Påske - den alle i Sør-Norge har omtalt som den beste i manns minne

Denne påsken har gått inn i historiebøkene som århundredes her i Sør-Norge. Det er ikke til å komme unna at det var en fantastisk Påske. Så er det spørsmål om det ikke er andre påsker som har vært gode. Vi kan ikke komme unna påsken i 2013. Den var også bra http://fjellkongen.blogspot.no/2013/04/ .
Nå det blir å se bakover og mimre. Det går an. Samtidig er det i morgen vi skal leve. Det som var i 2013 eller ett eller annet annet år får vi ikke forandret. Da må vi nyte det vi har i dag. Det er her vi er nå og da kan vi se bakover de dagene vi trenger noe godt å mimre over.

Denne månen hang over Skasen gjennom hele Påsken. Den vokste seg stor og så kom den tilslutt til vendepunktet. Fra ny til ne. Det er slik den går hver eneste Påske. Med den klare månen kom også kulda. Kulda samlet seg omkring 15 - 20 minus. Til Påske å være er det aldt, så var påsken tidlig og i år.

Dagene fulgte et greit mønster. Ut og lufte bikkjene vi hadde på utlån. Vi ventet med å gå ut til 10 - 11 tiden. Da var solen passe varm og temperaturen mer levlig. Enten var vi i solveggen eller ute på Skasen. Der var det mulig å gå hvor som helst. Egentlig i skogen også. Det sjekket vi aldri. Solen skapte en god har skorpe, - skare  - som holdt seg gjennom dagen.
Vesla og Fersken var med hver gang De fikk 8 - 11 km i beina. For en liten hund jf bildet, var nok turene enuendelighet av hvitt uten mulighet til å se enden på turen. Kan ikke komme unna at det å legge seg på isen føre til en litt annen opplevelse av isflaten.
Det var bålkaffe, sjokolade og appelsin på dagen. Det hører jo med i en hver påske. Hvor mange instagram- og fb-bilder har ikke vært lagt ut med dette motivet? La det ut selv også. Alle håper på mange "likes". Ikke at alle får like mange og blir skuffet av det. Dog det er begrenset hvor morsomt det er å klikke "lik" på et bilde lik det andre bare fordi en bekjent har tatt et bilde som var enormt likt ditt eget.
Da er det langt bedre å forsøke å ta bilder som er annerledes. Ikke det at det som er vedlagt her et så fantastisk.
 Se litt ekstra på bildet. Hva sitter de på og hvor høyt henger de? Bildet ble tatt på en av våre skliturer over isen på Skasen. Det laget seg slik at de bare kom seg opp i høyden og der hang de. Kan sannelig lure på om naturlovene er opphevet eller så ser du poenget når du studerer bildet.

Det er jo slik at vi er i ulveland. Det gode gamle Rotnareviret er opplæst. Nærmeste kjente er Flisdalen lengre nord, eller Kochonka og Skugghöjden. Begge siste grenserevir der kanskje Kochonka streifer inn mot våre trakter. Såmener de det er et revirhevdende par på Gressmark. Det er på norsk side og litt sør for oss.

Da er spor som dette av interesse. Ikke for det, det er noen som mener det er spor av gaupe. Har du meninger om det legg inn en kommentar under her. Dette fantvi på vestsiden og der er det endel rådyr og det er jo gaupemat så hvorfor ikke?

Lenger nede hher ser du en av de mange ulike vi hadde i foringstreet. Det var både spettmeis, flaggspett, kjøøtmeis, blåmeis, granmeid og som denne grønnsisik. 
 Uansett om det var den ene eller andre typen påske så kan vi hvertfall si at det var en deilg påske uten for mye mas og styr.
Ha en god uke og snart kommer sommeren. Det tar bare et par uker å smelte unna de 60  - 70 cm med snø som ligger i hagen.

3 på rad

Etter to helger i Vassfaret var det Finnskogen som lokket. Meldingen var sol i to dager og da for vi dit.
Det er jo alltids mulig å skrive om hvor langt vi gikk osv, men ......
Det var en helg med nysnø, 20 - 25 cm lå over alt. Det var absolutt godt grunnlag for å gå over alt. Med 2 lånebikkjer var det noen begrensninger. Stutte bein i 20 cm snø er ikke å anbefale. En liten chihuahua er ikke skapt for slike snøforhold.

