Vinter eller ......

En tidlig tur inn i Vassfaret. Mildt og merkelig vær i jula. Vind og varme. Ingen snø i lavlandet. Eneste snøfallet å snakke om var i november, og siden har det vært høst eller vår.  Fikk vite at Strøsvegen var strødd.
Så da ble det en rask tur inn ei natt og ut att. Trua på grei vei var god å ha. Kom ned Strøsvegen til der det tar av til Sandvika. Strøinga sluttet, litt flatt og så faller det videre mot Strøsdammen. Ikke bratt, litt svingete er vegen. Bil med vinterdekk uten pigg. Og der møtte en speilblank veg meg. Ikke grunn for å bremse eller annet. det var for seint. Bare å la bilen vandre oppe på isen. Med en god uro i hvordan dette gikk så seilte jeg over og kom til der det var mer grep for bil og hjul. Bare det sier vel sitt om hva som er der inne nå. Jeg grov meg inn i innkjøringen til de to nederste hyttene. Tok ikke sjansen på å kjøre helt ned til Strøsdammen. Bakken opp var tross alt islagt.
Derfra var det mulig å bruke ski på vegen ned mot Suluvatnet. Lastet opp i pulken, la trugene på toppen og tok fatt på turen nedover. Med feller under skiene og greit var det. Da var det noe som holdt igjen. Ned lia var det blanding av snø og barmark. Det var mulig å snirkle seg ned med pulken på snødekke. Det ble en liten tur opp til fotoprosjektet mitt og så var det å rigge seg for natta. Det ble fyring og en grei rolig kveld. Fikk sannelig lest endel også.
Dagen etter startet med klar vær. Og før jeg fikk spist frokost dro det snøfiller omkring buveggene. ble det noen bilder med snøen drivende over. Greit det og. Så skiftet det og skyer var som blås bort. Sola skinte over vinterkald skog og li. Gørrbuflagin lyste opp i all sin prakt. Ingen morgensol, kun vintersol i Flagin.

Før sola igjen forsvant bak skyene var jeg opp om fotoplassen. Ser at ett motiv må være med sola inn på ett bestemt vis i motivet. Det kan gå da må jeg bare sikre meg en tur på rette tida. Hvor mange uker frem tør jeg ikke si. Med den kulda jeg hadde de to dagene var det dags for at elva kan løka seg. Enda ikke en enda overgang fra Benterud og nedover. Først ved Suluvatnent kan du krysse. Som bilde viser er elva på god veil til å løke seg.

Ut att var det interessant. Fortsatt dekk uten pigg. To centimeter på isete vei. Godt han Oddvar var på hytta si om det var nødvendig med hjelp. Det var å holde rett fart så bilen fikk grep og ikke glei. Om trent ved sommerparkeringen til Fønhuskoia levde bilen sitt eget liv en stund før det igjen ble grep. Så var det  holde farten på det isete partiet opp til steinbruddet. Det var lett å miste feste, det gikk saktere og saktere. Nærmest stopp på kanten, så flatet det ut og så økte farten litt, inn på gruset vei og da var det bare å puste ut.
Tru hva neste tur kan bringe?

2017

Da er et nytt å i gang. Vi avsluttet turåret med to omganger på Finnskogen. Ikke noen spektakulære turer. Egentlig bare for å komme seg ut av den vanlige rytmen. En tidlig tur i desember. En helg der vi kunne se at Skasen hadde fått et godt islag. Om det var trygt å gå på eller ikke, var vi ikke sikre på. Vi testet ikke. Vi gikk en liten runde i nærområdet. Det var ikke det store været som fristet til langtur. Det var en antydning til snø på bakken. Vi var innom på julemarkedet på Svullrya. Der fant vi noe for jula. 

Nå ved årsskifte var vi tilbake i forkjølelsens tegn. Vi var hundepassere og da var det veldig greit å trekke ut i ødemarken der de slapp å forholde seg til raketter og smell. Da var Finnskogen et fint sted å trekke til. Med 5 6 varmegrader og klarvær skulle detmed blandede følelser a vi satte av sted. Barmark over alt. Korte dager og hvordan var det med isen osv. Vi kom til en innsjø som lå speilblank, islagt og med vann på overflaten. Den så ut til å ha stått i mot kakelina før jul. Det var mye sprekkdannelser en kunne se i isen. Lange hvite streker strak seg ut over isen. På kvelden kunne vi høre at isen jobbet. det knakte i den som om det var isgang. Og vi kunne se på nyttårsaften at isen hadde knøvla seg. Det var liten endring ut over dagen. Det bedra seg først mot kvelden. Da kom kjøla krypende. Det var noe isen kosa seg med. Du hørte at den utvidet seg, frøys til igjen. Det buldret i isen. Det var lange drønn som gikk utover. Her var det liv og isen vil kunne bli god i år. Forrige vinter var det ikke is før i januar og kun 30 cm is. Blir nok mer is i år.

Nå vi var nå ute og luftet oss i løpet av dagene. Med forkjølelse i kroppen ble det ikke de helt store sprellene. Vi gikk og så på de to tomtene helt nord på feltet. Vi har kjøpt ut en av de andre sameierne, Så nå har vi rett til å bygge en ny hytte på området og har en større eierandel i den vesle skogen der oppe. Vi fikk jo gått noen turer til og fra bommen også. Bikkjene måtte luftes. Vesla alltid ivrig og snusende i lufta og på bakken. Mange nye dufter å ta inn. Alltid i bånd slik at vi hadde kontroll på henne. Det er slik en må gjøre når det er i ulveland.

