Som jeg skrev sist så ble det en tur i elvedalen. Rett fra jobb og inn i de dype skoger, skjønt. Det er så underlig stille der inne. Da jeg var der i fjor sommer var det folk i Mølla, ved Øvre Grunntjern og litt nedenfor Dreparhølen. I år har jeg ikke sett folk ut over de på Amundheimen og Vassfarplassen. De turene jeg har vært der i år har jeg ikke lekt gjemsel heller, så kunne det bli noen å se på disse dagene?

Lørdagen var en noe grå og våt dag. Det hadde regnet masse så bekker og elver var store. Vannet fløt i stien så vann var det nok av. Gikk oppom Vassfarplassen og fikk han Ivar med meg på stirydningen. Vi ryddet hovedveien i Vassfardalen frem til Skjærberget. Der måtte Ivar gi seg, og jeg tok resten bort til Pålsonvika og til dammen. Det siste stykke var ikke noe å rydde. Der ved Nevlingdammen var det noe folk.

Jeg gikk at til hytta på Skjærberget. Sola kom fram og det ble rett trivelig å være ute. Fikk sitte i fred og ro, spise min niste på trammen til Edvard Elsrud. For den uinnvide, så har Edvard skrevet mange bøker med Vassfaret som utgangspunkt. Edvard er nok ikke like kjent som han Mikkjel Fønhus. Mikkjel hadde mange en historie her inne fra. Tredalsmåren er en av dem.

Nå vel, vel spist nist så var det bare å ta beina fatt, det er en drøy mils vei opp til Velta.

Trivelig tur helg dette også!

Fritt utsyn!

Har vært i lavlandet noen dager nå. Fikk 6 dager i fjellet da sola stekte som verst. Være på fjellet da!

Ja, det kan du si. Et mer vidunderlig skue og bedre sjelebot kan du lete lenge etter. Når viddene viser seg, tindene glinser i snø og smeltevann, da kjenner en at en er liten i en mektig flott verden . Dette skue en kunne få i alle himmelretninger var fantastisk. Fra Fannaråken kunne du sa i alle mulige retninger. Tinder viste seg, breer og fjell så langt øye kunne rekke. Eller når du hadde svettet deg opp Galdhøpiggen. Sitte i bar overkropp, spise din niste og vite at du kan suge inn inntrykkene for du må ikke ned pga været. Du kunne nyte tiden og ta det med ro. Turen ned er kort og været en fryd.

Slik varer ikke evig. Da vi kom tilbake til lavlandet og byen slo været om. Fornemmelsen av at dette var bestilt kunne en ikke unngå. Overskyet og kaldt nå en skal jobbe! Akkurat passe!

Nå skal en ikke mase for mye om været. Skal opp i elvedalen igjen til helgen. Det er en sti å rydde og annet kosarbeid som skal gjøres.

Elvedalen kaller!

Har akkurat kommet hjemom på visit. Har vært i Vassfaret, så i løpet av uken bærer det atter til fjells. Nærmere bestemt Jorunheimen. Hvorfor skriver en så dette?

Det er flere vakre ting en kan oppdage og glede seg over. Lørdagen var jeg på tur ned til Gørrleiksrud. Avtalt med oppsitteren at vi skal ta opp stien langs med vatnet slik at folk kan ta hovedveien innover dalen - STIEN. Etter to seige turer ned til Gørrleiksrud og oppat var det bare å lauge seg i elva. Tok turen opp til Høgfossen og lauga meg der. Det er underlig hvor forfriskende det er å drive på ute heile dagen og så lauge seg i elva. Kjenne vatnet strømme over kroppen og kjøle en ned. Der nede i juvet under Høgfossen kunne jeg samtidig grunne over hvilket arbeid man hadde lagt i elvestykke i tidligere tider. Brøtninga fra Strøn og ut til Sperillen må ha vært en viktig inntektskilde. Det er mye stein og byggverk langs med elva for å styre tømret rette veien. Det er utrolig hva man satte seg fore før i tida!

Den utrolig deilige fornemmelsen av fysisk slitenhet i kroppen og ro som en få når en ligg på brisken. Kun lyset av stearinlys som viser rommet. Ingen biler, fly eller annet som forstyrrer. Eneste sjoet du har er elva som snakker. Det er stryka nedenfor Høgfossen som snakker i natta.

Dette er sjelebot!

Jobb Jobb og så hva med tur

Nå er det en stund siden det har vært liv i bloggen. Hmmm, det er ikke bra. Kan det så ha noen årsaker?

Det er jo slik at vi lever av de pengene vi tjener og innemellom tar jobben helt overhånd. Når en stitter inne både i helger og hverdager med solen stekende ute kan en spørre seg hva en driver med. En arbeidsdag bør ikke vøære mer enn 10 timer daglig! Nå går nok slikt over slik at en kan komme seg ut.

Det er starten på juni og det en har sett av fjell og skog var en regnfull 1. mai. På kryss og tverss i Suluvasslia var befriende og ikke minst det å kunne kople vekk alt urbant mas.

Nå har jeg jobbet i 2 timer på søndagsmorgenen så det er på tide med både frokost og komme seg ut i sola!

God søndag!