Væromslag!

Vi var i overgangen til oktober. Det var høst og været kan være ustabilt. Før i uken hadde det kommet snø. Vi så at det lå noen rester i veikanten da vi kjørte inn over Reset på fredann.
Lørdann våknet vi til strålende vær, sol og blå himmel. Etter frokost var det kommet enkelte skyer. Det var elgjakt og vi valgte en sikker vei. Vi tok veien opp til Slasætra. Derfra skulle vi innover fjellet. Surtind, kanskje. På vei opp bakkene så vi at det var liv i bua i svingen. Vi slo av en prat før vi dro videre oppover.

Litt oppe i bakkene stoppet vi. Vi hørte elglosen. Det låt nede i dalen, ned mot Strøselvi. Vi sto der og lyet. Kunne høre hvordan hunden jobbet. Ønsket å høre at hunden kom nærmere. At vi kunne oppleve at elg og hund kom frem i en lysning. Det var bare å vente, håpe, kjenne spenningen i kroppen. Vi vil se noe. Det ble stille. Losen hadde flyttet seg. Lengre vekk.

Vi fortsatte opp veien. jaktlaget skulle holde mer sør i Suluvasslia.

 Litt lengre opp hørte vi los igjen. Sør i lia, og også den nede i dalen. Det kunne være de på Flå-sida som var nede i dalen. Vi sto og lyttet, før vi gikk videre. Opp mot Slasætra støkket vi ei røy. Inn over fjellet blåste det litt mer og vi kjente noe regn i luften. Vi trakk på jakker og ruslet videre. Over en liten kam så vi Sørbølfjellet. Hvit-kledd allerede i september. Snøen som kom før i uka var ikke borte.

På Surtind satte vi oss i le. Vi hadde utsyn mot øst og nord. Blå himmel. Været stod fra sør. Vi ante at det ville bli noe vær. Hvert fall dårligere. Vi brøt opp da det kom noe ovabår. Det var små, lette dråper. Vi reiste oss og så mot vest og sør. Mørke skyer og vind, regn og tjukt vær. Lovet ikke godt. Vi tok leia mot sydspissen av Skjennungsvatnet. Vi kom ned fra Surtind da været nådde oss. Vind, sludd, hagel og snøfiller. Vinden stod i mot oss, haglet pisket oss i ansiktet og snøen la seg på klær, der det var folder og flater. Støvlene sugde til seg vatnet fra snøen. Det surklet der nede, vatnet ble presset rundt i sokkene da vi tro ned.
Det var et barskt vær vi fikk kastet over oss. Tåke ble det ikke. Utrivelig, tja, kanskje. Du er jo vanntett og tørke gjør du. Det var godt å gå der. Kjenne vind og vær. La tankene fare med været og bare sanse det "trøkket" været gav deg. Faktisk deilig og godt å kjenne at en lever!

Vi kom på draga mellom Skjennungsvatnet og Tinnsjøen. Vinden løyet. Det var bare snø som kom, etter hvert falt den rolig til bakken. Været roet seg. Da skrattet en stegg. Jeg trev av meg hetta, lyden kom fra høyre. N hadde ikke hørt noe. Jeg går en to  - ti meter. Ser et hode, hals og resten er dekket av en liten kul i terrenget. Så letter først en så tre ryper til. Godt å se, det er liv i terrenget. "Vakke slik i Vestre Slidre!" Været gav seg. Skyene forsvant og sol kom tilbake. Blåhimmel, friske farger og høstfjellet smilte til oss igjen. Helt fantastisk!
Vi støkket ein stegg rett før Slasætra som gjorde en god dag nærmest fortreffelig :-) Dagen avsluttet med måneskinn og stjerneklart!

Søndann vekket oss med sol og blå himmel. - 2 grader. Vi tok en rolig dag omkring Trytetjernsvelta. Litt forberedelser for den kommende vinteren. Vi benyttet litt av dagen til en rusletur til innosen på Suluvatnet. Kort og enkelt. 

