2020 - nytt år og nye muligheter

Det er det alle snakker om når vi bikker et år og går inn i et nytt et. Da er det bare å ønske alle Godt Nytt År!

Siden november har det vært lite rene turer i skog og mark. En har jo slikt å gjøre og slikt å føre før jul. Eneste har vært et par turer etter jobb inn på Finnskogen. Etter jobb tenker du kanskje? Ja, det var etter jobb og da noen trugeturer. jeg har slike mårfeller stående oppe og de må ettersees. Og det var jo interessant at det i to av tre sett gav uttelling. En mår og en tispe har jeg båret ned fra skogen. De er godt forvart på tane etter flåing.

Året startet hjemme i år. Pass av kaniner ettersom eierne var på tur, Vel Simon var på jobb på Svalbard, Ny-Ålesund, mens Ingrid ble med opp. Da var det hyggelig å passe kaninene så de fikk jula sammen på Svalbard. Det er det ikke mange som kan skilte med!

Med to overførte feriedager tok jeg turen opp i forkant av Nina. Kom meg opp den 2. januar og med det tid til å gå ut til de to faste fellesettene og både åte opp, og sette feller i kassene. Satte opp viltkameraer for å overvåke dem i tillegg. Skal også nevnes at jeg jobbet litt med de kassene for å sikre at de virker skikkelig. Hadde en med feilslag før Jul, og det likte jeg ikke.

Dagen etter ble brukt til å forbedre gjenværende fellekasser, samt ferdigstille en nye en. Så var det tur ut for å sette på nye feller på dertil egnede plasser. Ønskedrømmen var å ha sporsnø slik at en kunne finne ferdselsplasser til måren og mulighet til å finne mulige plasser. Med den vinteren som vi har hatt på Østlandet og sørlige deler av finnskogen er det bare å glemme sporsnø. Når liene er grønne må det bli å prøve seg. En vet aldri og så er nå hvertfall kassene ute og lettere å flytte til bedre posisjoner etter hvert.

Jeg dro med meg kasser og feller i pulk. Tre feller og  fire kasser + hus til viltkamera. Det blir både volum og lite mulig å ta med i sekk. Det var jo ingen sak så lenge det var snø i veien, og straks jeg gikk av veien var det mose og stein der jeg skulle ferdes. Uansett ble det til to plasseringer av nye feller. Potensielle plasser med granskog. En i ren storskog på en nedfallstre, den andre i en overgangsskog mellom furu og noe gran. Den er tvilsom. Åtet opp med honning, fiken, elglever og ene felle med sjølv laget anisolje. Så får vi se hva det bringer med seg.

Dagen etter tok Nina og jeg turen opp i lia igjen. Ny felleplass og et sted det kan være overgang for måren. Nå bar jeg en fellekasse på ryggen. Der hadde det ligget både huer av to abbor, og et elgskinn. For å si det enkelt, den kasse lukter lite folk og noe surt og merkelig. Det kan borge for at måren finner luktene interessante. Mulig jeg skal sette opp en ekstra kasse noe lengre nede i samme teigen. Det var nå godt å komme seg ut og kjenne på solgløttet vi hadde på lørdagen. Det suste godt i trærene av sørvesten og vinden tok nok duftene av kassa med seg ut i skogen.

Med mildværet vil jeg komme til å følge opp kassene så ofte det er mulig. Årsaken er enkel, skulle det gå mår i ei felle er det viktig at den ikke ligger for lenge. Da surner den og pelsen slipper huden. Det er ikke noe å samle på. Den røyskatta som satt i ene fellesettet for dem var blitt sur. den hvite pelsen slapp huden så lett at du kunne brukt hårføner for å blåse pelsen av den. Det skal ikke skje med måren eller annet fremover.

Skal ikke se bort fra at det blir ett og annet innlegg om både mår og mårskogen fremover. Følge med det kan bli noe å lese og lære.

