Vår i januar!

Overskriften vitner om et merkelig vær. I hele nyttårshelgen var det jevnt -15 grader der inne i Vassfaret. Da jeg kom inn fredann var det -5 på Godvatnet og det var jo grei vintertemperatur. Men var det det? Det var skyfrihimmel, månen hang klar og lyste opp fjell og skog. Det kunne godt ha vært -20 med det været.

Lørdann opprant med -5 og holdt seg på +/- 0 det meste av dagen. Om kvelden kom omslaget og +5 grader og vind. Slik holdt det seg natt gjennom ,og på søndann og.


Det er ikke det vi forventer. Hva er galt? Er det global oppvarming, menneskeskapt påvirkning, naturlige svigninger eller....


Ser vi oss over skuldra og tenker etter hva vi sammenligner med. Er det våre forventninger det er noe galt med? Barndommens år med kalde vintre og svære snømengder de er bort. Kanskje. men smøhaugen blir mye mindre når du ser den fra 180 og ikke 100. Kanskje opplevde du kulda værre før - kanskje var du rett og slett lengre tid ute. Ser vi bare tilbake til fjoråret, så ser vi at det samme mildværet vi hadde i helga kom i slutten av februar. Likefullt var det mye snø i Vassfaret i Påska. Det lå halvanna meter eller så. Det var hvertfall mulig å kjøre det meste av Buvassfossen på ski. Sist helg var det snøtt nok snø på bakken.


Været er nok i forandring, alltid i forandring. Du kan aldri bade i samme elv sa Heraklitt. Slik er været og det har vært både kaldere og varmere perioder før. På geologisk museum i Oslo har de en skive av en tømmerstokk fremvist. Den har utellelige årringer, og dekker en lang periode. Der kan en se at treet har vokst mye og lite ut fra vekstforholdene i det enkelte sekel. Kan tenkes at vi forventer stor kulde og mengder med snø og så er det forventingene det er noe galt med.


Uansett i januar ønsker jeg meg -5 og snø i hagen og ikke +5 og barmark.


Nok om det, turen inn i helga var trollsk og vidunderlig. Freda's kvelden hekte på seg pulken og så sleppe seg nedover. Hardt var det, så vi for innetter som et lite tog. Månen skinte og lyste opp alt det en trengte å se. Skygger i skogen og glimt i snøen var annerledes, men utrolig tiltrekkende. Bildet er tatt kl 2310 med Strøselvi som motiv.


Lørdann med sol og skitur opp mot Likkistefjellet like så. Det er bratt oppover når du kjem fra Øvre Grunntjern, men desto morsommere når du skal ned at i kast og over stup.


Godt var det!

Godt Nytt År, er vel rett å åpne med det nå!

Julen er over, maset før og all selskapligheten har gitt nok. Det er tid for refleksjon og ro. Hva er vel bedre enn å rømme unna. Ingen planer for nytårsaften og det gav rom for å stikke til Vassfaret. I vente; korte, kalde dager og stillheten, kun brutt av elvesuset.


Dro opp lille nyttårsaften, og kom inn til kald hytte, kun -14. Ved Urula der Vidalen og Vassfardalen møtes var det kun -21, så her var det varmt. Å slippe seg ned fra Godvatnet, se at fler og fler skispor stakk av fra min retning var fint. Ble vel ikke en sjel å se. Eneste var et skispor som fulgte veien helt ut. Jeg gikk ned til Velta der jeg pleier, og så at sporet dro videre nedover dalen. Dagen etter fant jeg at spora. De gikk videre mot Nevlingen. På Suluvatnet fant jeg noen andre spor. De kom fra skogkanten og var en tur utom på isen. Ut fra min kunnskap må det være spor av gaupe.


Første nyttårs dag ble godt benyttet til skitur til Slakollen og refleksjoner om det kommende året. Merkelig skiføre med et skare/islag et par cm under overflaten. Ok å gå på, men prøv ikke å tryne på slikt føre. Du kan få noen rare skraper på nesa av det :-).

Ideen var å hente gutta 2. januar og få hele helgen her inne. Bilen sviktet oss i dette. Det vil si jeg kom meg hjem, men tør ikke starte den. Nå får jeg se om jeg får lånt meg en bil så det er mulig å ta seg en tur opp til helga igjen.