Godt Nytt År, er vel rett å åpne med det nå!

Julen er over, maset før og all selskapligheten har gitt nok. Det er tid for refleksjon og ro. Hva er vel bedre enn å rømme unna. Ingen planer for nytårsaften og det gav rom for å stikke til Vassfaret. I vente; korte, kalde dager og stillheten, kun brutt av elvesuset.


Dro opp lille nyttårsaften, og kom inn til kald hytte, kun -14. Ved Urula der Vidalen og Vassfardalen møtes var det kun -21, så her var det varmt. Å slippe seg ned fra Godvatnet, se at fler og fler skispor stakk av fra min retning var fint. Ble vel ikke en sjel å se. Eneste var et skispor som fulgte veien helt ut. Jeg gikk ned til Velta der jeg pleier, og så at sporet dro videre nedover dalen. Dagen etter fant jeg at spora. De gikk videre mot Nevlingen. På Suluvatnet fant jeg noen andre spor. De kom fra skogkanten og var en tur utom på isen. Ut fra min kunnskap må det være spor av gaupe.


Første nyttårs dag ble godt benyttet til skitur til Slakollen og refleksjoner om det kommende året. Merkelig skiføre med et skare/islag et par cm under overflaten. Ok å gå på, men prøv ikke å tryne på slikt føre. Du kan få noen rare skraper på nesa av det :-).

Ideen var å hente gutta 2. januar og få hele helgen her inne. Bilen sviktet oss i dette. Det vil si jeg kom meg hjem, men tør ikke starte den. Nå får jeg se om jeg får lånt meg en bil så det er mulig å ta seg en tur opp til helga igjen.