Sommeren har kommet og gått. Kaldt og vått. Det var godt med molteblomster i lavlandet i juni, samtidig var snøen så vidt forsvunnet fra landskapet i høyden. Hvordan var det nå innover i Vassfaret? Kunne vi krysse Strøselvi, var det badevann og ville vi se noe, eller få fisk i Strøen? Ikke noe helgeskøtt denne gangen. Midt uke ettersom vi hadde ferie. Det var jo fint for da var det vel stille i skogen for folk.
Molter det var vi ute etter og det fant vi og. Det var en rundtur på de kjente plassene. Gidder ikkje gå over bekken etter vatn. Vi la en rute vi hadde gått før. Den gikk opp li og ned li. Innom den ene myrdraget etter det andre. Det var godt med røde og gule bær i lavlandet. Lavlandet er omkring 600 - 700 meter. Høyere opp og oppe i 1000 meter var det kun røde bær. Med andre ord vi var en uke om ikke halvannen for tidlig ute til de store moltevarpene. Nå vi kunne nøye oss med å plukke vært tiende bær vi. Det var 4 kg i løpet av en god tur gjennom Vassfarlandskapet. Bærene var store og fristende. Samtidig fant vi enkelte tørre bær inni mellom. Her hadde planten gitt opp, åpnet hamsen og latt bære modne eller tørke. Det er nok slik det blir når moltesesongen kollapser. Molta åpner seg når den ikkje klarer å bære frukt og lar det tørke inn. For det som kommer etter er det fortsatt nok å hente, og jeg trur nok at det er bjønn som eter det vi ikke har plukket!
Elgfallet, joda vi kom da over ett og annet på vår vei. Ikkje bare molte. Vi var i nærheten av Venedokk. Vi fulgte en vei og oppdaget en masse elghår i veien. Egentlig først en skalle etter elg. En gammel skalle. Og så kom vi over alt dette elghåret i veien. Det var som et spor ut mot kanten. Over kanten lå det spredt mye mer elghår. Vi kunne skimte elgskalle og kjevebein. Vi la att sekk på veien og tok oss ned i området der alt lå. Vi registrerte et legg- eller lårbein. I området med elghår så vi ytterligere et pr legg-/lårbein. En av klauvene fant vi og. Den var delt, ene neglen lå i nede i en grop med hår, den andre lå enslig oppe på en stein. Ribbbein, ryggvirvler, bogblader og hoftebein fantes ikke. Vi så noe omkring og var ikke i stand til å se noe mer av kadaveret. Kun noen få bein og hår. Ikke en skinnbit, eller større deler av elgen. Tro hva som kunne ha skjedd? Var det et ordinært elgfall av sult mot slutten av vinteren, rester fra jakta i fjor eller hadde bjønn eller ulv gjort sitt? Det var liksom ikke noen ordentlige andre sportegn å se. Det var gammalt, så gammalt at sportegna var borte.
Dagen etter var jo en himmelsk dag denne sommeren. Vakna til 6,7 grader ute, det hadde vært nede i 3,3 i løpet av natta. Blå himmel. Sol fra skyfri himmel. For kalt til å ete frokosten ute, men en kaffekopp på plattingen gikk. Så kunne vi tillate oss å strekke oss ut på plattingen for å la solen varmekroppen, Kjenne på solvarmen som "brant" i huden, ja vi hadde smurt oss med solkrem, og at svetten av solvarmen meldte seg. Og det i Norge i år, juhuu!
Vi lot det ikke ta av helt, vi ordnet for avreise, fikset litt på ei furu, slik at vi fikk litt mer sol og så svettet vi oss opp til bilen. Kjørte til Strøsdammen, før vi tok med oss litt saker til kanoen. Vi padlet ut utosen. VI fikk ut en sluk fra stang slik at vi kunne tro litt på ett napp. Det ble med trua. Vi kom litt ut i selve Strøen, nærmet oss Fønhuskoia, så lettet en gråhegre ved Strøens bredd. Den svingte seg nedover mot dammen, seilte og så landet den der på østbredden. Vi dro vi padlet innom Sandvika og videre til den ene lille øya ved nordsida av Strøen. Der gikk vi i land og tok en god liten pause der. Ble ikke fisk der heller, selv om det var en skydde etter sluken. Hjem fra øyutflukten kom vi ganske tett på gråhegren igjen. den lettet på langt hold og utenfor fotohold.
En himla god helg i Vassfaret, med godvær og ro.
Tru om en er klar til å møte arbeidshverdagen igjen?