Adventstid

Vi er nå inne i den kirkelige ventetiden. Andre venter på stabil vinter og andre bruker de korte dagene til de siste jaktøktene. Kanskje kan en felle den siste hjorten, rådyret eller kanskje tiur på topp.

Det er et par uker siden jeg var ute sist. Rett og slett en av de siste jakthelgene jeg kunne få til før julefredningen kommer. Da er det over i å tørrtrene med våpen.

Planen var fire dager. Det ble tre ettersom jobb krevde tilstedeværelse. Det innebar en kveldsøkt langs mårfellene, før jeg kunne gå i skogene etter skogsfugl. Vinteren hadde kommet og gått igjen. Det hadde regnet hele uken, og terrenget var fylt opp med vann. Alle steder det kunne stå vann, eller renne var det bløtt. Bekkene gikk over sine bredder og fløt ut over myrene. Gjorde myrer om til sumpområder. Gammel grøfting var vassfyllt og lite attraktive å ende opp i.

Jeg var ute med skytelyset første dagen. Snek meg frem i skogen og holdt meg på noen tørrere rabber og drag. hele dagen gikk uten å se så mye. mest gledelig var at jeg støkket et par elg. Jeg hadde funnet meg et rundingspunkt for dagen. Det var der to skogsbilveier møtes. jeg kom inn på den ene, hadde rett linje til krysset, hundre meter eller så. Hogstflate på høyre side. Omkring 50 meter fra krysset møtte jeg første tiur. Den lettet fra trærne på andre siden av veien, ca 75 meter og forsvant over tretoppene.  Med mat i magen og varmt drikke kunne ferden gå videre. Jeg holdt meg innover i skogen på oversiden av veien. Tråklet meg ned mellom tette partier til mer åpne, uten at det var noe å se. Krysset meg over berget før jeg krysset min egen rute. Kom inn under åsen og det ene tjernet. Der har beveren styret den del. Så ikke noe til dem og på enden av tjernet kom jeg inn i et passende myrområde. Der inne støkket jeg opp to orrhaner og litt seinere en høne. Noe liv er det jo, selv om det ikke var skuddmuligheter. Siste stykket til hytta fulgte jeg stien langs sjøen. Tomt våpen mellom hyttene. Kom inn mot vår egen badeplass og så lettet tre orrfugl mellom meg og hytta. Tre fugl med hytteveggen som bakgrunn, like greit at hagla var tom.

Sikten fra Utsikten

Dagen etter var jeg noe tregere ute av senga. kjørte inn omtrent til der jeg hadde vært innom dagen før. Satset på å gå i "Nordbærgskjæra". Jeg tværset over der det var langt mellom trea og kun store furuer stod att. kom opp i tåka slik at sikten ble stutt. kjente på at med den tette tåka kunne dette bli interessant. Hadde heldigvis vært i berget et par turer til i år så skulle vel finne fram. Oppå ryggen støkket jeg en storfugl, langt hold. Noe lengre opp mot toppen støkket jeg på ny en fra veden. Så kom jeg opp i skogen mot toppen og videre. Der var det intet å merke. Krysset ene elgposten, rota litt rundt etter den jeg ikke fann sist, uten å finne den nå heller og bort til utsikten. Den var jo ikke akkurat noe å skryte ta i dag. Fulgte ryggen nordetter og ut av tåke, eller rettere ned under tåka. Svingte meg tilbake og fulgte et drag passe høyt oppe i berget. Støkket en elg og noe etter en røy fra veden. Den fanget jeg ikke på kvisten før den var i lufta. Riktig avstand bare ikke nok tid. Seg inn mot en hogstflate, valgte å trekke opp og stod øverst i den. Så utover landskapet og stivnet. Midt i mot kom en tiur flyvende. Den hadde kurs rett i mot, svingte, bremset opp og satte seg inn i toppen av en furu ca 50 meter fra der jeg stod. Tretoppen bøyde seg og tiuren vaglet seg til. Strakk hals og så seg om. Fortsatt stod jeg som forsteinet. Vurderingene gikk frem og tilbake. Ypperlig riflehold, ingen bakgrunn med fint hold. Hagleholdet var ..... tvilsomt. Var det 35 meter eller 50, eller var det mer. Jeg stod høyt og hvor langt var det til furua. Tiuren ante uråd, fikk ikke ro i toppen der. Kastet seg ut og ..... Kunne se den fløy lenge. den dro tilbake i samme retning som den kom, svingte mort nord og over i naboåsen. Den rodde med vingene, holdt det gående lenge før den forsvant ute av synet.

