Grønsennfjorden rundt og litt til

Det er i de dager at høsten kommer, da er jegerne litt rastløse og så kommer de seg ut i og får gått av seg rastløsheten. Mikkjel Fønhus sa det vel vel så godt:

"For jaktas skyld går mannen fra gård og grunn, mens for kjærligheten går han fra sans og samling" fra Der villmarka suser.

Nå det er alltids rom for det ene og det andre. Det ble tre av oss i år, ingen kort for all småvilt, kun for orrfugl. Andre del av jakta omkring 23. september. Det var vel ikke helt som ønsket, og endringen kom av omlegging til kortkjøp gjennom Inatur. Får se hva dette betyr i fremtiden. 

Eirik og Bjørn skulle komme fredann. Jeg dro torsdann. Da ble det en dag med jakt aleine i kjent terreng. Eirik forklarte hvor nøkkelen lå. Jeg kom opp i mørket i øllev-tida, fram med hodelykta og inn til nøkkelplassen. Der lå det da ingen nøkkel. Leita hele nøkkelplassen rundt. SMS til Eirik, to sekund og han var på tråden. Lette meir og da dukka nykkelen upp. Han hadde gjømt seg og ikke lett å finne. Det var den følelsen, stå der inne uten nykkel! Det roa seg jo og inn kom jeg i kald hytte. 4 grader inne og ute, det ble ikke varmt med det første, fyra godt opp i klebersteinsommen. I løpet av natta blei det å karre seg ut og legge i meir. Da var det rimelig temperatur på morran. 

Så var det ut etter frokost. Ble runden omkring Grønsennfjorden. Først gjennom orrelia mot nord så over mot vest og så sydetter langs med vatnet. Det var vått i terrenget, vatn over alt. Borka var vår etter kort tid. Støvla var tette, og vatnen seg inn i borka, ned i hosoene og landet i støvla. Der blei deg godt og vått etter hvert. Kan si støvla var tette hvert fall. Støkka en fugl i orrelia, og på andre sida støkket jeg fler. En halvveis sjanse gav meg en skuddløsning, vel rusten jaktform. Det var såpass med vatn i terrenget at jeg valgte å gå den lange runden. Å krysse elva mellom Grønsennfjorden og Nestevaten var ikke interessant. Tanken var å gå om Movatnet. Ved Strø snakka jeg med to damer, Hu ene skulle padle på Movatnet og fikk vite at det var en klopp over elva mellom Nestevatn og Movatn. Da blei det en gange mellom vatna, på en tange med hus på ene sida og bjørkeskau på andre sida. Jeg valgte bjørkeskauen og støkka tre orrfugl på den betan bort til elva. 

Der ble det lunsjbål og kaffe. 

Ruta etter gikk over brua og på nedsida av Fiksusmyra mot Jaslangen, Støkket tre orrfugl på undersiden av Fiksusmyrene. Og derfra ble det stille. Krysset myra og på oversiden mellomveien og myra. Gikk i terreng der det kun og og burde være fugl. 

Støkket totalt 11 fugl den dagen. Hytta ble varm til Bjørn og Eirik kom opp. Varmen slo godt inn da klebersteinen ble varm. 

Dagen etter la vi turen mot Jaslangen og i retur. Max, den welch springer spanielen, var meg og gjorde hva den kunne med å søke etter fugl. Ikke langt fra grenda var det litt mer fart i bikkja, teken til at det hadde sittet fugl der. Bikkja var oppom meg ved Bjørn. Da støkket jeg ut ei orrhøne, den dro rett fra, ett bomskudd og så falt alle brikkene på plass, skudd to gikk og høna klappet sammen der foran. 

Det var noe med følelsen av å være i gang igjen. 

Videre bortover i lia var det en fuglekjenning til, og det var det eneste. En ellers rolig dag i skogen. Ved Jaslangen kom vi oss ned til Movatnet der vi rastet. Opp til grenda igjen hadde vi ikke en fuglekjenning. Bjørn støkket en mår. Første gang jeg har sett mår i frifart i skogen. Det var en artig opplevelse, samtidig en påminnelse om at rypebestanden holdes nede av jakt og smårovviltet. 

Kvelden ble hyggelig med Ellen og Ivar. Startet der nede med en fordrink før vi gikk opp til oss og lagde middag til hele hurven. Det ble en god og lang kveld. 

Dagen etter, søndann gav oss gråvær og kjedelig regn. Det ble til at alt av bukser og støvler igjen ble fylt med vann. Vi jaktet oss gjennom de liene vi kunne. Ikke så mye som en fjær å se. Det ble en passe lang dag. Vi sikret oss å få båten i naustet før dagen var omme og at vi låste og dro. 

I midten av september

Det var en helg der Nina, skulle være borte. Da ble det litt spontant reorganisert helg, med en tur til Finnskogen. Ordnet meg med et jaktkort på Gruset Statsskog.
Lørdagen ble i nærområdet. Jaktkortet gjeldt kun søndagen. Så da ble det en liten runde omkring hytta, og så med kameraet opp i Vollerskogen. Det var verdt å ta seg en tur opp og tenke både foto og om det var noe å se i årene.