Selve årsskifte ble en snill og stille afære. God mat og rolig lesing av bok i sofaen. Helt greit så lenge forkjølelsen tynget. Vi få ta det igjen seinere med venner på besøk.

Godt nytt år og så får vi satse på noen gode turer i 2017 også!

Løypepatrulje

Hva overskriften har med dette å gjør får vi komme tilbake til. Det ble tur allikevel. Meldt fint vær, hvert fall fredagen og lørdagen. Da burde det være rom for noen bilder av det bedre og med med måneskinn kunne det bli rom for nattbilder.
Kom inn på fredagen, Rigget for kun ett døgn. Sjekket ut med Elling, det var brøytet og antagelig helt til Strøsdammen. Da ble det lit mer "easy pisi". Å tråkke løype fra Godvatnet 7 km er et karsstykke, fra Strøsdammen lett som ikke noe. Der fra er det kun 2,7 km. Brøytekantene anviste 50 - 60 cm med snø. Det lovet greit. En av hyttene var det folk på. Ellers lite spor av folk.

Månen hang over Bringen

Ikke et enda spor av folk på Strøsdammen. Månen hang på himmelen og lyste opp terrenget. Det var 10 - 12 grader kaldt. Skia hadde blå ekstra under, det ville duge.
Her var jeg første mann til å sette spor i terrenget i år. Ikke spor over dammen, ikke spor videre mot Suluvatnet. Da var det bare å slenge sekken på ryggen og begynne på turen ned. Det var så der hold i snøen, søkte i til midt på leggen. Da var det ikke helt krise for da bar det endel. Så var det å skyve og løfte skiene, en etter en, så var det bare å holde det gående. En elg hadde gått der i veien. Fulgte det, ofte ikke det beste å gå i. Blir å ujamt å gå i. Med såpass lite snø fungerte det. Elgen hadde gått litt på kryss og tvers. Det var bare å holde en god rett linje. Det var fint. Månelys, svett i panne og kaldt. Akkurat hva forkjølelsen trengte. Da var det en opplevelse av å leve. Var ikke sig i skia i det hele tatt. Det ble å løfte og tråkke hele veien. Da jeg biket over kanten og nedover veien ble det lettere. Veien falt og da ble det mindre jobb.
Inne var det 12,7 minus og ute, det samme. Ble å fyre opp, lufte ut fuktig luft, fylle på med ved og rigge til. Drøyde noe og kl 00.00, tok jeg med stativet og kamerat ut. Ut til fotomotivet. Det jeg skal følge neste året. Ble litt jobb å gå opp på truger. Fant en passende plassering av stativet og surret det fast til en bjørkestamme.

Sol i Gørrbuflagin

Kjølig inne fortsatt. Ble å legge mer i omen. Sikre at den holdt seg gjennom natta. Satte klokka på 0700. Skulle ha morgenbilde også av motivet. Kjente at det ble kjølig før klokka ringte. Da var det å vrenge seg ut og legge mer i, åpnet trekken litt. Da klokka ringte var det kun å vrenge på seg klea, mer ved i ovnen, mer trekk og ut i morgenkulda. Minus 14.
Frokost og så tilbake til overskriften. Løypepatrulje er det få som kjenner til. Alle går i maskinpreparerte løyper. Må tilbake til farfar. Han gikk løypepatrulje for Skiforeningen. Det var den gang 50 km i Holmenkollen gikk i sløyfer av 25 km. Der i 30-åra var det egeninnsatsen til løypepatruljen som avgjorde sporet til løperne. Løypepatruljen var en gruppe på 4 - 5 mann. En til å brøyte. Neste gikk bak og med en ski i det oppgåtte sporet. Den andre utafor. Tredjemann det samme, men på den andre siden av sporet. De to siste gikk opp selve sporet. Da fikk alle skiløperne spor og stavfeste. Da unngikk man den smale renna når alle går i samme sporet. Det var det jeg gjorde etter frokost. Gikk opp til Strøsdammen og ned att for å gå opp en skikkelig såle og skape spor for vinteren. Da kan det bli lett med pulk de neste turene.

Med Blåfjell i sikte langt der bak

Så var det å avslutte denne turen med litt rydding og en siste omgang med motivet. Strøen hadde løka seg og bekkene var i ferd med det samme. I myrene var det fortsatt vått, det viste skistavene. Får regne med at kulda synker inn i bakken slik at vi trygt kan gå på isen og de store myrene.

Forkjølelse i langdrag........

Den kom etter forrige tur i Vassfaret. Det ar 15. - 16. oktober. I dag er det 9. november. Det har bølget fra snørr og hoste til nesten frisk. Så var det på han igjen! Lei og nå er det jo vinterføre. Skiene bør komme ut og på snøflaten. Dau i kroppen. Mandag var det en hustri kropp som satt på jobb og små frøs. Være hukren og krimfull druge 4 uker, da er det rom for å bli lei.
Snø i Vassfaret, han Thomas Mørch med prosjekter i hallingdalen. Flotte bilder og ulike tanker om prosjekter. Sjøl har jeg et prosjekt for året. Samme motiv 12 måneder. Det skal følges opp og ordnes med. 7 km inn og 7 ut att.  Sitter og blar i boka "kona mi" og får slike tanker om bilder og motiver der inne i Vassfaret eller andre steder, Draumer om å ta de gode bildene.

Til helga er det meldt betre vær. Sol på lørdann .....

Tru om kroppen har krauna seg og er klar for en drøy tur til helgeskøttet. Får kjenne etter og se, ellers må det vel bli neste helgeskøttet. Ellers er vi over på nyåret. Vi får se....