Molte, det er spørsmålet!

Sommer og høst har vært våt og kald. Våt og våt, jeg skal nå si at det å vandre i Vassfaret i å har vært greit. Kjølig ja, men det har vært tørre stier og lite vatn i bekkene. Nå det er så, nå var det denne molta.
Augusten gikk uten mulighet til å dra innover for å se etter de gule bæra. Det så da også dårlig ut for september. Mye aktivitet. Og så foreslår samboern at vi kan ta en tur inn sånn fra fredann til lørdann. Da kan vi jo bruke lørdan til å leite etter molte. Som sagt så gjort.
Vi parkerte bilen omkring åtte på kveldingen. Sola var bort bak Gørrbuflagin. Lyst og lett å ta turen ned til Trytebu. Lite vatn i bekken og myra virket tørr. En god og trivelig kveld med lunk i omen.
Lørdann opprant med sol og blå himmel. Vinden dro med seg en og annen sky. Det tiltok ut over dagen. Vi tok turen opp til god myra. Der var det rimelig godt med bær å plukke. Den delen av myra vi anser som dårligst gav oss gode og fine bær. Seint på høsten, ja, og nokre bær var også kart. Vi måtte bruke øya godt, for vi skulle finne gule bær blant gule blader og gress. Vi hold på og gikk på de vanlige stedene og joda det ble bort i mot 2 liter med bær. Det var mer i fjor.

Vi fant ut at "Skal vi danse!" kunne vi se i reprise. Vi gikk en omvei hjem. Det vil si vi tok oss ned fra myra og vider oppover dalen. Der brøt vi av og klateret opp til neste fjell. Å gå juvet inn og rundt bratta unngikk vi. Det ble for langt. Vi fant et og annet bær. Lunsjet og så dro vi oss videre bortover langs kanten av fjellet. Der i østkanten fant vi mer av det vi lette etter. Det ble neve etter neve med gule molter. De står litt utradisjonelt der på fjellet. I skråninger og i rabber mellom fuktige drag. Enkelte helt på kanten av små skrenter og bratter. Ikke ofte at jeg plukker molte og må passe beina. Ett feil steg og du ligger 4 meter nedenfor. Vi plukket med oss opp mot nye to liter med molte. Skal ikke si at det ikke finnes molte i år heller. Du må bare gå litt lengre enn andre og til plasser der kun du og bjønn går :-). Vi var ikke tilbake før i halv åtte tida på kveldingen. Da hadde vi vært ute i 9 dryge timer og med tilbakelagte høydemetere som er Jotunheimen verdig.
E nå kan vi stille med dessert til viltmiddagen!