Bildøra slår igjen, det blir stille. Lytter, hører at vatnet klukker borte ved dammen. Månen lyser opp Støen. Godt å høre vatnet starte på ferden ned elva fra Strøen. Det stanger mot trelemmene, før det velter over kanten og begynner på vegen ned dalen.
Det er stilt i skogen, fantastiske skygger og lysskimmer der vi går ned i natta til Velta. Det er en egen fornemmelse å vandre nedover i månelyset.
En helg med godt vær, rolig, ikke følk å se noen plass. Stilt vi gikk og brøyte løype til Slasætra og inn på fjellet. Spår ta orrfugl og rype så vi. Ei og anna hare, spora etter en storfugl som hadde landet i snøen og spora etter den der den hadde gått inn i småskogen. Den merkelige fornemmelsen av fred i sinnet og majestetiske ro i slikte trakter. Der vi mennesker blir litt små og kan gi oss hen til å betrakte landskap - åser og de små sportegna omkring oss. Her har måren hoppet. Den er det jevnlige spor ta. Det er mårtrakter flere steder der inne i Vassfaret. Det er med på å holde bestanden av skogsfugl nede. Nokre revespår, men ikkje mange ta dem heller.
Undelig godt å gå vannveien ned til Suluvatnet, tråkke løype, kjenne sveiten komme når en vart varm og .. nyte den langsomme tiiida. Det er forskjellen. Den langsomme tida som ikkje maser opp sinnet. For mange som sliter med den raske tida!
1 kommentar:
Artig å lese dine innlegg fra/om Vassfaret. Lærer litt om steder som kan være verd et besøk! Mvh Håkon
Legg inn en kommentar