Vinter eller ......

En tidlig tur inn i Vassfaret. Mildt og merkelig vær i jula. Vind og varme. Ingen snø i lavlandet. Eneste snøfallet å snakke om var i november, og siden har det vært høst eller vår.  Fikk vite at Strøsvegen var strødd.
Så da ble det en rask tur inn ei natt og ut att. Trua på grei vei var god å ha. Kom ned Strøsvegen til der det tar av til Sandvika. Strøinga sluttet, litt flatt og så faller det videre mot Strøsdammen. Ikke bratt, litt svingete er vegen. Bil med vinterdekk uten pigg. Og der møtte en speilblank veg meg. Ikke grunn for å bremse eller annet. det var for seint. Bare å la bilen vandre oppe på isen. Med en god uro i hvordan dette gikk så seilte jeg over og kom til der det var mer grep for bil og hjul. Bare det sier vel sitt om hva som er der inne nå. Jeg grov meg inn i innkjøringen til de to nederste hyttene. Tok ikke sjansen på å kjøre helt ned til Strøsdammen. Bakken opp var tross alt islagt.
Derfra var det mulig å bruke ski på vegen ned mot Suluvatnet. Lastet opp i pulken, la trugene på toppen og tok fatt på turen nedover. Med feller under skiene og greit var det. Da var det noe som holdt igjen. Ned lia var det blanding av snø og barmark. Det var mulig å snirkle seg ned med pulken på snødekke. Det ble en liten tur opp til fotoprosjektet mitt og så var det å rigge seg for natta. Det ble fyring og en grei rolig kveld. Fikk sannelig lest endel også.
Dagen etter startet med klar vær. Og før jeg fikk spist frokost dro det snøfiller omkring buveggene. ble det noen bilder med snøen drivende over. Greit det og. Så skiftet det og skyer var som blås bort. Sola skinte over vinterkald skog og li. Gørrbuflagin lyste opp i all sin prakt. Ingen morgensol, kun vintersol i Flagin.

Før sola igjen forsvant bak skyene var jeg opp om fotoplassen. Ser at ett motiv må være med sola inn på ett bestemt vis i motivet. Det kan gå da må jeg bare sikre meg en tur på rette tida. Hvor mange uker frem tør jeg ikke si. Med den kulda jeg hadde de to dagene var det dags for at elva kan løka seg. Enda ikke en enda overgang fra Benterud og nedover. Først ved Suluvatnent kan du krysse. Som bilde viser er elva på god veil til å løke seg.

Ut att var det interessant. Fortsatt dekk uten pigg. To centimeter på isete vei. Godt han Oddvar var på hytta si om det var nødvendig med hjelp. Det var å holde rett fart så bilen fikk grep og ikke glei. Om trent ved sommerparkeringen til Fønhuskoia levde bilen sitt eget liv en stund før det igjen ble grep. Så var det  holde farten på det isete partiet opp til steinbruddet. Det var lett å miste feste, det gikk saktere og saktere. Nærmest stopp på kanten, så flatet det ut og så økte farten litt, inn på gruset vei og da var det bare å puste ut.
Tru hva neste tur kan bringe?

2017

Da er et nytt å i gang. Vi avsluttet turåret med to omganger på Finnskogen. Ikke noen spektakulære turer. Egentlig bare for å komme seg ut av den vanlige rytmen. En tidlig tur i desember. En helg der vi kunne se at Skasen hadde fått et godt islag. Om det var trygt å gå på eller ikke, var vi ikke sikre på. Vi testet ikke. Vi gikk en liten runde i nærområdet. Det var ikke det store været som fristet til langtur. Det var en antydning til snø på bakken. Vi var innom på julemarkedet på Svullrya. Der fant vi noe for jula. 

Nå ved årsskifte var vi tilbake i forkjølelsens tegn. Vi var hundepassere og da var det veldig greit å trekke ut i ødemarken der de slapp å forholde seg til raketter og smell. Da var Finnskogen et fint sted å trekke til. Med 5 6 varmegrader og klarvær skulle detmed blandede følelser a vi satte av sted. Barmark over alt. Korte dager og hvordan var det med isen osv. Vi kom til en innsjø som lå speilblank, islagt og med vann på overflaten. Den så ut til å ha stått i mot kakelina før jul. Det var mye sprekkdannelser en kunne se i isen. Lange hvite streker strak seg ut over isen. På kvelden kunne vi høre at isen jobbet. det knakte i den som om det var isgang. Og vi kunne se på nyttårsaften at isen hadde knøvla seg. Det var liten endring ut over dagen. Det bedra seg først mot kvelden. Da kom kjøla krypende. Det var noe isen kosa seg med. Du hørte at den utvidet seg, frøys til igjen. Det buldret i isen. Det var lange drønn som gikk utover. Her var det liv og isen vil kunne bli god i år. Forrige vinter var det ikke is før i januar og kun 30 cm is. Blir nok mer is i år.

Nå vi var nå ute og luftet oss i løpet av dagene. Med forkjølelse i kroppen ble det ikke de helt store sprellene. Vi gikk og så på de to tomtene helt nord på feltet. Vi har kjøpt ut en av de andre sameierne, Så nå har vi rett til å bygge en ny hytte på området og har en større eierandel i den vesle skogen der oppe. Vi fikk jo gått noen turer til og fra bommen også. Bikkjene måtte luftes. Vesla alltid ivrig og snusende i lufta og på bakken. Mange nye dufter å ta inn. Alltid i bånd slik at vi hadde kontroll på henne. Det er slik en må gjøre når det er i ulveland.

Selve årsskifte ble en snill og stille afære. God mat og rolig lesing av bok i sofaen. Helt greit så lenge forkjølelsen tynget. Vi få ta det igjen seinere med venner på besøk.

Godt nytt år og så får vi satse på noen gode turer i 2017 også!