Kom inn i passe tid! Det var i åtte - halv ni tiden på kvelden. Stilt i skogen. En og annen småfugl plystret borte i lauvtrea. Bekken sislet forsiktig under kloppen, Strøselvi susa litt lengre borte. Ikke så grov i målet som sist vi var inne. En deilig ro kom inn over kroppen. En uke i jobb etter ferie var tilbakelagt. Likevel så godt å sette seg ned høre på stillheta.
Morgondagen skulle benyttas te å legge mer golv og å gå etter molte. Har en egen moltemyr som får stå i fred. Avtale med Rugg om å høste av den! Det ble kveld tidlig og faktisk en tidlig morgen på lørdann. Det var bare å rydde plass så en kunne ordne til nytt golv. Etterisolerte med orginalvare. Drøsse mer flis ned under hovedgolvet. Plast og så var det bare å legge bord etter bord. I arbeidsøkta på formiddagen kom det et følge forbi. Litt prat og han eine for over myra, litt hit og litt dit. Det var molte han samla. Der tok han molta "vår" tenkte je.
Litt over høgstedag tok vi en matbit før vi la ut på vegen til moltemyra. Vi gikk på bredden av Strøselvi og uppe ved Øvre Trytetjernsvelta, der vi pleier å krysse kunne vi ta oss over. Det var ikkje akkurat å danse i elva, ho var fortsatt stor og stri. Dog med høge støvler kom du deg over. Så var det leie til myra. Lettaste vegen var over Fesalskaret. Det var opp og opp. Kjæresten for fyste gongen opp til Fesalen. Tok oss tida til å lete opp Fesalen eller Mortenshola. Je hadde lett før og gått rett på overside av åpningen, den gangen. Nå var det rett på. Han lå der eg trudde ut fra omtale mm. Enten går feet dit eller så er det enkelt folk som trekker inn dit ut fra stien å bedømme. Nå veit jeg hvertfall om kor eg kan ta natta om nødvendig. Så ned fra Fesalskaret.
Så dro vi videre til mi myr. Det åpnet det seg som før noe tynt i begynnelsen. Tynt og tynt. Det var nok dobbelt av sist jeg plukka. Det var store gode bær å plukke. Dom røde kunne få stå og de som var overmodne like så. Der det var en, to eller tre kuler på bæra fikk og stå. Det var da mer enn nok av de store. Vi tusla videre inn over myra. Tett var det, gule bær lyste mot oss. Jeg dro meg innover et fuktig drag. Der var det godt med bær. Kjæresten var litt lengre bort. Vi plukket det som var mulig. Fortsatt noe mer plass i buttene. Hu sa hu hadde vært nedee mot bekken. Vi gikk litt i mot bekken. Jeg måtte spørre: "Har du vært her?" Det bugnet av bær og vi tok kun de beste bæra. Vi nøyde oss med de vel to kiloene vi fyllte opp med. Det står att endel til Rugg!
Da bøttene var fulle begav vi oss på heimvegen. Den vegen gikk over Bringen. Ikke den letteste vegen, men du verden og godt det er å være på toppen. Utsyn mot Vassfaret, ser til Nevlingkollen, Sørbølfjellet og Pukla. De ligger på rekke og rad, Veslefjell, Raudfjell, Likkistefjell, Benkan, Nysæternatten og Strøslifjell. Det er bare å stå og kose seg med det vide utsynet. På vei ned mot Vassfaret hører vi trommingen. En spett sitter og trommer. Vi hører han flere ganger. Plutselig er han ikke langt unna. Jeg må gå litt tilbake og der ser jeg han i toppen. Der oppe i en tørrgran satt den. God avstand. Sniker meg nærmere, har jo med kameraet og storlinsa. På passe hold så forsvinner spetten på baksiden. Så kommer den fram att. Får muligheten til å la kameratet gå. Artig med slike opplevelser.
Kan ikke se hvilken spett det er. Det viser seg å være en tretåspett.
Ned går det greit, vi velger å va Strøselvi ved badesteinen. Det er oppunder fossen. Elvi er lettere å va der enn lengre nede.
Søndann gikk med til å legge golv ferdig, rydde og gi golvet det første strøket med lakk. Det er godt å være "ferdig". Blir en tur opp til uka for å lakke andre strøket. Da kan vi ordne resten til helga og ta tak i tredje strøket med lakk da!
Ei god helg med godt arbeid og gode naturopplevelser!
