Påsken kommer!

Bare noen dager igjen til Påske! Hva bringer den av fornøyelser, noen i Japan eller Israel, andre bare her i Norge. Og været skal bli ......... Ja, det var det da. Været! Været har vært underlig i år, nærmest vår eller dårlig høst gjennom vinteren. Nå er det kaldere på natten og snøen holder seg. Til helgen kommer det mer snø på gang. Tja, kan det hende det er gode muligheter for gode skiforhold der det er snø.
La oss håpe at der blir en god Påske der vi får godt vær og slik få gode påskeminner å leve på, enten det er i fjellet, skogen, byen eller andre steder!
God Påske!

Våren er kommet!

Vi dro opp på fredann, for et helgeskøtt i Vassfaret. Vi kom til Strøsdammen i sjutiden på kvelden. Skiene var smørt med isklister og litt voks over. Det var meldt varmt og så kaldt igjen. Trodde på skare og isete føre. Det var et lag med nysnø, mer voks og det fungerte godt. Vi hadde null grader. Vi tok veien ned på hallingsiden. Da fikk vi kortest vei i skogsterreng. Vi fulgte skutersporet nedover. Kom lett ned til Trytetjernsvelta, og så var det elva da. Det var noen få tvilsomme snøbruer. Så åpen elv. Først lengre nede fant vi en overgang. Det var litt tvilsomt, og den holdt. Vel oppe ved koia var det bare å grave frem døra, det var rast fra taket og det ble å hogge isen vekk for å komme inn. Inne var alt ok, ikke en mus som hadde gjort noe hærverk i år.
Lørdann opprant med mildvær. Ja, mildvær, det var 7 varmegrader og det steg. Det steg til maks 13,5 på det varmeste. Vi spente på oss skiene og tenkte oss rundt Trytetjern. En grei tur. Vi var obs på at et par skisko hadde skapt plager før. Litt ekstra såler og slikt nå. Det gikk et stykke og Nina kjente på plagene i skoene. Selv lånte jeg et par skisko, størrelse 42, et hakk for store. Kjente at de tok på hælene selv. Vi kjente at snøen var våt, skisporene fra dagen før var blitt store. Det var ikke den samme glien som kvelden i forveien. Oppe ved Strøsdammen valgte Nina å gjøre vendreis. Jeg fortsatte langs bredden av Strøen. Da jeg var på høyde med Fønhuskoia tok jeg veien over Strøen for å se om det var folk der. Det var det ikke. Tilbake og inn på Trytetjernsåsen.

Vakkert spill i skyer der jeg gikk. Inn på land igjen var det spor av orrfugl. Ikke uventet der på nordsiden av åsen. Trakk inn i bjørkeskogen. Fant spor fra før forrige snøfall og ikke minst noen ferske. Fem - seks fugl hadde vært der. Jeg fulgte sporene og det lettet en orre. Jeg fulgte åsen og valgte å stige opp i åsen. Det var mer spor og tydelig at reinsdyra hadde trukket over åsen. Et og annet sportegn etter elg, dog få. Egentlig ikke sett spor av elg å skrive om.
Jeg seg langsomt opp i åsen. Flere spor etter fugl. Så begynte jeg på nedstigningen. Gløpper i skogen og så et fint fall. Bare å slippe seg ut over hufs og staup. Rundt ei gran eller furu. Bråstopp, det var ingen lett vei videre. Så litt videre sideveis, før en ny åpning. Videre nedover, ny stopp. Trangt og staupete der på sydvestsiden av Trytetjernsåsen. Måtte ta et hopp ned over en stein før jeg kunne fortsette. Kom ut mellom avkjøringene til Velta. Slapp meg videre ned i lia til jeg fant egne spor ned. Der det var spor var det som lim under skia, våt snø gav ikke mye ekstra gli.
Nede tok vi en passe med ro, sjekket størrelsen på vannblemmene, før litt mat og ut på truger. Det ble en enkel tur ned til Suluvatnet og opp igjen langs med veien fra Suluvasshytta. Der fra Suluvasshytta og opp veien var det et enslig skispor. Hvor gammelt det var kunne vi ikke bedømme. Varmen smeltet harespor til størrelsen på bjørnespor og skispora var brede nok til å være gamle askeski.
Kvelden ble rolig, med unntak av vindkastene ute.
Refleksjon:
Underlig lite folk i Vassfaret - ikke et menneske å se, knapt et spor av andre. Det eneste var spor over Strøsdammen til de to hyttene der. Skispor på Strøen - gamle - ingen nedover dalen. Fra Reset går maskinlagde spor, er var det folk, hvert fall noen biler. Hva gjør latskapen med mennesker, gå på ski å ja, og da skal vi parkere ved siden av "trikkeskinner". Det kan gås fort og langt så lenge det er løyper. Å oppdage naturen laaangsomt og sette ditt eget spor, det gjør vi sjelden. Latskap! Kanskje, kanskje bare at urbaniseringen har tatt oss og vi har mistet kontakten med vår egen natur. Drøy påstand............. kanskje!
Søndann opprant som lørdann. Antydning til sol, vind og mildt. + 7 garder denne dagen også. Det steg raskt til 11. Vi hadde liten lyst til å utfordre vannblemmene så vi tok det rolig, ryddet og håpet på sol. Solen forble bak skyene. Vi valgte å legge skiene på pulken, ta på trugene og gå opp til Strøsdammen og bilen. Være hadde myknet snøen, den brast under trugene. Der den bar i går, brast det i dag. på turen opp kom det en regnskur som meteorologene lovet.
En god rolig helg i Mikkjels rike og uten at folk var påtrengende!

