10. september er noe enhver småviltjeger ser frem til. Da skal det jaktes rype eller skogsfugl. Alltid spennende om hvor mye fugl det er å finne. Rapportene var at det var bra med både rype og skogsfugl.
Tildeling av jakt i Vestre Slidre har vært en "farse" for oss som har jaktet der i en årrekke, eller 25 år som det er. Endringer er noe ......
Vel, det ble en oppsplitting av jaktlaget i år. Ole og jeg endte i Grøndalen under Sølenmassivene, mens Eirik dro til Grønsenn med kort til å gå med hund, uten våpen.
Vi i Grøndalen møtte andre jegere. De klaget på at det var lite fugl i terrenget. I fjor var det helt svart var omkvedet. De gikk med og uten settere. Lite å se for alle og mange mente det var dårlig selv om det var skrevet at det var et bra år.
Ole og jeg som gamle travere i støkkjaktgrenen, og i nytt terreng gikk på måfå. Måfå og måfå, med den erfaringen vi har gikk vi i lende som ble gjenkjent som ok rypebiotoper. Plasser som minner om Baklia, Knippa og andre steder.
Det er mye reinlav nord i Østerdalen, så her og. Partier med morenerygger, stein og lav. Enkelte høler og små drag mellom dem. Det var i disse dragene med vannsig vi endte i. Og det var der vi traff på fugl. Vi hadde opp 3 kull hver dag og enkeltfugl. Vi var nok på de samme kullene begge dager vi gikk etter rypa. At vi så en 30 - 40 fugl begge dager er helt sikkert.
Siste dagen gikk vi på sørsida etter storfugl. Åpen furuskau, små koller mellom myrdrag og små vann. vi igjen oppsøkte tettene og der det stod noe graner. I løpet av dagen, en nokså kort dag, hadde vi oppe 9 storfugl og 3 ryper. Må si oss godt fornøyd med det vi så på tre dager i nytt terreng.
I løpet av de to første dagene hadde vi 3 ryper på sekken, mens sistedagen var det storfuglen som lurte oss.
Vi hadde noen konge-opplevelser i løpet av disse dagene. Bjørn og Eirik var savnet og vi kunne sikkert delt en og annen ekstra opplevelse med dem i tillegg. Den ene episoden vi fikk var av det storslagene. Vi hadde jaktet oss langt innover i terrenget. Var opp mot nordgrensa, på høyde med Søre Ørsjøen. Der inne hadde vi kun sett ryper. Vi gikk oppover et lite søkk. Jeg var litt oppe til venstre, mens Ole gikk mer nede i midten av draget. Det var et bekkesig som kom fra venstre og ned mot draget vårt. Det var noen bjørkekjerr foran meg og ved bekken var det to tre eienerbusker. Ikke store sakene. 15 meter i fra så kaster en tiur seg ut, og sikter seg nedover draget midt mellom Ole og meg. Den strekker seg fullt ut i hele sin lengde, der den vil vekk fra oss som forstyrret den. Den jobbet hardt med vingene for å få både høyde og fart. Og fart hadde den. Det var rimelig kort tid til å få børsa opp i posisjon og første skudde gikk bak, for fart i høyresvingen, tiuren jobber seg frem gjennom luften, den oransje lua til Ole dukker opp bak tiuren, da var det bare å la den gå, og den forsvant inn bak noen bjørker. Ole fikk muligheten til å beskyte den, to skudd. Jeg fikk godt syn av tiuren i en gløppe og det var ikke antydning til skuddreaksjon på den. Den brukte vingene, fikk ønsker høyde før den seilte på stive vinger. Så tok den til å ro i lufta igjen. Jobbet jevnt før den igjen kunne tillate seg å seile et parti igjen. Så forsvant den ut av synet. Pulsen gikk ganske godt en stund og det uten at det var den fysiske anstrengelsen som gjorde det. Tiur langt inne på fjellet, den var ikke ventet.
Første dagen hadde vi en annen morsom opplevelse. Vi kom opp mot snaufjellet gjennom furuskauen. Så ble vi var av noen rein litt høyere oppe i draget. Den samlet seg til en flokk på omlag 100 dyr. De beitet og beveget seg jevnt bortover i omtrent samme retning som oss. Værdraget stod tildels fra oss mot dem. Ingen stor uro å se. De satte seg i bevegelse og dro over en høyde før de blei borte. Vi gikk videre og skrådde videre opp i den retningen vi hadde tenkt oss, inn under Knappen. Jeg kom over en rygg og der gikk vi på reinsflokken igejn. Kortere hold nå, et lite tjenn mellom oss og dem. Ole kom opp til meg. Reinen gikk i ring. Enkelte storbukker prøvde seg på å parre seg med simler. De holdt seg i ro over noe tid. Så kom de litt næremere oss. Holdet var på ca 50 meter. Dette var noe annet enn reinsdyra inne i Femundsmarka. Disse var likere i leten og dannet en flokk. Oppførte seg som rein. Etter litt gikk vi litt innpå for å se hvilken avstand v i kunne få på dem. Da vendte de om og travet vekk.
Vi hadde kongeørn i lufta og nedover Østerdalen på vei hjem tok vi en liten stopp. På en rundball satt en rovfugl. Vi fikk stoppet og kjørt tilbake. Liten trafikk heldigvis. Fikk kjørt av og stilt oss slik at vi kunne se den. Noe langt hold. Bildet er et utsnitt. Artig å ha sett den slik før den fløy avgårde. Kamera ble pakket ned og vi kjørte videre. Og så satt den på nytt på en rundball kort fra veien. Den som hadde hatt kameraet opp da. Det kunne blitt et bra bilde.
Tre dager med mye opplevelser og etter hvert litt stive bein. 9 - 10 timer ute i fjellet og med gange på kryss og tvers blir en god terapiøkt.
Høsten har atter kommet og første høststormen var meldt. Knud skulle blåse skikkelig ille over Østlandet. Det var rapportert at det var blåst ned et par trær ved hytte så da var det bare å ta turen opp. File saga skarp og kombinere det med litt fuglejakt. Det var tre furuer som hadde gått ned. Vel det kunne gjøres på eftan på lørdann.