Vi la turen ut på Skasen, tanken var å gå om Grinderholmen og kanskje sjekke ut den. Leng siden vi har vært der, og går med tanker om å lage til en gapahuk der ute.

Vi gikk omtrent prarallelt med land til Nådens ende. Derfra vinklet vi ut over Skasen. Det var litt å tråkke løype i så det gikk sånn passe fort. Litt ut på der så registrerte vi at det var et riss i snøen. Hmm..... Riss i snøen var jo merkelig. Isen har vi sjekket tidligere og den var minst 40 cm. Gikk noen skritt til og ...... Skyggene i risset endret seg, det var en jevn bevegelse og risset økte. Det ble litt underlig under skia, dermed var det vann under skia og vått og ..... Fristlsen om å gå videre endret seg brått der vi stod 200 meter fra land. Rådslagning var det nok ikke, vi snudde rundt og gikk tilbake i samme spor. Detvirket som om det var et felt som var med overvann eller en råk i nærheten.
Kunne ikke minnes at det skulle være noe der. Nord om Ølneset er det alltid usikker is, ved Kista er det også utrygg is. Nord for Grinderholmen like så. I sundet mellom Grinderholmen og land er det nesten alltid noe åpent vann. Øst for Grinderholmen er det også et oppkomme og tidvis tynn is og kaldt vann om sommeren. Men ikke der vi gikk nå. Fikk høre med den eldre garde om erfaringer fra tidligere.

Før på året hadde vi opplevd at det var overvann etter mildvær og at isen bygget seg opp både undenfra og ved regn, nedsmelting av snø ovenfra.

Fikk så være vi tråkket løpyer der det var greit å gå forøvrig og brukte tiden ute. En behhalig helg uten de store og lange toppturene. Toppturer på Finnskogen har et begrenset potensiale uansett!

2 på rad

Etter en helg i Vassfaret så blei det en til rett på. Detr var meldt grått på Romerike og Finnskogen. Søndagen var blå himmel og sol i Vassfaret. Da dro vi dit sola var. Det var kommet nye 15 cm med snø. Da var det å brøyte spor ned. ok leia over Trytetjernsvelta. Å krysse elva var ikke no problem med pulk. Snøbroene bar mer enn godt nok enda. Det er noe eget med stjernehimmelen, stearinlys og stillhet.
Lørdags morra startet med gryende lys over Gørrbuflagin. Først svakt stigende med oransjørdt skjær, så taper fargene seg og det lyser opp. Solen skinner i snøen og da lyser veggen opp, og etter som sola stiger blir slyet i flagin kraftigere og kraftigere. Så var gradestokken nede på -19. Vi la i omen litt ekstra og lot varmen komme i rommet før vi tok frokosten.

Vi la veien ned elva. Det var bare å ta tak i en dag i ren nytelse. Trakk med oss pulken og ved. Da slapp vi å leite på de stedene alle andre telter om sommeren. Godet er at du vet det er god ved og at tiden for å få fyrt kaffebålet blir kort. Vi gikk opp skispora fra forrig helg. Det var lett å gå i det gamle sporet. Det hadde tre pulker glidd og det var passe bredt og fast. Ute på Suluvatnet kom vi over et skutersopr og da gikk ferden enda lettere. Vi skrev oss inn i turboka ved Øvre Grunntjern før vi sto ned i alva forbi Mølla og ned til utosen på Nedre Grunntjern. Der kunne vi slå oss til ro, grave oss ned til bakken og lage en passe bosso i sola. Og der var vi. Reinsskinn i rygg og rumpe så var det ikke noe å mase for. Radio med 5-mila var livet lett å leve. Så meldte radioen at det ble dårlig med batteri. Da var det å sele på for å få innspurten på plattingen. Vi fikk sola over Bringen i innspurten med kakao i hånda. Tommel opp for slike stunder.

