Over bekken etter molte!

Kom inn i passe tid! Det var i åtte - halv ni tiden på kvelden. Stilt i skogen. En og annen småfugl plystret borte i lauvtrea. Bekken sislet forsiktig under kloppen, Strøselvi susa litt lengre borte. Ikke så grov i målet som sist vi var inne. En deilig ro kom inn over kroppen. En uke i jobb etter ferie var tilbakelagt. Likevel så godt å sette seg ned høre på stillheta.

Morgondagen skulle benyttas te å legge mer golv og å gå etter molte. Har en egen moltemyr som får stå i fred. Avtale med Rugg om å høste av den! Det ble kveld tidlig og faktisk en tidlig morgen på lørdann. Det var bare å rydde plass så en kunne ordne til nytt golv. Etterisolerte med orginalvare. Drøsse mer flis ned under hovedgolvet. Plast og så var det bare å legge bord etter bord. I arbeidsøkta på formiddagen kom det et følge forbi. Litt prat og han eine for over myra, litt hit og litt dit. Det var molte han samla. Der tok han molta "vår" tenkte je.

Litt over høgstedag tok vi en matbit før vi la ut på vegen til moltemyra. Vi gikk på bredden av Strøselvi og uppe ved Øvre Trytetjernsvelta, der vi pleier å krysse kunne vi ta oss over. Det var ikkje akkurat å danse i elva, ho var fortsatt stor og stri. Dog med høge støvler kom du deg over. Så var det leie til myra. Lettaste vegen var over Fesalskaret. Det var opp og opp. Kjæresten for fyste gongen opp til Fesalen. Tok oss tida til å lete opp Fesalen eller Mortenshola. Je hadde lett før og gått rett på overside av åpningen, den gangen. Nå var det rett på. Han lå der eg trudde ut fra omtale mm. Enten går feet dit eller så er det enkelt folk som trekker inn dit ut fra stien å bedømme. Nå veit jeg hvertfall om kor eg kan ta natta om nødvendig. Så ned fra Fesalskaret.

Så dro vi videre til mi myr. Det åpnet det seg som før noe tynt i begynnelsen. Tynt og tynt. Det var nok dobbelt av sist jeg plukka. Det var store gode bær å plukke. Dom røde kunne få stå og de som var overmodne like så. Der det var en, to eller tre kuler på bæra fikk og stå. Det var da mer enn nok av de store. Vi tusla videre inn over myra. Tett var det, gule bær lyste mot oss. Jeg dro meg innover et fuktig drag. Der var det godt med bær. Kjæresten var litt lengre bort. Vi plukket det som var mulig. Fortsatt noe mer plass i buttene. Hu sa hu hadde vært nedee mot bekken. Vi gikk litt i mot bekken. Jeg måtte spørre: "Har du vært her?" Det bugnet av bær og vi tok kun de beste bæra. Vi nøyde oss med de vel to kiloene vi fyllte opp med. Det står att endel til Rugg!

Da bøttene var fulle begav vi oss på heimvegen. Den vegen gikk over Bringen. Ikke den letteste vegen, men du verden og godt det er å være på toppen. Utsyn mot Vassfaret, ser til Nevlingkollen, Sørbølfjellet og Pukla. De ligger på rekke og rad, Veslefjell, Raudfjell, Likkistefjell, Benkan, Nysæternatten og Strøslifjell. Det er bare å stå og kose seg med det vide utsynet. På vei ned mot Vassfaret hører vi trommingen. En spett sitter og trommer. Vi hører han flere ganger. Plutselig er han ikke langt unna. Jeg må gå litt tilbake og der ser jeg han i toppen. Der oppe i en tørrgran satt den. God avstand. Sniker meg nærmere, har jo med kameraet og storlinsa. På passe hold så forsvinner spetten på baksiden. Så kommer den fram att. Får muligheten til å la kameratet gå. Artig med slike opplevelser.

Kan ikke se hvilken spett det er. Det viser seg å være en tretåspett.

