Ingen sammenheng med tittelen på en sang i denne sammenhengen. Det handler mer om roen og stillheten som preger dype skoger der det er langt mellom folk. På finnskogen er det langt mellom folk, vi kan høre lyden av biler fra fylkesvei 202. Over Skasen-sjøen bar lyden av folk som markerte midtsommernatt.
Vi fikk noen stimer med sol på lørdann. Stille tid i solen. Kunne for en av få ganger i år kjenne solen varme huden, la seg slumre litt i solens lune favn. Kjenne at det brente litt, så kjenne på det litt kjølige draget i det solen forsvant bak en lite sky. Så kom enda en og joda, så kom skyene.
Vi fikk både høre og se lomen på sjøen. De padlet rolig på blank sjø. Langt der ut var de trygge. På tur opp til Gjeddetjern var det kun småfuglene vi hørte. Stadig kvitter og sang fra mange små stuper fulgte oss.
På kvelden kunne vi sitte nede på brygga. Det var lite mygg og mulig å sitte en stund. Se på lysspillet i skyene, hvordan solen strålte ned gjennom huller i skydekket. Helt mot slutten av dagen fikk vi dette deilige lyset over nordhimmelen,det blågrå i skyene og lysviften fra sola opp i skyen. Og det kunne vi se på uten verken å frys eller bli spist av mygg eller knott.
Søndann var grå og kje, Vi fikk en god opplevelse før vi dro. Nede på sjøen padlet først den ene så den andre gåsefamilien forbi. Det var tre familier i lag,så kom det en enslig familie som en etterslenger. Det var var en fin opplevelse på slutten av dagen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar