Rovjegeren

Vi sitter der på post. Vi jakter due. Det er stilt og en god ettermiddag. Solen skinner fra blå himmel. Vi sitter i ly av noen trær der på hjørne av jordet. Bjørka bak oss er høy og tett. Det er seint i august, men det er ikke antydning til gule blader. Sommeren henger fortsatt i, det er godt og varmt der vi sitter.  

På jordet foran oss har vi stilt opp lokke duene. Harde plastskall, formet som duer. Malt som duer. De står på sine plaspinner. Noen med en fjær i slik at de vaier i vinden. Det er ganske naturtro på avstand. Vi har hatt flere duer som ha seilt over oss og vist interesse for de sittende duer. Duene står 20 til 25 meter fra oss. Vi har satt de med nebbet mot vinden og i et "komma-form". Da skal duene svinge inn over vår post.

Det er så forundelig stille. Vi prater litt der vi sitter. Tida går, og vi følger med på horisonten der framfor oss.
 Det er derfra duene har kommet så langt. De kommer fra flyplassen og rett mot oss ofte. Vi kan ikke se noe.

Plutselig merker vi oss en fugl som kommer bakfra. Den kommer over bjørka og ned mot duene. Den flyr ikke som en due. Jeg reiser meg halvt, det er noe som er annerledes enn en dues landing. Vi ser at den kommer fort nedover, den er ikke blågrå som dua, men brunere. Den slår ut med vingene for å bremse farten og så smeller det i plasten der ute. Fuglen tomler over ende, lokkedua rives av pinnen og farer bortover.

 Fuglen setter seg opp og ser seg omkring. "her er noe galt" - de andre duene sitter i ro de og. Jeg har reist meg og ser den der den sitter.Den sitter der med sitt skarpeblikk i brunt hode. Nebbet er krumt og skarpt. Der er ingen due som har kommet på besøk.  Børris sier "ikke skyt, det er en hønsehauk." Det går litt tid så kaster den seg på vingene og blir borte over tretoppene med uforrettet sak.

Det prates etter dette om opplevelser, rovfugl og andre opplevelser tett på naturen.

Vidunderlig liten opplevelse!