Mandagen var todelt, jeg dro meg ut og over til Dammen. Gikk i berget der. Skulle være bra i firkanten og andre steder i åsen. Jeg gikk i fremmed skog. Ble kjent i nye trakter. Samme været med omkring null grader og lavt skydekke. Eneste var å støkke en storfugl mot slutten av dagen. Vel tilbake var det lunsj og så en runde på mårfellene. Åte opp med nytt åte. Jeg skar ut skinn og kjøtt av rådyrhode jeg fant to uker før. Da var det frossent, nå var det tint og det begynte å lukte surt. Skar ut tre biter og tok med noe ekstra skinn. Spennjernet og honningblandingen ble med i sekken. Så var det ut på tur igjen. Prøvde å få igang viltkameraet på den ene plassen. Mulig batteriproblem. La i nytt åte og så videre. Ved neste kasse, kanskje den dårligste plassen, fikk jeg ut noe rester fra en skutt due, før jeg la  i rådyrrestene. På den siste plassen dro jeg ut nøtteskrika og la i nytt åre. Brukte rådyrskinnet og gnei det inntil stammen og la i mer honning til måren. Så får vi se!

Nå blir det å finne et par dager for å ta fellesjekk før de må settes passive over julefredningen.

En smak av vinter

Igjen noen arbeidsdager i Kongsvinger og base på Finnskogen. På torsdagen ble det en rask middag før det bar innover til skogs. Denne gangen med toppladet hodelykt. Forrige gang ble det bråstopp da batteriet gikk tomt for strøm. Da var det brått mørkt og retur. Nå var det litt bedre planlagt og en runde oppom fellekassene. Med melding om kuldegrader og snø var det fristende å sette ut feller i kassene. Så da bar det innover i svarte natta og med lyskjeglen foran seg i skogen.
På fredagskvelden ble det klart at det var elgjakt på lørdagen. Oppmøte kl 08.00 på Dammen.
Kreket seg ut av senga tidlig på lørdagen, forsøkte å unngå å vekke Nina for kraftig. Var på plass til tid og så ble jakta organisert på vestsiden av Skasen. Fikk en post ved "svingen". Fikk rigget meg inn på med godt utsyn i en gammel hogstflate. Det er kanskje ett eller to år til så er småskogen såpass stor og tett at den posten må ryddes eller omgrupperes.
Det var kommet 6 - 7 cm med snø slik at vi kunne registrer at det var dyr i terrenget. Ut fra spora, eller fælene som det heter i disse traktene, var det ungdyr å regne. Det var midt i kikkertsikte for oss. Piggokse var beskjeden.
En elg passerte den ene posten, skjult i skogen. To andre passerte en annen post de også sneik seg forbi. Det ble endel tid på posten i lett snøvær og minus 2. Noe hadde en jo lært siden forrige gang. Nå med sekk med stol, raskt på med ekstra ullgenser og Fjellduken over der igjen. Da holdt en varmen gjennom økta, Det ble omgruppering og sporing av bikkja. GPS-en gikk tom for strøm så da ble det litt leiting etter den. Ikke syn eller skuddsjanser før vi lunsjet.
Det ble bestemt at vi skulle ta et kort støkk nord i Sæterberget. Vi gikk inn på postene midt på Sæterberget, jeg ble sittende på Mandaharjo. måtte leite litt for å finne posten og gikk på fælene etter et ungdyr. Det gikk ikke lange tida før det smalt nede i lia. Det var skogeiern selv som fikk servet en piggokse. Den snudde om, vi ventet litt på bikkja. det varte ikke lenge før det var konkludert med elgfall. Vi samlet oss ved elgfallet og det ble vomming og klargjøring for henting av skrotten. ned til dammen, flåing og klargjøring for modning. Morosamt å være med på hele prosessen. Og da var den dagen gått til syvende og sist.

