. 

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!