Fint vær i kastene!

Dette kom som en oppsummering av årets jaktdager i Vestre Slidre. Da hadde vi gått fjell opp og ned, bortetter og langsetter, på kryss og tvers. Hvem som var vår sikreste følgesvenn var vinden. Metereologene på Blindern varslet stiv kuling på utsatte steder. Hmmfr.... er alle plasser i fjellet utsatt?

Vel nok om det, det var flotte dager med mange gode minne å lagre i hjernebarken.  Huldra fann vi ikke denne gongen heller, men ... Vi hadde en strålende tid der vi gikk i vierkjerr og einer, eller på toppene i gråsteinura. Vi var bare 2 i år. De 2 siste i jaktlaget hadde ikke anledning og begge var djupt savnet. Nå, E og jeg har fartet i fjellet før og kan hverandre. Vi vet hva den andre er god på og vi utfyller hverandre godt. Men det var disse to som sviktet oss da. De bærer med seg mye godt og samtaler med både O og B hører jakta til.

Vi gikk i orrelia og sydover på Svensken, før vi dreide av og oppom Grønsennknippa første dagen. Det var søndann og tror rypene hadde tatt seg søndas fri. Vi så ikke fjøra på hele dagen. Det var først når vi kom ned i orrelia igjen at det ble liv. Der var det noen orrfulg som skapte lit liv og røre.

Mandann ble til Gilafjellets tur. Det er innom Strøsnøsi stølene og opp i brattene. Vi kom langt mot syd og fikk hele grense sonen lyng og steinur bortetter. Og der midt i ura kom vi over et merkelig skue. E meldte fra nede i ura at her lå det beinrader. Joda, jeg hadde dem der hos meg også. Ut fra et kort overblikk lå det rester etter et 30-talls reisdyr i steinura. Beinradene var der, hårrester også, men ellers var beina rensket for alt annet. etter mye fundering og prat ble vi enige om at her hadde reinsdyra gått i vinterfjellet og blitt tatt av snøras. Alt lå oppe på ura og ura var grå og gammal i leten.

Vi fikk litt å snakke om den dagen og ikke minst 1 hare på sekken og 2 ryper gav signaler om flotte jaktopplevelser. Det er noe eget når du har fjellrypa springende foran deg. Langt hold og du må la vær å skyte. Du følger etter ... rypene springer ... stopper opp ser på deg, strekker seg og slår litt med vingene og så springer de videre. Spennende og flott å se. Du har de på netthinnen når du legger deg og vet at det var et flott et syn om det ikke ble noen jaktsituasjon av det.

Dagen etter ble det til Baklie-tur. Baklie er en slak ås som er lett å gå i. Kroppene merket dagen forut med 11 timer i bratt fjellterreng. Der gikk det stilt for seg i fjellbjørkeskogen. Flotte beiteforhold for lirypa, små kollete ogvariert terreng. Fjellbjørka var nå fri for blader, det hadde vinden sørget for. Likefullt var det stille i Baklie i år. Helt mot slutten av dagen støtte vi på 4 singel ryper. De lurte oss så dagen var en flott dag med lisens til å fyre bål :-).

Fjerde dagen ble en Bukono - Gråkampen og Blåkampen dag. Det er opp opp og opp til du når grensen mellom steinur og grassbakke. Akkurat over kanten der satt det en rype og ennå en og så en hel flokk som lettet på langt hold. Det var en flokk på 20 kanskje 25 fugl. Vi gikk etter og den stakkars gjensitteren ble med på sekk. De øvrige så vi ikke noe til. Helt stilt ble det deretter. Vi gikk i søkket mellom Grå- og Blåkampen, ned gjennom fjellrypeterrenget, men så ikke noe. Det vi derimot så for n'te gang var rovfugl. Mye fjellvåk, de så vi hver dag, men også den majestetiske kongeørna hadde vi med oss. Jaktfalken så vi også flere ganger. Ikke rart rypebestanden var liten.

Siste dagen med litt verkende kropper ble det en "standard tur" rundt Grønsennfjorden, Skardtjernet og via Fiksus og til Pøllen. Vi hadde oppe noen orrfugl i starten av dagen. og det største vi så var en elgkolle på 60 meter. Ellers var det stilt med fugl. Ved Pøllen ble båten tatt inn.

I det hele tatt en flott jaktuke, med mye god prat, flott natur og glimrende "Black Grouse". Den gikk O og B glipp av!