Søndagen ble litt seinere til å stå opp. Måtte ikke opp kl 0700. En dag vi brukte litt omkring hytta, før vi gikk veien opp til Skriviltjern. Snødybden var steget til ca 10 cm slik at vinteren virkelig viste seg. På veien oppover var det kun noen spor av en rev som hadde rekt oppetter vegen på nattestid. Ett og annet ekornspor så vi også. Ellers var det ikke et enda spor i snøen å se.

Det ble en rolig avslutning på helge før vi kjørte ned til svigers for kaffeprat på farsdagen.

Og høst går mot vinter

Etter en dag på jobb i Kongsvinger var det hjemmekontor dagen etter. Eller hyttekontor på fredagen. Da var det en ren prøvelse å sitte inne og se ut, se frostrøyken over vannet, rimkrystaller som glimret i solskinnet osv. Ja, ja, må innrømme at jeg endte en tur nede på brygga for å få med meg noe frostrøyk. Ellers var det å besvare e-poster, bistå leder med rekrutteringsspørsmål, forberede innlegg til en fagdag mv. 

Det ble mildere i løpet av dagen og jeg endte med en løpetur da jeg endelig kunne lukke PCen. Enda godt det var mulig å ta seg en tur ut på skikkelig vis. 

Fredagskvelden forløp som den pleier med pizza og "gullrekka". 

Lørdagen startet rolig. Med lov til å gå over riksveien med hagla for å jakte småvilt ble det en tur ut. Det var noen planer for ett og annet ute også, rett og slett rydde før snøen kommer. Vi tok den lette veien innover i terrenget ved å følge en av veiene innover i terrenget, fulgte en av de gamle veiene opp i åsen og jaktet oss over Måsåhuken. 

Skydekket var lavt, og sola var ikke synlig gjennom skyene. vi vandret under trærne inn i gamle kjente trakter. lenge siden en har tråkket mye i liene og dermed var det litt mer ukjente trakter, skogen har endret seg. Kjenningsmerkene var færre nå. Vi var på vei til å trekke mot øst, for langt mot øst, korrigerte kursen og traff etter hvert på de rette stedene. Skogen var variert fra eldre grov furu, med innslag av gran, til ungskog av både furu eller gran. Ikke det at det gjorde noen forskjell. Det var dønn stille der vi gikk. Ikke et enda vingeslag hørte vi. Skogbunnen var myk slik at vi bråkte ikke mye. Stille likevel. var innom den ene mårfellekassa og åtet opp litt ekstra. Det er mulig å sette ut feller nå, og drøyer det til det blir stabilt kaldt og snø. Da er det lettere å justere settene slik at de er der måten ferdes. 

På eftan ble det ordning med den siste ugjorte veden. Stablen, rundstablen, vokste godt i høyden. Da er det alt under tak og klart for overvintring. 

Søndann åpnet med -6 og ganske klart. Det var rimfrost flere steder og mangt å leite opp av små motiver. Et lite stjerneskudd ble nok denne.

Dagen gikk også med til å rigge et par fellesett for røyskatt og snømus. De ble ladet med mus. Snømusa er en ren musejeger og røyskatta alleter. Da får en se om det er noe smårovvilt omkring hytta. Minkfellesettet ble tatt inn. Det var urørt. Antagelig må en nedover elva for å sette det riktigere. 

Helgen var over og hytta rigget for en kort uke, jobb i Kongsvinger to dager neste uke og da er veien kortere fra hytta enn hjemme fra.