Hund etter elg og mann etter hund elgjakt dag 2

Dagen startet med 8 grader og antydning til blå himmel. 

Første støkk var øst i terrenget. Gikk inn med bandhund og løshund fra hver sin kant. Løshunden tok egen brande av en okse og forsvant over i annen kant av terrenget. Gikk inn i naboteigen. Det ble sett dyr uten grunnlag for å skyte. 

Etter lunch ble jeg bedt og være med som kjentmann i Søndre Voller skog. Bikkja hadde passert Meldalen og jeg gikk derfra. Ruta var langs med Skasberget. Deretter opp i berget, og etter hvert finneveien mot Svullrya. Vi fanget opp hund ved avkjørinfa til Øyermoen. 

14 5 km i terrenget etter en hund som var etter en elg. Trent, ja, men ikke så trent at jeg løper ned bikkje og elg. 

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!

Elgjakta dag 1

For oss i Kongsvingerregionen var starten 5. Oktober. En viss spenning i laget. Sett flere elg og enkelte dstore okser i terrenget. 

Dagen startet grå og med 6 grader. Tåka lå lavt og kom og gikk. Støkken startet litt over åtte. Ingen klare tegn til uttak eller los.tidrn gikk. Tåka samlet seg og la et vått lag over oss. Kjølig. Så letnet det og det var bare overskyet.

Etter en trivelig lunsj var det ut igjen. Nå på dele mot nabokommunen. Vi hadde elg i teigen, noe som ble observert. Ingen sikker kjønnsbestemmelse eller skuddsjanser denne økta. 

Trivelig rypemiddag og nye god prat før søvnen meldte seg. 

Ta deg i vare og pass på deg sjøli skogen!

Lavt skydekke

 

Tåka hang lavt siste dagen. Det var lite og se og nærmeste hytte var ikke å se, kanskje skimte inni mellom. Morraskvisten ble brukt til å rydde og pakke ut. Når det var gjort kjørte vi til Baklie. Orrfugl og rypeterreng. Orrfugl hadde vi sett helt nede ved Storfjorden. Ellers var det rype vi hadde sett i lia. 

Vi dro inn forbi Skruvla og tok veien opp lia. Stille og ikke noe å se. Oppe ved myrene brakk vi av og gikk mot Grunke. Unngikk myrene og passerte rabbene der det var mer sannsynlig at det kunne sitte noe. Veldig tomt. 

E gjorde vendreis til bilene. Hensyn til hva kroppen tålte. O og jeg gikk videre og rundet ned mot bilene igjen. Fine teiger med noe bjørk og greit med lyng, blant annet blåbærlyng. Hjalp ikke stort det var ikke en fjør å se. 

Nede igjen kom sola. Den smeltet bort tåka og det var igjen et landskap å se omkring oss. Det var siste timer i fjellbjørkeskogen for denne gang. Fremover venter elgjakt og mer skogsfulgjakt. 

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen

I orrelia og der omkring

 I Vestre Slidre har vi våre egne tilnavn til plasser. Det er flere steder som har tilnavnet orrelia. Nå skulle vi rundt Grønsennfjorden. Da går ruta gjennom den ene orrelia. Vi valgte å gå lavt i lia bort i retning av Strøsnøsstølene. Det er partier der vi har hatt godt om fugl. 

Denne dagen var det ganske tomt bortetter. Eneste var en enslig orre som kastet seg ut på drøye 20 meter. Ikke den store opplevelsen av det da den forsvant inn mellom de nakne bjørkeleggene. Den gav ingen skuddtegn slik at den ble vel mer skremt en beskutt. 

Videre gikk ferden over bekken fra Kroktjernet og ned til Lengja. Der var det den årvise vanningspausen. Lengja har alltid friskt vann å by på. Det en en god plass og ha en liten stopp og påfyll av vann og noe fra muleposen. Varmen var litt mildere denne dagen, og med kun 20 grader gikk vi med tynne ulltrøyer som de andre dagene. Vi fulgte en rute som skulle ta oss inn under veien til Strø. Det er noen myrdrag å passere. Der inne blant vieren smetter to fugler opp. De nærmest hopper opp en meter og setter av sted. En litt bakover og en fremover. Det er ikke fritt for at støkkjegeren er våken og et enkelt skudd smeller. Fuglen en rugde faller til bakken. 

Innover i lia på vestsiden av Grønsennfjorden er det gode partier for orrfugl og rype. Lenge siden vi har sett rype der, og orrfuglen finner vi alltid et eller annet sted der. På vei mot en plass å lunsje har vi ut en orrhøne og en hane. Hanen blir beskutt uten at det sjenerer den særlig.  sånn passe ut på dagen fant vi en plass med utsikt over Nestevann. Her ble de bålfyring, kokt kaffe og smakt på en elgpølse. E fikk testet kniven han fikk til 60 -årsdagen. Den virket og både kniv og slire ble passer godt på. 

Etterlunsjen gikk ruta videre mot Fiksus og vadestedet. Ikke mange hundre meterne fra der vi lunsjet støkker vi en orrhøne. Den tok veien bakover og inn i sikker sone. En orrhane tok til vingene mellom O og meg. Den passerte O på 5 metershold og dro videre etter skudd. Den brukte vingene i lang tid så den var nok kun skremt av beskytningen. Her bølger landskapet i små daler og med stor stein. Det er enkelte graner og mye bjørk. Lyngvegetasjonen skulle tilsi at det var mat for hønsefugl. Vi kom over en rygg og falt ned i en annen. De to andre så en orrhane som gikk på tvers av vår retning. Litt etter ble jeg var en orrhøne som gikk motsatt vei av hanen. Jeg trakk inn mot O som gikk i midten. Han kommer frem til ryggen og en orrhøne drar ut foran ham. Det var niende orrfugl denne dagen. Ok konklusjonen var at orrfugl var ikke lett å skyte selv om bjørka var naken. 

Fra Fiksus og opp lia mot grenda var det stille. Ingen orrfugl under graner eller på jakt etter den siste matbit for dagen. Da vi klokket inn kl 19 var solen nede bak Gråskarvet og kveldslyset skinte bak Rankonøsi. 

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen og fjellet!