Don't change a winning team

Akkurat ja, blitt internasjonal siden overskriften er på engelsk. Her er ingen EU-tilpasing. Vi går for annerledesheten fortsatt. Tanken er vel mer å si noe om det med nytt utstyr, turer og slikt

Ikke hekt deg opp i at det er et vinterbilde. Det er og blir et illustrasjons foto i denne sammenhengen.

Det det gjelder er selvfølgelig om utstyr. Vi alle har utstyr som trenges en oppgradering. Slik som jeg opplevde med denne støvelen. Nå ver det mer de lette turstøvelene som hadde fått kjørt seg. Salomon-støvler. Det ble erstatet med Zamberlain-støvler. Jeg fikk prøvd de i pinsen. Og akk så vel, hva annet enn gnagsår på høyre hæl og vannblemme på dertil venstre hæl. Zamberlain er italienske. Akkurat som Chrispi's Beseggen. De har jeg og de er godt inngått. Etter at jeg tok ut sålen passet de min fot. Før det var det gnagsår på hæler og dertil taping av føttene.

Nå skulle vi inn i Rondane. Med nye støvler og nye ruter. Sikringen var å tamed Beseggen sammen med Zamberlain. Litt ekstra vekt på sekken spilte ingen rolle, skulle ligge fast på Rondvassbu. I det vi skal til å reise tar Nina med seg sine terreng løpesko for å ha til å gå inn med. Mine gamle Mamut, slitne sådan, ble raskt vurdert og parkert. Tok mine terreng løpesko fra Salomon. De har jeg jo løpt endel i marka med og er greie sko.

Vi hadde en time og 20 minutt inn til middag. Det er kortere tid enn oppsatt. Sekker på  og så var det å trave avsted. Etter hvert kjentes noe, .... ja, kjent. Det var noe bak på hælen. Kjente det så alt for godt. Var de hersens gnagsåre. Og det med sko jeg mente passet meg. Vel oppe var det bare å konstatere en vannblemme på hver hæl. Skulle ha valgt de gamle Mamut-skoa likevel.

Bare tanken på å stikke beina ned i støvler en visste gnog sist de ble brukt fristet lite.

Dagene etter ble gode gamle Beseggen brukt. Tapet over vannblemmene første dagen. Det satt som et skudd, Veslesemeden (2015 moh) ble behørig besteget. Gnagsår, njet. Dagen etter, uten tape til Per Gynthytta. Uten å merke til gnagsår.

Hva skal en si til disse små betraktningene, jo at en skal ikke kimse av gammel inngrodd utstyr. Det å bytte utstyr gir fort noen ringvirkninger. Zamberlain skal blautes grundig og gås inn med såle gjennom en dag uten de store belastninger. De må fungere ved neste tur, ellers kommer Beseggen-støvla ned i sekken igjen. Da vet jeg hva jeg har i vente!

Påske - den alle i Sør-Norge har omtalt som den beste i manns minne

Denne påsken har gått inn i historiebøkene som århundredes her i Sør-Norge. Det er ikke til å komme unna at det var en fantastisk Påske. Så er det spørsmål om det ikke er andre påsker som har vært gode. Vi kan ikke komme unna påsken i 2013. Den var også bra http://fjellkongen.blogspot.no/2013/04/ .
Nå det blir å se bakover og mimre. Det går an. Samtidig er det i morgen vi skal leve. Det som var i 2013 eller ett eller annet annet år får vi ikke forandret. Da må vi nyte det vi har i dag. Det er her vi er nå og da kan vi se bakover de dagene vi trenger noe godt å mimre over.

Denne månen hang over Skasen gjennom hele Påsken. Den vokste seg stor og så kom den tilslutt til vendepunktet. Fra ny til ne. Det er slik den går hver eneste Påske. Med den klare månen kom også kulda. Kulda samlet seg omkring 15 - 20 minus. Til Påske å være er det aldt, så var påsken tidlig og i år.

