Prosjektet

Jeg fikk en ide via et tidsskrift. Det var et hyttetidsskrift som har litt av hvert av ideer som de presenterer. Det har gjort at vi for flere år siden lagde et passende skap til å ha i Vassfaret. Da fikk vi gjemt unna vaskevannsfat og fikk en passende lagerplass for håndklær og vassbøtta osv. 

Denne gangen var det noe annet for utebruk. Om vinteren er det ofte greit å få med seg saker og ting ned på isen. Du skal ha med ved, stoler, isbor og ditto annet. Kanskje skal en et annen plass og ha med seg noe. Så skal du høgge noen furuer til ved. Det skal fraktes til gard og der et ikke langs med veien. Dette har vi erfaringer med, å frakte stokker på halvannen til to meter passe grov furu. Det er ikke det enkleste å gjøre. Derav ble det interessant å tenke tanken om å lage en skikjelke/slede. 

.

Tegningen var der, mål og litt om materialer. Så da var det bare å gå i gang. Innom på byggevarehuset og skaffe materialer og begynne å tenke og se hvordan dette skulle skapes.

 Hovedmaterialene ble kjøpt inn, og en begynnende skisse ble laget på en del. Så var det ut i skålen og skjære til. Fint med passe redskap. Stikksaga ble kjørt i passende tempo. Det ble svingt og formet til noe du kan kalle en meie. Så var det inn att og deretter å tegne over til det andre emne. Burde være identisk. Den ble avventet med å bli skåret til neste gang jeg var oppover. Så gikk en videre med bæring mellom meiene og fronten. Fronten er viktig for en som har dratt pulk i noen omganger. Her skulle det være mulig å feste noen drag. Interesserte har kanskje sett Ousland og co på vei mot Nordpolen med pulk. De bruker tauer som kopling til pulkene. Selv er jeg vant til stive drag, eller skjæker om du vil.  Her skulle det være for å kunne feste tau.

Så gikk en over til montering. Her var det litt å sikte og sørge for at dette ble både rett og noe som kunne virke. Hele saken ble lagt på hode. Forboring av skruefester. Her var det å sikte og sikre at motstående del ble rett og skjevheter ble unngått. Da var det noe som virkelig begynte å ligne noe. Så slo det meg Hvordan vil dette treverket gli på snø og is. Ubehandlet treverk er kanskje ikke det som glir som best. Da slo det meg at de gamle skiene til fatter'n. Hva med dem, blir de brukt på noen måte. Vil han bruke dem, nei, tross alt han har bikket 85 år. Vil jeg komme til å bruke dem, nei. Skistøvlene passer ikke i bindingene. Da ble det en tanke om å få sålen løs og dermed bruke den som belegg på meiene. 

Som sagt så gjort. Skiene ble med hjem, De ble glidet som ordinære ski. Fram med saga, kappet passe langt nmed ikke helt til sålen. Knekk av ski og så var det bare å fikle litt og så dra sålen løs fra kjernen. Vel tilbake på hytta endte vi med å begynne montering. Meiene fikk et fure til skiens styrespor. Så var det frem med skurer og lim. Lim på meien, og deretter skrudde fast sålen i front på meien. Bruk av tvinger for å sikre at sålen fikk skikkelig feste i meien. Så ble det vente, mer liming og tvinger for å sikre at dette ble godt festet. Så avrundet jeg med å lime og skru fast sålen i bakkant av meien. Bildet til venstre viser hvordan sålene ble festet til meiene. Det tok en hel helg å sikre at dette ble vellykket. og da kom vi mer til siste fase av produksjonen av sleden/skikjelken. 

Det var å lage et "dekk" - gulv på sleden og dertil hørende kanter for å kunne surre fast eventuelt det en skal frakte med seg. Her igjen var det å lag de rette klosser, vå dem likt på begge sider og sikre at de hadde hold ved festing i dekket på sleden. Det ble gjort med litt ekstra sikring . Dekket ble skrudd og limt fast. Det samme med kantene. Det vil være med å å løse og sikre at dette gir en robust slede/skikjelke. Det i seg selv var en god greie å la den bli sluttmontert og deretter et lag med treolje. Den skal oljes igjen. Oljingen gjorde jeg for å sikre at treverket skulle kunne bli noe mer holdbar over tid. 

Testing ble også gjort. Jeg har noen vedkabber liggende borte i skogen. En nedfallsgran som skal bli til ved. Da ble det å spenne på seg trekkselen, kople på taudrageene og så var det å gå ut i skogen å se hvordan det fungerte. 

Da er det mulig for unga å bruke den som kjelke på veien og oss voksne for å frakte diverse dit vi vil ha det. Gjenstår å lage opplegg for å kunne sette på pulkdragene

Knirk under skoa

Vi kan snakke om god gammeldags norsk vinter. Det er knirk under skoa. Med flere dager inne på Finnskogen har jeg fått kjenne på knirket. Det er i de fleste områder at Østlandet at knirket har vært. I Folldalen og på Røros har de meldt om 30 og 35 minus grader. Selv har jeg bare sullet med 20 minusgrader. Det er akkurat passe. 

Du kjenner det i det du lukker opp ytterdøra. Det kalde gufset av kulde som møter deg. Det er Først på beina du merker det, hendene og i ansiktet. Du går ut og kjenner at kulda griper bar hud. Kjølig luft kryper inn i klærne og du kjenner at kulda stryker over kinnene. Det er bare å bevege seg videre. 

Ut en tur og bak bua. Kulda kommer etter og kryper videre inn under klærne. For hvert skritt du tar fra trappa og bortetter hører du det. Det knirket som kommer av kalde harde snøkrystaller som moses av skoene. Det er det for hvert skritt. Kald stiv snø som jamrer seg for hver gang du setter føttene ned. 

Kulda kjenner du på, sola skinner hvit på himmelen. Mer hvit enn gul. Får ikke gitt noe varme. Himmelen er kald blå til hvit. I solrenningen lyser det hvit og oransje, kanskje lilla. Det oser av kaldt landskap og uten varme. Dette er vinteren. Samtidig er kulda tørr her inne. den er ikke så ille å forholde seg til. Ok ikke hold lenge i metaller, men kler du deg passe middels varmt og er i bevegelse holder du varmen. Og du får knirket under skoa med deg der du ferdes. I løssnøen er det kanskje ett rissel av kalde snøkrystaller som sklir av sko, ski og truger der du går. 

Fint er det!

Da deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!