Et godt helgeskøtt der batteriene ble ladet av vær og sanser!

En annerledes jakt!

Det ble varslet i våres, ingen rypejakt. Den ble bredet for året. Det var mulig å løse kort for orrfugljakt. Delt i 3 områder. Jeg gjorde ikkje noko for å ordne meg kort. Det førte til litt hva skjer nå da! E og B hadde løst kort for orrfugljakt. Jeg fikk ta til takke med rævdilting og fotojakt. 

Det gav nye muligheter. Det å oppdage høstfjekket med kameraet i hendene. Det ble som ventet to gode lange dager i fjellet. Vel, lange er et definisjonsspørsmål. Vi var litt seint ute begge dager jeg  var med. Det førte med seg en lita rundeom Grønsennfjorden fyste dagen. Det blei til å rusle over sætervollen og inn i bjørkeskogen. Det gikk mot Fiksus. Det ble litt annerledes. Vi pleier å gå andre vegen ellers. Vi gikk der mellom bjørker, en og annen slenger av en gran og rogn. Rogna var delvis grønn, ikkje illraud som ho kan væra. Bjørka var gul og grønn. Enkelte hadde slept bladene. Vi gikk mellom hauger og søkk. Der myrdraga kom var det bløtt. Det var ganske mykje vatn i bekker og myrer.  Underleg mye i forhold til hva vi fann i Vassfaret føre helga.

Det var stilt i bjørkeskogen. Hvordan var det så å gå med kamera i stede for hagla? Ikkje mykje forskjell. Da jeg gikk der, forberedt på raske situasjoner ble det lett likt med en vanlig jaktsituasjon. Jeg tok meg tid til å sjå litt ekstra. Se på bladene, forevige dem på billedbrikken. Prøve flere innstillinger og ulike vinkler. Det gav meg nye opplevelser av de små nære ting. Et blad, en krull med tyttebærlyng. Fann lite rypebærlyng. Vi var ikkje høgt nok oppe i fjellsida. Det var enkelt og greit en trivelig tur med fokus på det enkle. Gøtt det og.
Slik ble begge dagene. Jeg gikk litt bak de andre. Kunne la tankene surre og gå til andre felt. Filosofere over viktige ting som skjer i livet om dagen. La tiden gli og tankene fly. Ja det var ikkje mykje anna som flaug så da kunne en la tankene fly. Vi var borte i ein orrhane på to dager. Det er nært fugletomt i Vestre Slidre. Her er nokre fleire bilde:

Molte, det er spørsmålet!

Sommer og høst har vært våt og kald. Våt og våt, jeg skal nå si at det å vandre i Vassfaret i å har vært greit. Kjølig ja, men det har vært tørre stier og lite vatn i bekkene. Nå det er så, nå var det denne molta.
Augusten gikk uten mulighet til å dra innover for å se etter de gule bæra. Det så da også dårlig ut for september. Mye aktivitet. Og så foreslår samboern at vi kan ta en tur inn sånn fra fredann til lørdann. Da kan vi jo bruke lørdan til å leite etter molte. Som sagt så gjort.
Vi parkerte bilen omkring åtte på kveldingen. Sola var bort bak Gørrbuflagin. Lyst og lett å ta turen ned til Trytebu. Lite vatn i bekken og myra virket tørr. En god og trivelig kveld med lunk i omen.
Lørdann opprant med sol og blå himmel. Vinden dro med seg en og annen sky. Det tiltok ut over dagen. Vi tok turen opp til god myra. Der var det rimelig godt med bær å plukke. Den delen av myra vi anser som dårligst gav oss gode og fine bær. Seint på høsten, ja, og nokre bær var også kart. Vi måtte bruke øya godt, for vi skulle finne gule bær blant gule blader og gress. Vi hold på og gikk på de vanlige stedene og joda det ble bort i mot 2 liter med bær. Det var mer i fjor.