Dagene fulgte et greit mønster. Ut og lufte bikkjene vi hadde på utlån. Vi ventet med å gå ut til 10 - 11 tiden. Da var solen passe varm og temperaturen mer levlig. Enten var vi i solveggen eller ute på Skasen. Der var det mulig å gå hvor som helst. Egentlig i skogen også. Det sjekket vi aldri. Solen skapte en god har skorpe, - skare  - som holdt seg gjennom dagen.
Vesla og Fersken var med hver gang De fikk 8 - 11 km i beina. For en liten hund jf bildet, var nok turene enuendelighet av hvitt uten mulighet til å se enden på turen. Kan ikke komme unna at det å legge seg på isen føre til en litt annen opplevelse av isflaten.
Det var bålkaffe, sjokolade og appelsin på dagen. Det hører jo med i en hver påske. Hvor mange instagram- og fb-bilder har ikke vært lagt ut med dette motivet? La det ut selv også. Alle håper på mange "likes". Ikke at alle får like mange og blir skuffet av det. Dog det er begrenset hvor morsomt det er å klikke "lik" på et bilde lik det andre bare fordi en bekjent har tatt et bilde som var enormt likt ditt eget.
Da er det langt bedre å forsøke å ta bilder som er annerledes. Ikke det at det som er vedlagt her et så fantastisk.
 Se litt ekstra på bildet. Hva sitter de på og hvor høyt henger de? Bildet ble tatt på en av våre skliturer over isen på Skasen. Det laget seg slik at de bare kom seg opp i høyden og der hang de. Kan sannelig lure på om naturlovene er opphevet eller så ser du poenget når du studerer bildet.

Det er jo slik at vi er i ulveland. Det gode gamle Rotnareviret er opplæst. Nærmeste kjente er Flisdalen lengre nord, eller Kochonka og Skugghöjden. Begge siste grenserevir der kanskje Kochonka streifer inn mot våre trakter. Såmener de det er et revirhevdende par på Gressmark. Det er på norsk side og litt sør for oss.

Da er spor som dette av interesse. Ikke for det, det er noen som mener det er spor av gaupe. Har du meninger om det legg inn en kommentar under her. Dette fantvi på vestsiden og der er det endel rådyr og det er jo gaupemat så hvorfor ikke?

Lenger nede hher ser du en av de mange ulike vi hadde i foringstreet. Det var både spettmeis, flaggspett, kjøøtmeis, blåmeis, granmeid og som denne grønnsisik. 
 Uansett om det var den ene eller andre typen påske så kan vi hvertfall si at det var en deilg påske uten for mye mas og styr.
Ha en god uke og snart kommer sommeren. Det tar bare et par uker å smelte unna de 60  - 70 cm med snø som ligger i hagen.

3 på rad

Etter to helger i Vassfaret var det Finnskogen som lokket. Meldingen var sol i to dager og da for vi dit.
Det er jo alltids mulig å skrive om hvor langt vi gikk osv, men ......
Det var en helg med nysnø, 20 - 25 cm lå over alt. Det var absolutt godt grunnlag for å gå over alt. Med 2 lånebikkjer var det noen begrensninger. Stutte bein i 20 cm snø er ikke å anbefale. En liten chihuahua er ikke skapt for slike snøforhold.

Vi la turen ut på Skasen, tanken var å gå om Grinderholmen og kanskje sjekke ut den. Leng siden vi har vært der, og går med tanker om å lage til en gapahuk der ute.