Ned går det greit, vi velger å va Strøselvi ved badesteinen. Det er oppunder fossen. Elvi er lettere å va der enn lengre nede.

Søndann gikk med til å legge golv ferdig, rydde og gi golvet det første strøket med lakk. Det er godt å være "ferdig". Blir en tur opp til uka for å lakke andre strøket. Da kan vi ordne resten til helga og ta tak i tredje strøket med lakk da!

Ei god helg med godt arbeid og gode naturopplevelser!

Sommertid og late dager!

Ferietid er også tid for vassfarturer. Ikke den "tradisjonelle" med å fly opp og ned lier og fjell. Nei, denne gangen var det med et litt annet fokus. Hadde avtalt med Elling om at han skulle komme innom. Han hadde med seg gulvmaterialer. Kjøkkenet skulle lektes opp, isoleres og legges nytt gulv. Storstua skal også få nytt gulv.

Jeg var litt spent på kloppen over bekken. Det hadde vært mye regn og joda, den hadde holdt seg på plass. Kun en stokk var tatt med nedetter bekken. Denne mandann ble det egentlig en rolig dag, eneste var at sørvindu ble skrapt og klar gjort for ny maling. Kittet og forberedt. Materialer ble båret ned fra vegen.

Tirsdann opprant med middelsvær. Vi ventat storfint besøk av sjølingan. De kom til Strøsdammen klukka 11. De ble vis både dalen og Trytetjernsvelta. Hyggelig besøk for den dagen.

Onsdann ble den store dagen for kjøkkent. Alt ble tatt ut, Kjøkkenbenken var godt fastspikret, dog det var mulig å få han løs. Deretter ble det lektet, isolert, plastet og lagt nytt gulv. Du verden å jamnt og godt å trø på. Ikke et spor eller slitasje av hesten mer. Mens jeg gjore dette tok andre malerkosten fat og da var sørvinduet malt. Etter maten ble det til at terrasse og platting ved vedskåla oljet. Dagen gikk til vedlikehold og oppgradering. Kanonflott ble det. Lakking ved neste anledning.

 

Torsdann var tenkt en tur inn over Hedalsfjella. Skulle snike oss opp mot Slasætra så langt vi kom med bil. Ved veidele parkerte vi bilen og vurderte været og turen inn over fjellet. Vest i Strøen hang regnet tett. Så grått og vått at vi ikke så vestenden. Nja, vi antok at været ville treffe oss så vi la om planen. Vi tuslet hjem. B kommenterte det sli. Denne turen var annerledes. Litt mer som på Finnskogen. Rolig og uten de store turene. De kan vi ta litt seinere. Støsli skal gås i år mener B. Da må vi komme oss over Strøselvi, det har ikkje vært mulig i år, Bradfull kvar gong vi har vært innover. Greit det og.

Etter regnet!

Pinsen kom med regn og litt ekstra til Sør-Norge. Flom i Østerdalen, Gubrandsdalen og ras ved Begna. Tro hvordan det var i Vassfaret? Bekker og elver er typiske flomvassdrag.

Vi avventet lørdann, før vi tok turen Innover. Vi kunne se Urula gå braddfull. Selv da vi passerte Åsli var elva godt over sine bredder. Tro hvordan vei og vassdrag var lengre inn. Vegen nedenfor Strøen var jeg spent på. Spesielt der bekken hadde gravd seg over for noen år til bake. Der var det bra, helt ok til veidelet til Slasætra. Litt lengre nede der det er høyre og venstre sving hadde vatnet tatt deler av vegen. Halve vegen var vasket bort. Vi lirket bilen forbi, det er bredt der, så det gikk godt.

Bekken var og braddfull. Der vi krysser var det ikke mulig å komme over. Vi måtte litt oppover for å finne en plass å krysse. Lengrer ned hadde bekken gått over sine bredder. Vatn fløt omkring skåla. Den stod tørt nå. Selv pilarene jeg lagde i fjor stod tørt.

Fugler plystrert i trærne, elven bruste og ellers var det stilt. Undelig godt å ta seg langsom tid.

