I kjente trakter!

Så bar det til fjells igjen. Denne gangen til Vestre Slidre. Det var for å kunne få noen dager med jakt der en har jaktet de siste 15 - 20 åra. Vi har sett gode, middels og dårlige år med fugl i de traktene. Det har vært stablit lav bestand av rype. Det har ikke hindret oss i å rangle rundt i fjellene.

I år fikk vi beskjed om at det var satt en total kvote pr kort. En begrensning med mulighet til å trekke seg fra jakta der i Vestre Slidre. B, E og jeg ville ha disse dagene sammen. Kvote eller ikke. Det er tiden sammen, morgenstunden, lunsjpausen, småpraten eller de dype samtalene som teller. Jaktutbytte er ikke det viktigste, men muligheten til å ramle fritt rundt i fjellet.

Jeg kunne ikke komme fri fra jobb før onsdann. Rett fra jobb og til fjells. God velkomst da en kom fram. Godt å stå på trammen, kjenne den kjølige høstlufta og suge til seg synet av stjernehimmelen. Kjenne at vi er små der vi står i fjellh

eimen.E hadde skutt rype før på dagen og vi snakket fort om hvor turene hadde gått, hvor vi skulle gå, hva de hadde sett osv.

Jeg foreslo Gilafjell. nevnt den tidligere og så ble det. Alltid sett og skutt fugl der. Interessant fjell og ikke minst mye fjell. Masser av stein og ur. Det er bratt og kronglete.

Vi stiger i terrenget, kommer opp under urene. Og vi opplever som tidligere ryper! Først et par, deretter to nye. Vi kommer så over et kull med fem. Så to ny ryper litt mer oppe i ura. Vi hadde skutt kvoten i løpet av den dagen. Mange gode opplevelser i godt lag.

Dagen etter ble rypesafari. Da opp i Bukono og Gråkampen. Ille bra!. Der var vi borte i minst to om ikke tre kull. Og det sent i jakta i andre periode. Trivelig å ha slik på netthinnen. 13 ryper letter på skuddavstand. Brer seg ut, hvite vinger som virrer fort,  med Grønsennknippa i bakgrunn og som så stiger opp mot ura i Gråkampen.

Gode dager med noen dype samtale med B og E. Godt og gir gode minner for perioden som kommer!

3 gode dager i fjellet!

Høsten er kommet. Bjørkene er bare i fjellet. Kun noen rogner og osper som gir farger. Lyng og andre lavplanter setter og farger. Høyt opp er det lav, noe myng og rypebær. Sistnevnte setter farger med sine knallrøde blader. Vakkere er de.

Høsten har brakt oss opp i fjellet. Gutta har blitt jegere og da hører fjellet med. Vi endte i Fådalen. Stedet er bedre kjent under navnet Savalen. Vi ligger på 800 meter og fjellpartiene går opp mot 1.500 meter.

Skogen er preget av furuer og bjørk. Grana er nærmest fraværende. Enkelte rogn og osp finner du. Ikkje mye av dem, men nokon. Lette å sjå no. Eneste med bladverket på. Ospa gul, rogna grønn. Kommer du opp over tregrensa blir reinlaven dominerende. Du har lyng, einer, vier og fjellbjørk. Endel bærlyng finner du. Men fjella blir hvitaktige av laven. Det gir et særegent uttrykk i fjellet. Laven henger så vidt fast i underlaget. Det gjør det sleipt å gå i perioder. Det skiller seg fra de strøka jeg vanlig vis ferdes. Der er det mer lyng og lave planter frem til steinen tar over. Det er også fjell som strekker seg opp til 1.500 meter.

Det ble tre gode dager. Lange dager i fjellet. Oppe i otta, oppe før kl sju om morran. Første dagen var vi ute litt før åtte. Dagen startet i tåke. Vi fikk se at det klarnet, tåka kom og gikk, trollske landskap kom og gikk, frem til sola smeltet tåka.

Vi vandret i sol på jakt etter de hvit vingede rypene. Ser ikke noe til dem, vel gutta ser et kull. Vi finner det igjen og har noen gode opplevelser med rypene, men fugl på sekk blir det ikke. Senere på dagen kommer vi over to ryper som satt sammen. B gikk opp en rev, vi så rein og minst en tiur og en røy. Noen uidentifiserte hønsefugler og. Selv lemmen var ute. Vi kunne talt dem, det hadde blitt fler enn ryper. Dagen ble lang i fjellet med over 10 timer ute.

Dagen etter ble de skogstur. Vi skulle lete etter storfuglen. Vi gikk i skogen vest for Savalen. Vi oppdaga en flokk rauskjor. En orre letter foran oss. Ingen skuddsjanse eller? Trua på flere opplevelser kom med det. Og så gikk timene og meterne. Først ved lunsj kom gutta over en røy. Den forlot plassen med en god buske mellom seg og jegere. Etter lunsj var vi bort i et rypekull i myrkanten. Mot slutten av dagen hadde vi oppe 3 prrfugl, hvorav to haner. Godt med noen observasjoner på sluten av dagen!

Så kom siste dagen. Gøtt at det ikke hadde regnet noe noen av dagene. Ikke denne dagen heller. Da skulle vi opp til Rødalshøa. Vi fikk leie opp fra vegen. Opp lia med furuer og bjørk. Skulle tru det var livlaga for storfugl. Men antagelig for glissent og klart vinterhabitat. Vi seg langsomt opp til tregrensa. Vi fortsatte innover. Her så vi langt mer folk og jegere enn der vi hadde gått før. Det hjalp nå lite. Ikke en fugl å se. Vi var mange steder, ikkje på noen topp. Skulle tru at det var en og annen som satt i liene. Eneste vi så var ett par krikender. På tur ned mot tregrensa i en bratte kom endelig en rype til syne. En enslig en. Letter mellom B og meg. Gutta kunne skutt, men hele opplevelsen er over før de er klare. Å glemme en sikring hindrer hvert fall skudd! Ned gjennom furu/bjørke lia kommer vi over to røyer og en hare observeres.

Tre gode dager går til ende, sammen med 2 sønner. Undelig godt. Ikke mas og ikke forelder - barn. mer en likeverdig situasjon. Kanskje som en mentor for ferske jegere, samtidig med at de er nysgjerrige og kunnskapsrike. Berikende å være slik sammen meg sønner i en høst med nok utfordringer!