Over Gilafjell

Dette tredje helgeskøttet i september gikk turen til Grønsennstølane. Det var en helg der samvær med gode venner var i sentrum. Jeg kom inn fredann til grillet lammelår og vin. Gode samtaler og tid i lag med nærevenner fylte kvelden.

Lørdann opprant med kaffe levert på senga. Skiftende vær, det var det vi fikk- Yr meldte klar sol, vel vi kan ikke alltid stole på dem. E og B tok turen til Bukono. Jeg skulle ta turen inn over Gilafjell. Inn til Kruk for å inspisere de gamle jaktanleggene. Se etter fjellrypa, tøye meg sjøl og kroppen i en lang dag i fjellet. Det var bare å slenge seg inn på stien til Strøsnøsstølane. Langsmed den støkket jeg tre orrfugl. Det var ellers rolig langs stien. Dog tre fugl på den stubben må sies å være bra, i fjor var det dødt i lia.

Fra Strøsnøsstølane steig det mot toppene. Jeg tok et stifar oppover. Kom raskt opp mot toppene. Opp under toppene der hvor det var litt flatt, der fjellrypa gjerne satt. Dit kom jeg raskt. Det sved i låra, melkesyra kom fort. Beina løfter og løfter deg opp. Steg for steg, ikke hvile, bare tung jobb. Vi som har gått der, kjenner jobben. Tar tida til hjelp og alltid kommer vi opp.

Der opp under siste kanten til toppen tok jeg meg fram. Mellom steinfelter og grassbakker gikk jeg. Balanserte på steiner. Kunne anen noen små rester etter snø. De høyeste toppene hadde snø, jeg ville møte ham jeg og. Over meg så jeg at snøen lå over steinene. Jeg kom godt stykke bortetter. Det skrattet og tre ryper lettet litt innafor meg og fly et kort stykke. Jeg så dem. Snek meg nærmere. Fikk noen bilder. Prøvde å komme i skjul og ta meg nærmere. De var så langhalsede, de så meg og stakk. Alle tre og ytterligere en til. Hmmm ....

Jeg tok stigningen opp på ryggen. Regnet med å være mellom toppen 1570 og Kruk. Feil, jeg kom lengre syd. Jeg lot det stå til. Det var krevende å gå, med snø i fjellet og steinet underlag var det ikke godt å se hva en tro på. Over den ene og den andre toppen, Det tyknet til på nabotoppene. Vinden dro godt i kroppen. Direkte surt var det. Jakken ble snørt godt igjen. Siktet mot sukkertoppen på Kruk. Det var ikke vindstille der heller. Opp til toppen. Etter lunsjen tok jeg turen tilbake over ryggen, og til Nøsokampen. Derfra og til Grønsenngrenda.

Kvelden kom, vel vi dro båten opp på land og lagt til tørk. Den skulle til bygds for i standsetting. Vi fikk en liten solstund på plattingen. Tid for samtaler om dagen, og opplevelser der en hadde vært. Så trekk vi inn med at solen fordvant ned. I skreddertimen ble hyttebok skrevet og praten gikk løst. Etter middagen gikk samtalen i ring om private og krevende emner. Saker som kun gode vennskap gir rom for å reflektere over. Takk for det E og B.
Søndann gikk i Baklie. Der var det stilt og rolig. Vi vandret i bjørkeskogen under 1000 meters koten. Det er der almenninga har satt grensen for orrfugljakta. stille i skogen. Lunsj og jeg tok returen til bilen og bygds. E og B videre i lia.

Etter en god helg med godt vennskap!