Fjerde omgang!

Siste helga i vinterferien (uke8), var vi igjen på farten inn på Finnskogen. Det var fjorten dager siden sist. Den gangen ble det arbeider inne som ble ferdigstilt. Vi hadde tid for en tur ut på truger også. Det var befriende å kunne gå ut i skogen, sige stille omkring. Helgen før hadde vi hatt en skareskorpe å bryte gjennom. Knasende  snø i det overflaten ble brutt. Denne helgen var det kommet snø. Da fløt vi stille omkring. Snøen dempet lyden fra skaren der 8 - 9 cm under trugene. Se spora av en og annen elg, hare og rev.

Ikke noen spor av det store rovdyret. Vi var inne i Vollerskogen og der er det tross alt rovviltgjerde omkring. Vi så ikke noe, dog det var beroligende å være der ute, kjenne sola stikke i ansiktet og bare være. Oppdage solen som skinte gjennom greiner, snø som smeltet på greinene og ble til dråper. Dråper som glitret i motlyset. Den enslige furua på hogstflaten eller skyene på himmelen.

Det var en god følelse å vite at vi hadde gjort oss ferdig med en del inne jobb og deretter tatt oss tiden til å oppsøke freden inne mellom furu og gran.

Denne helgen, altså for halvannen uke siden, dro vi opp på torsdagen. Det var godt å reise av gårde for å ha et par tre dager uten spesielle ting å gjøre, ok da, sette opp bålpanne. Det skulle vi kunne klare. Vi kom opp 19. februar til + 4 grader. Den gang jeg var ung, fornemmelse av å ha blitt voksen av å skrive slik, var det kaldt på Finnskogen. Ja, kaldt! Vi snakker ikke om 4 -5 minus. Nei vi måtte lengre ned på gradestokken. Minus 15 eller - 20 kunne vi oppnå. Alltid like spennende å se hva max/min gradestokken viste. Joda det hadde vært minus 35  i år også. Det var den gang jeg ar ung, nå hadde vi klart minus 19 i løpet av vinteren. Pingle! Vel, vi kunne ikke gjøre noe med det, det var å skli seg inn på 600 meter isete vei.
Fredagen kom og vi våknet til gråvær og samme varme vær. Snøen brånet, isen ble glattere av vannet og vi snek oss ut til riksveien og opp til Svullrya. Skulle skaffe grus for å strø. Slikt hadde de ikke, det skulle jo være kaldt og vinter. Vi fikk med oss litt veisalt. På leting etter grus opplevde vi en elg som skle seg over veien.

Vel tilbake så kom Nathalie, Nini og Henrik. Vi var ute resten av dagen, ned til sjøen, rundt om kring der nede med ski og truger. Isen var ganske spesiell. Snøen var smeltet, den hadde en liten isskorpe, og under var det bløtt. Vi snakker om en isflate vi ikke kunne bruke til å gå på ski, eller skøyter. I det hele tatt en merkelig vinter.

Vel oppe kunne vi lage en god snølykt og vi holdt på til det mørknet. Da kunne lykta tennes og vi gå inn.
Dagen etter ble det rigget bålpanne og opp til flere ulike sitteplasser. Vi lagde ikke noe permanent plass. Det får komme til våren. Da skal vi hente fem seks vindfall slik at vi kan lafte oss  benker omkring den bålplassen vi skal lage oss.
Det skal bli bra, spørsmålet er helt hvor vi skal lage til den plassen. Forslag?
I januar hang vi ut en kokosnøtt med fuglemat. Den hadde i liten grad vært besøkt. Denne helgen unne vi observere, kjøttmeis, blåmeis og toppmeis. Artig med besøk på foringsplassen. Vi får se om vi kan samle inn flere besøkende på denne lille foringsplassen. Musa så vi på bakken under. Den fikk seg en mat bit den og. Nå var den hvert fall på utsiden av hytteveggene!