Krysset opp ved Skrivilvegen, over rovviltgjerdet, så gikk jeg mot øst. Holdt meg der det var stor blandingsskog. Var ikke så interessert i monokulturen i plantefelter eller der furuleggene står på rekke og rad. Gikk der i de lavere partiene før jeg dro meg oppover i skogen. Ikke mye å registrere. Kom opp til 90-graderen på Skrivilvegen. Der holdt jeg meg mellom vegen og en hogstflate. Litt fuktig drag der, renner bekk der inni mellom. Og sannelig så ble jeg var av et hode og en hals, så lettet tre orrer, litt lengre oppe gikk det opp to til. Sannelig et kull og det var godt å se at skogen igjen har fugl å by på. 
Så ikke noe mer den dagen. Luftet hagla med å skyte på noen leirduer. Kan ikke si man var inne i flytsonen.

17.09
Dette var en dag da jeg skulle ut i nytt terreng på jakt etter skogsfuglen. Litt rusten i gamet etter å ha rævdiltet med fotoapparatet noe år. Inn til Gruset Statsskog. Oppe i gryningen, og ute før det var godt lys. Parkerte bilen før 7 og begynte langs veien mot syd. Inn i noe krattskog langs med en bekk. I det jeg skulle prøve å krysse den så lettet en ørrhøne. I god ubalanse var det bare å se den reise. Det ble noe usikker søken etter terreng å gå i. Mye planteskog der jeg startet. Endte på toppen av Haugsberget. Da jeg stod der så hørte jeg en låt fra sydøst. Et ul, så ett til. Klokka var så vidt kvart over åtte. Jeg stod der og hørte på hylekoret. Det lød som ulv for meg. Det var langt lengre ul enn for 14 dager siden. Det var kanskje tre - fire som vekslet på å holde det gående.
Derfra gikk jeg på ryggen nordover. Krysset litt hit og dit, støkket ført en så en annen, skjøt etter en som gikk fra topp. Støkket på ny 3 som satt under meg og utenfor skudd mulighet. Da jeg var kommet over Styggdalsberget og ned til Svarttjern hadde jeg vært i kontakt med 11 fugl. Det var en god start på denne jakthøsten.
Etter lunsj ble det kryssing opp i Mårhellaskjæra. Inn i gammalskog med fuktige drag. Støkket en tiur jeg kunne ane, Så en orrhane. Alt på langt hold. Fant en passende fuktig droge å følge. SÅ lettet en ny tiur. Hørte det på bruset i fjæra og bråket. Den var bak endel bush, så kom den i en liten glenne, borte bak noen trær igjen og framme i en mindre glenne. Jeg holdt igjen skuddene, skulle kanskje ikke det, men en deilig opplevelse. På vei ned mot vegen ved Hytjanstorpet var det en ny tiur som ble støkket.
Deilig mange opplevelser og med trøtte bein etter 8 timer i skogen. Ingen fugl på sekken, og med mange gode øyeblikk der ute.
Og ny støvla gnog på ett bestemt punkt på leggen som det seg hør og bør med nye støvler.

Stille i skogen?

Forrige innlegg var i starten på september. Hmm.... så har det vært stille etter det, akkurat som om man ikke har vært på tur.

Det handler nok om spennet mellom den travle hverdag og tid. Tid er noe som kommer sa afrikanerne tidligere. Tiden går sier vi ofte i vesten. Hva som er rett kan man jo diskutere. Det er jo et interessant lite perspektiv på at tiden kommer. Den tiden som er her og nå er du i og det som har gått er passert og uforanderlig. Det som skjedde det skjedde. Eneste som kan endres er din egen oppfatning av hvordan du ser på det som skjedde.
Vel skal nok bruke litt tid å finne frem til det som har skjedd på Finnskogen, Vestre Slidre, Skasberget rundt og litt til. Det får komme litt pø om pø.

Høsten er i anmarsj

Forrige helg med barnebarn  til Nina og to lånebikkjer på Finnskogen. Hektisk og lite annet gjort. Så det var rom for å gjøre en sak denne helga. Roe ned og stable ved.
Den stablen vi hadde begynt på var for liten i bunn og seg ut. Rundstabler må være store nok i bunn for å bli stabile. Da var det bare å bygge opp, lage luftinger og sikre at det stabilt. Passe høy og ved for en sesong.
Vi hadde laga til et godt foringstre til småfugla. Det var foret opp. Småfugla hadde ikke tømt foringsautomaten så det var god trafikk på treet. Det var mange forskjellige på besøk. De for frem og tilbake. Den ene etter den andre. Spettmeis,toppmeis, granmeis og kjøttmeis. Hvor mange det var vet vi ikke. Det var hvert fall aldri ro i fortreet. Det er hvert fall sikkert at foringsautomaten må fylles jevnlig til vinteren. Den rommer 6- 7 kg solsikkefrø slik at det skulle holdet et par uker av gangen.
Vi rakk jo noe annet også, som å lage Davinci's bro. Byggesett for ulike oppgaver i seminarsammenheng der samarbeider tema.
Det var farger i lyngen, der er derfor jeg skriver at høsten er i anmarsj. Om ikke mye farger så hadde blåbærlyngen kjent på høsten. Hadde ikke vært kaldere enn 2 pluss, dog fargene var i ferd med å endres.

Det var en helg som var god i alle sammenhenger. Det var mulig å sitte ute, gjøre ulike saker ute. Det var rom for fortsatt å bruke shorts, og det er jo godt slik sommeren var. Forrige helg var jo bedre enn sommeren for øvrig og denne helgen var også god og varm.