Søndann opprant med sol. Tur skulle vi på og denne dagen valgte vi stien nedover elvedalen. Vi la en plan om Mikkjelsplassen, Fjellvatnet og retur over Slafjell.

Myrer og stien var baute. Det var vatn over alt. Stien var braddfull av vatn den og. Det spilte liten rolle, vi var skodd for slikt føre.

Fornemmelsen av ro og godhet siger innover en, når en vandrer i slikt et terreng. Å gå der sammen med gutta og kjærest gir noe ekstra i livet. Fornemmelsen av de sterke nære bånd og fellesskap blir sterk. Det er godt.

Da vi kom ned til Øvre Grunntjern er det lett å se at det er langt mer vatn enn vanlig. Omlag halvannen meter over normal vannstand tenkjer jeg. Vatnet strømmet sterkt ut av utløpet og inne i elvestrekket til Nedre.  Elvestrekket var voldsomt i kraft og styrke. Det var ikke rom for å krysse noen steder eller komme seg over til Mølla. Du kan av bildet se det. Han som skulle drikke av elva hadde og sine utfordringer. Det var ikke lett å finne rolig vann og der det kunne slå inn vatn å drikke var det elvesprøyt og dusj å få.  

Så bar det til fjells. Opp til Mikkjelsplassen og så stien opp mot Fjellvatnet. Ikkje gått opp noen gang. Kun nedetter. Det var underlig tøft å gå opp fjellsiden. Fra Nevlingen til Fjellvatnet er det 2,5 - 3 km, og med sine 400 høyde meter er det bare å ta tida til hjelp.

Derfra gikk det stien over mot Slasætra. Enkel vei å gå om du finner stien hele vegen. Der oppe i fjellet slapp vi oss ned Suluvasslie ned til Trytetjernsvelta.

Mandann ble brukt til nyttige ting. Nyttig i den forstand at vi sørget for å skjære opp bjørkestammene som lå der for vinterved. Vi tok og ned ei furu. Solen kom aldri frem til terrassen så vi fant det greit å ta den ned. Det gav oss mye lys og ikke minst en haug av ved. Skulle tru vi har for de neste to åra. Bru over bekken ved vaet ble det og. Nå skal en kunne gå tørrskodd over når den er braddfull. Litt praktisk å få inn noen hyller i koia også. Det gjør det enklere å ha orden inne.

God helg og kommentert slik: "Jeg kunne tatt noen dager til her inne!"

Inntrykk - fornemmelser av ro

Bildøra slår igjen, det blir stille. Lytter, hører at vatnet klukker borte ved dammen. Månen lyser opp Støen. Godt å høre vatnet starte på ferden ned elva fra Strøen. Det stanger mot trelemmene, før det velter over kanten og begynner på vegen ned dalen.

Det er stilt i skogen, fantastiske skygger og lysskimmer der vi går ned i natta til Velta. Det er en egen fornemmelse å vandre nedover i månelyset.

En helg med godt vær, rolig, ikke følk å se noen plass. Stilt vi gikk og brøyte løype til Slasætra og inn på fjellet. Spår ta orrfugl og rype så vi. Ei og anna hare, spora etter en storfugl som hadde landet i snøen og spora etter den der den hadde gått inn i småskogen. Den merkelige fornemmelsen av fred i sinnet og majestetiske ro i slikte trakter. Der vi mennesker blir litt små og kan gi oss hen til å betrakte landskap - åser og de små sportegna omkring oss. Her har måren hoppet. Den er det jevnlige spor ta. Det er mårtrakter flere steder der inne i Vassfaret. Det er med på å holde bestanden av skogsfugl nede. Nokre revespår, men ikkje mange ta dem heller.

Undelig godt å gå vannveien ned til Suluvatnet, tråkke løype, kjenne sveiten komme når en vart varm og .. nyte den langsomme tiiida. Det er forskjellen. Den langsomme tida som ikkje maser opp sinnet. For mange som sliter med den raske tida!