Vi gikk omtrent prarallelt med land til Nådens ende. Derfra vinklet vi ut over Skasen. Det var litt å tråkke løype i så det gikk sånn passe fort. Litt ut på der så registrerte vi at det var et riss i snøen. Hmm..... Riss i snøen var jo merkelig. Isen har vi sjekket tidligere og den var minst 40 cm. Gikk noen skritt til og ...... Skyggene i risset endret seg, det var en jevn bevegelse og risset økte. Det ble litt underlig under skia, dermed var det vann under skia og vått og ..... Fristlsen om å gå videre endret seg brått der vi stod 200 meter fra land. Rådslagning var det nok ikke, vi snudde rundt og gikk tilbake i samme spor. Detvirket som om det var et felt som var med overvann eller en råk i nærheten.
Kunne ikke minnes at det skulle være noe der. Nord om Ølneset er det alltid usikker is, ved Kista er det også utrygg is. Nord for Grinderholmen like så. I sundet mellom Grinderholmen og land er det nesten alltid noe åpent vann. Øst for Grinderholmen er det også et oppkomme og tidvis tynn is og kaldt vann om sommeren. Men ikke der vi gikk nå. Fikk høre med den eldre garde om erfaringer fra tidligere.

Før på året hadde vi opplevd at det var overvann etter mildvær og at isen bygget seg opp både undenfra og ved regn, nedsmelting av snø ovenfra.

Fikk så være vi tråkket løpyer der det var greit å gå forøvrig og brukte tiden ute. En behhalig helg uten de store og lange toppturene. Toppturer på Finnskogen har et begrenset potensiale uansett!

2 på rad

Etter en helg i Vassfaret så blei det en til rett på. Detr var meldt grått på Romerike og Finnskogen. Søndagen var blå himmel og sol i Vassfaret. Da dro vi dit sola var. Det var kommet nye 15 cm med snø. Da var det å brøyte spor ned. ok leia over Trytetjernsvelta. Å krysse elva var ikke no problem med pulk. Snøbroene bar mer enn godt nok enda. Det er noe eget med stjernehimmelen, stearinlys og stillhet.
Lørdags morra startet med gryende lys over Gørrbuflagin. Først svakt stigende med oransjørdt skjær, så taper fargene seg og det lyser opp. Solen skinner i snøen og da lyser veggen opp, og etter som sola stiger blir slyet i flagin kraftigere og kraftigere. Så var gradestokken nede på -19. Vi la i omen litt ekstra og lot varmen komme i rommet før vi tok frokosten.

Vi la veien ned elva. Det var bare å ta tak i en dag i ren nytelse. Trakk med oss pulken og ved. Da slapp vi å leite på de stedene alle andre telter om sommeren. Godet er at du vet det er god ved og at tiden for å få fyrt kaffebålet blir kort. Vi gikk opp skispora fra forrig helg. Det var lett å gå i det gamle sporet. Det hadde tre pulker glidd og det var passe bredt og fast. Ute på Suluvatnet kom vi over et skutersopr og da gikk ferden enda lettere. Vi skrev oss inn i turboka ved Øvre Grunntjern før vi sto ned i alva forbi Mølla og ned til utosen på Nedre Grunntjern. Der kunne vi slå oss til ro, grave oss ned til bakken og lage en passe bosso i sola. Og der var vi. Reinsskinn i rygg og rumpe så var det ikke noe å mase for. Radio med 5-mila var livet lett å leve. Så meldte radioen at det ble dårlig med batteri. Da var det å sele på for å få innspurten på plattingen. Vi fikk sola over Bringen i innspurten med kakao i hånda. Tommel opp for slike stunder.

Kulda kom krypende da sola forsvant. Lyset holdt seg lenge ute, og vi vandret inn i bøkenes verden, mens det durte svakt i ommen. Skumringstimen entret scenen og da kom krøp fotografen ut for en stund. Kulda krøp ned i dalen og temperaturen kom ned mot -20 igjen. Natta var stjerneklar denne kvelden og. Ut mot natta kom det noen skyer sigende.
Søndagen var det grått, sola gløttet gjennom skyene i perioder. Gradestokken viste -15. Ettersom dagen skred frem kom skyene og snøværet. Vi gikk opp til Strøsdammen midt på dagen og da var det ganske tett snødrev. Greit å dra da.
Helgeskøtte ble bra det med knall sol og ro i sjela!