Vi fant ut at "Skal vi danse!" kunne vi se i reprise. Vi gikk en omvei hjem. Det vil si vi tok oss ned fra myra og vider oppover dalen. Der brøt vi av og klateret opp til neste fjell. Å gå juvet inn og rundt bratta unngikk vi. Det ble for langt. Vi fant et og annet bær. Lunsjet og så dro vi oss videre bortover langs kanten av fjellet. Der i østkanten fant vi mer av det vi lette etter. Det ble neve etter neve med gule molter. De står litt utradisjonelt der på fjellet. I skråninger og i rabber mellom fuktige drag. Enkelte helt på kanten av små skrenter og bratter. Ikke ofte at jeg plukker molte og må passe beina. Ett feil steg og du ligger 4 meter nedenfor. Vi plukket med oss opp mot nye to liter med molte. Skal ikke si at det ikke finnes molte i år heller. Du må bare gå litt lengre enn andre og til plasser der kun du og bjønn går :-). Vi var ikke tilbake før i halv åtte tida på kveldingen. Da hadde vi vært ute i 9 dryge timer og med tilbakelagte høydemetere som er Jotunheimen verdig.
E nå kan vi stille med dessert til viltmiddagen!

Et solgløtt!

Yr.no blir studert i det inngående. Kan det bli over 15 grader og sol i dette landet i sommer? Lørdann falt det 41 mm regn på Ukkestad. Det er mye. Alt er vått, så sa yr.no at det skulle bli en liten lysning deler av tirsdann og onsdann.

Da slo vi til. etter en iherdig jobbing i hagen med jord og tilsåing satte vi oss i bilen. My seinere enn det vi tenkte oss, med kurs for Vassfaret. Vi låste oss inn bommen ned mot Suluvatnet omlang kl 2130. Blå himmel med noen skyer. Månen kom opp og lyste opp i terrenget.
Nede på Trytetjernsvelta var alt vel. Det har ikke vært folk der på lang tid. Røyskattsperrene hadde fungert og ikke nevneverdig musebesøk kan vi fortelle om. Mao det er bare å bruke og nyte mulighetene. Oppgraderinger og arbeid i fjor kan vi nå høste av noen somre.

1. august opprant med sol. Det gav oss en deilig turdag. Vi var enige om å gå til Fønhuskoia. På veien flgte vi Strøselvi. Kunne ta med oss inntrykk av den, Høgfossen og andre partier av elveløpet. Det var bemerkelsesverdig lite vann i stier og groper. Det kan virke som om det har vært lite nedbør over Vassfaret den siste perioden. På vår vei oppover måtte vi møte Strøsdammen. Den stod åpen. Luft mellom vannspeil og lemmene fortalte at vannstanden var på et normalnivå. Et trivelig syn der vi kom.
Vi fant Fønhuskoia. Kanskje var vi de først DNT-turistene på trammen. Vi hadde med kaffe og noe att ått. Fønhuskoia ligger godt plassert, med fint utsyn over Strøen. Får håpe at mange vil benytte den.

På tur ned att gikk vi innom bilen. Tok med litt materialer ned til Trytetjernsvelta. Et lite uteprosjekt skulle realiseres. Jeg hadde funnet det nødvendig å lage til en benk - utebenk må vite. Det er en god liten platting på sørsiden. Etter at ei furu ble tatt ned er det godt med sol på plattingen. Da kan det være godt å ha en god benk å sitte på. Kan ta bordet ut og spise der på plattingen. Eneste betenkelige er sviknotten og myggen. De kan være virkelig aktive der på kvelden. Vel, det ble nå tegnet, målt og skrudd. Det ble til sete og bein. Selv et godt rygglene ble til. 
Benken skal brukes godt fremover og neste år skal den få et strøk med beis. Da har den tørket godt nok for beising.
Gode kveldstimer og i løpet av natte trakk gråværet inn igjen. Vi registrerte at det var noe regn i løpet av morgenen. Vi gjorde vendreis som planlagt.
Kort oppsummert kan vi si at det var en god tur, med alt det behagelige ved å være i en mobilfrisone!

Fortsatt god sommer og god tur der du måtte ferdes!