Fjerde omgang!

Siste helga i vinterferien (uke8), var vi igjen på farten inn på Finnskogen. Det var fjorten dager siden sist. Den gangen ble det arbeider inne som ble ferdigstilt. Vi hadde tid for en tur ut på truger også. Det var befriende å kunne gå ut i skogen, sige stille omkring. Helgen før hadde vi hatt en skareskorpe å bryte gjennom. Knasende  snø i det overflaten ble brutt. Denne helgen var det kommet snø. Da fløt vi stille omkring. Snøen dempet lyden fra skaren der 8 - 9 cm under trugene. Se spora av en og annen elg, hare og rev.

Ikke noen spor av det store rovdyret. Vi var inne i Vollerskogen og der er det tross alt rovviltgjerde omkring. Vi så ikke noe, dog det var beroligende å være der ute, kjenne sola stikke i ansiktet og bare være. Oppdage solen som skinte gjennom greiner, snø som smeltet på greinene og ble til dråper. Dråper som glitret i motlyset. Den enslige furua på hogstflaten eller skyene på himmelen.

Det var en god følelse å vite at vi hadde gjort oss ferdig med en del inne jobb og deretter tatt oss tiden til å oppsøke freden inne mellom furu og gran.

Denne helgen, altså for halvannen uke siden, dro vi opp på torsdagen. Det var godt å reise av gårde for å ha et par tre dager uten spesielle ting å gjøre, ok da, sette opp bålpanne. Det skulle vi kunne klare. Vi kom opp 19. februar til + 4 grader. Den gang jeg var ung, fornemmelse av å ha blitt voksen av å skrive slik, var det kaldt på Finnskogen. Ja, kaldt! Vi snakker ikke om 4 -5 minus. Nei vi måtte lengre ned på gradestokken. Minus 15 eller - 20 kunne vi oppnå. Alltid like spennende å se hva max/min gradestokken viste. Joda det hadde vært minus 35  i år også. Det var den gang jeg ar ung, nå hadde vi klart minus 19 i løpet av vinteren. Pingle! Vel, vi kunne ikke gjøre noe med det, det var å skli seg inn på 600 meter isete vei.
Fredagen kom og vi våknet til gråvær og samme varme vær. Snøen brånet, isen ble glattere av vannet og vi snek oss ut til riksveien og opp til Svullrya. Skulle skaffe grus for å strø. Slikt hadde de ikke, det skulle jo være kaldt og vinter. Vi fikk med oss litt veisalt. På leting etter grus opplevde vi en elg som skle seg over veien.

Vel tilbake så kom Nathalie, Nini og Henrik. Vi var ute resten av dagen, ned til sjøen, rundt om kring der nede med ski og truger. Isen var ganske spesiell. Snøen var smeltet, den hadde en liten isskorpe, og under var det bløtt. Vi snakker om en isflate vi ikke kunne bruke til å gå på ski, eller skøyter. I det hele tatt en merkelig vinter.

Vel oppe kunne vi lage en god snølykt og vi holdt på til det mørknet. Da kunne lykta tennes og vi gå inn.
Dagen etter ble det rigget bålpanne og opp til flere ulike sitteplasser. Vi lagde ikke noe permanent plass. Det får komme til våren. Da skal vi hente fem seks vindfall slik at vi kan lafte oss  benker omkring den bålplassen vi skal lage oss.
Det skal bli bra, spørsmålet er helt hvor vi skal lage til den plassen. Forslag?
I januar hang vi ut en kokosnøtt med fuglemat. Den hadde i liten grad vært besøkt. Denne helgen unne vi observere, kjøttmeis, blåmeis og toppmeis. Artig med besøk på foringsplassen. Vi får se om vi kan samle inn flere besøkende på denne lille foringsplassen. Musa så vi på bakken under. Den fikk seg en mat bit den og. Nå var den hvert fall på utsiden av hytteveggene!