Kulda kom krypende da sola forsvant. Lyset holdt seg lenge ute, og vi vandret inn i bøkenes verden, mens det durte svakt i ommen. Skumringstimen entret scenen og da kom krøp fotografen ut for en stund. Kulda krøp ned i dalen og temperaturen kom ned mot -20 igjen. Natta var stjerneklar denne kvelden og. Ut mot natta kom det noen skyer sigende.
Søndagen var det grått, sola gløttet gjennom skyene i perioder. Gradestokken viste -15. Ettersom dagen skred frem kom skyene og snøværet. Vi gikk opp til Strøsdammen midt på dagen og da var det ganske tett snødrev. Greit å dra da.
Helgeskøtte ble bra det med knall sol og ro i sjela!

Ei natt ute!

Februar var gått over i mars. Snøen hadde gitt seg. Det var hele to uker uten noe snø å snakke om. Det var lenge siden en hadde vært i Vassfaret. Sist gang plukket en molte. Nå var molteplantene gjemt under snø, spørsmålet var under hvor mye snø?
Jeg dro aleine innover. Det var brøytet til Strøsdammen for andre år på rad. Da er veien inn stutt, 2 og en halv kilometer er ingen ting. Pulk ble pakket og tilpasset en liten kort reise ned. Ditto utsyr ble med. En kan jo ikke unngå at det ble med litt ekstra når pulken er rommelig og ideer om utenatt er med en.
Pulkas hadde både tarp, telt, ekstra objektiver og ditto klær. Til og med en dunjakke hadde jeg dratt med meg.
Det var lett å gå seg inn. Det var kanskje 15 s\cm med snø oppe på et lag som bar. Da er det enkelt å ferdes rundt omkring. Mørket hadde senket seg over landskapet da jeg var inne. Her hadde det ikke vært noen på noen av hyttene siden snøen ankom. Det som var av tråkk rundt kioene var et par harestier. Det var bare å grave seg ned til dærene. Ca meter'n med snø. Har vært bort i mer snå i mars i Vassfaret.
Lørdann ble brukt til å finne igjen et fotostativ, sjekke litt omkring i nærområdet. Noen hadde satt benken på plattingen under østveggen. Den skulle tilbake og ja da ble det lunsj inne gitt.

Så var pulkas igjen pakket og da for ei natt ute. Det var mer enn nok av utstyr til en overnatting. Tror det kunne blitt opptil 4 - 5 lag med ullklær før skalljakker eller dunjakke. Halvparten ble ikke brukt selvfølgelig.
Da jeg dro nedover dalen ble jeg overrasket av folk. Tenk folk inni her i mars. Ikke oppgåtte spor, ingen skuterspor gjennom dalen og.... Og så dukket det opp tre stykk i skogen. Det viste seg at de var på vei fra Vassfarkoia til Fønhuskoia. Da hadde vi hjulpet hverandre, med å gå opp spor. De var kommet ned over Likkistefjell. De mente at ruta de hadde gått ikke var akkurat pulkvennlig. Jeg kunne følge det lenge. De kom fra den leia jeg skulle. Ett stykke opp i åsen, der sporet deres kryssa vegen, brøt jeg av. Tok den gamle vegen etter skogsmaskinene opp i åsen. Der bak den ene kolla, svingte jeg av og opp på kolla. Der er det en fin furukole som ikke en kjeft går over, vel elgen hadde vært der.
Rigget til med telt der oppe, var litt usikkert på om det ble et østadrag. Da var tarp vel luftig og telt bedre. Samlet ved for  lan og så kunne en kople helt ut.
mobilen var i flymodus, det er tross alt lite dekning i dalen. Så kunne jeg rigge til med kaffe på bål, enkel middag og roe helt ned. Begge nettene var det overskyet så fullmånen var godt gjemt bak dem. Da var det bare å suge til seg stillheten. Det er noe med det å være slik ute i stillheten. Ingen å snakke til, ingen stemmer som bryter stillheten, eneste kan være fugle og rev. Ikke et enda reveskrik i natta, perleuglas hukring var ikke å høre. Eneste var vel tiurvarsleren jeg hørte. Godt er det!
Da jeg vandret langs med elva dagen førså merket jeg meg at den hadde løka seg seint. De vandte overgangene var ikke der. Der vi henter vann var det ikke den kanten det normalt er. Det var en svak skråning ned og så var det elveisen en meter utover. Så klukket vannet forbi. Isen ut til elvevannet var faktisk bærende. Elva løker seg nok ikke heilt i år. Enkelte steder var det noe morsom å finne. Elva former sine skulpturer selv.
God tur til neste mann!