Vinter eller ......

En tidlig tur inn i Vassfaret. Mildt og merkelig vær i jula. Vind og varme. Ingen snø i lavlandet. Eneste snøfallet å snakke om var i november, og siden har det vært høst eller vår.  Fikk vite at Strøsvegen var strødd.
Så da ble det en rask tur inn ei natt og ut att. Trua på grei vei var god å ha. Kom ned Strøsvegen til der det tar av til Sandvika. Strøinga sluttet, litt flatt og så faller det videre mot Strøsdammen. Ikke bratt, litt svingete er vegen. Bil med vinterdekk uten pigg. Og der møtte en speilblank veg meg. Ikke grunn for å bremse eller annet. det var for seint. Bare å la bilen vandre oppe på isen. Med en god uro i hvordan dette gikk så seilte jeg over og kom til der det var mer grep for bil og hjul. Bare det sier vel sitt om hva som er der inne nå. Jeg grov meg inn i innkjøringen til de to nederste hyttene. Tok ikke sjansen på å kjøre helt ned til Strøsdammen. Bakken opp var tross alt islagt.
Derfra var det mulig å bruke ski på vegen ned mot Suluvatnet. Lastet opp i pulken, la trugene på toppen og tok fatt på turen nedover. Med feller under skiene og greit var det. Da var det noe som holdt igjen. Ned lia var det blanding av snø og barmark. Det var mulig å snirkle seg ned med pulken på snødekke. Det ble en liten tur opp til fotoprosjektet mitt og så var det å rigge seg for natta. Det ble fyring og en grei rolig kveld. Fikk sannelig lest endel også.
Dagen etter startet med klar vær. Og før jeg fikk spist frokost dro det snøfiller omkring buveggene. ble det noen bilder med snøen drivende over. Greit det og. Så skiftet det og skyer var som blås bort. Sola skinte over vinterkald skog og li. Gørrbuflagin lyste opp i all sin prakt. Ingen morgensol, kun vintersol i Flagin.

Før sola igjen forsvant bak skyene var jeg opp om fotoplassen. Ser at ett motiv må være med sola inn på ett bestemt vis i motivet. Det kan gå da må jeg bare sikre meg en tur på rette tida. Hvor mange uker frem tør jeg ikke si. Med den kulda jeg hadde de to dagene var det dags for at elva kan løka seg. Enda ikke en enda overgang fra Benterud og nedover. Først ved Suluvatnent kan du krysse. Som bilde viser er elva på god veil til å løke seg.

Ut att var det interessant. Fortsatt dekk uten pigg. To centimeter på isete vei. Godt han Oddvar var på hytta si om det var nødvendig med hjelp. Det var å holde rett fart så bilen fikk grep og ikke glei. Om trent ved sommerparkeringen til Fønhuskoia levde bilen sitt eget liv en stund før det igjen ble grep. Så var det  holde farten på det isete partiet opp til steinbruddet. Det var lett å miste feste, det gikk saktere og saktere. Nærmest stopp på kanten, så flatet det ut og så økte farten litt, inn på gruset vei og da var det bare å puste ut.
Tru hva neste tur kan bringe?