Søndann dro vi til Finnskogen. Gråvær den ettermiddagen, så også de neste to dagene. Litt kjedelig med skiftende fra overskyet, kanskje et gløtt av sol og så regn. Det kom ikke så mye, og regn er jo regn, det vil si vått. Ikke den store energien til å gjøre det ene eller det andre. Tok ned et par furuer og litt rydding ned mot sjøen.
Tirsdann ble det til at jeg løp en tur. Litt lite ruter i strøket så det ble en tur retur Skriveltoppen. Jeg løp til Ulvika og opp til riksvegen. Brukte trappa over ulvegjerdet før jeg fortsatte oppover vegen.
Var ikke kommet mange meetrene innover før jeg registrerte at det lettet en en stor grå fugl til høyre for meg. Hegre, ikke her tenkte jeg, antagelig trane. Så litt til og ble var bevegelsen til venstre for meg. Der var en trane og ei kylling. Langbenet grå dunet kylling. De spankulerte ikke, de var på rømmen nedover furukollen fra meg. Jeg stoppet opp og gledet meg over synet. Ikke opplevd slikt før her, og ikke hørt slekta fortelle om traner heller. Jeg fikk opp mobilen, og ordnet med fotofunksjonen. Løp litt tilbake og inn i skogen rundt kollen de hadde løpt langs med. Tenkte at her kunne jeg få et lite scoop. Kom rundt kollen og borte var de. Surret litt rund der uten å se noe som helst.
Mobilen tilbake i hylstret på armen og opp på vegen att. Så var det å fortsette mot Skriviltjenn. Det stig jevnt der opp til en 90-graders sving og videre opp mot Vollersætra. Rett før 90-graderssvingen dukket trane og ungen opp igjen. Skulle tru de hadde tatt seg opp på vegen og løpt i forkant for meg. Stoppet opp igjen og fikk opp mobilkameraet igjen. Fikk et par bilder på langt hold. Trana løp og spankulerte foran meg. Ungen gjemte seg og så forsvant den inn i skogen.
Tilbake til vegen og så gikk turen helt opp til Skrivilens topp.
På returen hørte jeg tranastrompet. Jeg roet ned og gikk på vegen. På hogstflata så jeg trana igjen. Det var en enslig trane. Den registrerte meg og lettet.
Jeg ble stående igjen med en følelse av å ha opplevd noe stor, enkelt og stort. Traner tett på og med unge. Vakkert og litt mer lykkelig kunne jeg fortsette løpeturen ned til hytta i gråværet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar