Ensomt spor i snøen

Det ble en "rask" tur inn til det lille fotoprosjektet. Det vil si det var å få litt opplevelse av vinter, vinter i lavlandet var jo en direkte nedtur. mangel på snø i månedsvis. Har ikke gått på ski i Romeriksåsen enda i år. Kunne sikkert klart det om ikke dørstokkmila var 30 - 40 minutter i bil. I Vassfaret var det noe snø i januar, det var jo nedtur der og, men det var np kommet mer snø.
Så var det å komme seg inn. Det var ikke mye, dog du kunne snakke om brøytefonn - 15 cm eller der omkring. Ved Strøsdammen var det folketomt. Spor nei, ikke noe å snakke om. Siste snøen lå urørt og jevn. Antydning til at noen hadde gått ut på dammen, ellers intet.
Ned Strøsveien var det antydning av at folk hadde vært nedover, antagelig til fots. Det var jo ikke noen ferske spor, så det var det å brøyte ned. Det var lett snø og det glei greit.
Det var ned fra veien og til Trytebu en kunne se hvor lite snø det var. Faktisk var det så lyngen stakk opp og tro du over med ski var det null snø i lyngen. Pulken glei ikke akkurat lett over bar lyng.

Var opp om fotoprosjektet og så lunsj. Neste plan var å finne seg en plass der en kunne gjøre kvelden ute. En gammal skistolpe ginn langs elva og den fulgte jeg. Plass med utsyn - vel utsyn fra dalbotn er det vel ikke - hvert fall en passende bakgrunn. Det fant jeg. Jeg valgte å gå videre for å finne en plass for et soloppgangsmotiv. Det var i området ved Øvre Grunntjern. Så oppatt til sekken og rigge seg til mens mørket falt på. Det ble bål og ikke minst så kom stjerne himmelen frem. Månen steg opp bak åsen og begynte å lyse opp fjella. Det ble lysere og skinnet i snøen på fjella ble hvitt og sterkt. Kulda kom krypende. Med skinn under rumpa var det ikke noe å klage på. Bål, ullklær og forberedt på kvelden så var det greit. Lærte litt av bommerten i i fjor våres.

 Dagen etter ble det ikke noe morgenbildet, det ble tur opp i næraste åsen i stede. Fulgte den gamle skistolpa motsatte veien. Det var opp til Trytetjernsvelta, og opp veien der. Ved veikrysset tok skistolpa retning av Strøen. Da var det sikker folk som var gått fra Fønhuskoia. Jeg tok til venstre. Ved Trytetjernsbekken var det opp i åsen. På vei opp støkket jeg både orrfugl og røy. Sistnevnte satt i veden. Det var å brøyte seg løype oppover. Opp og opp, da ble premien, vyet i bilde til venstre helt magisk godt å få. Så kunne en slippe seg ned lia. Lette å kjøre på skare og styresnø.  Skia fikk kjørt seg i det grunne snøføret. Stålkanter skrapte i stein og skisålene ble klare for mer reparasjon enn gliding.

Det var en god sleng inn i min villmark, og gjerne i lys av Mikkjel Fønhus sine historier. Elva gva også sine fotomotiv før den løka seg mer gjennom natta med -14.