Totalt antall sidevisninger

mandag 5. juni 2023

I fotoskjulet og ville griser på Finnskogen

 Her er det litt oppdelt gitt. I pinsen var planen å benytte tiden i fotoskjulet. Det var plassert på et dertil egnet sted for bilder av fiskeørn. Det innebar totalt tre økter i fotoskjulet i løpet av pinsen, sammen med en del andre oppgaver. Det mest interessante var nok tiden i fotoskjulet. Det ene var at jeg kom inn på lørdagen, litt ut på dagen. Det var planlagt. 

Fiskeørna varslet og var urolig en stund etter at jeg gikk inn. Begynte å rigge til. Fikk opp stol, stativ, og monterte på gimballen. Byttet objektiv, fikk på både 1,4 konverter og 150 - 600. Da kan bilder bli tett på. Kamerainnstillingene slo ikke helt til. Satte inn på lukkertid. Auto-iso, med grense på 2000 iso. Den delen ble det tukkel med. Det ble bare auto-iso, og da med verdier opp på 8000 iso. Det blir kornete bilder av slikt. Ikke like gøy. 

Jeg fikk satt kameraet på gimballen og skulle begynne å følge fiskeørna. Da traff hånda min noe mykt i teltet. Ikke teltveggen. Et begynnende vepsebol var det. Jeg slo det ned og tro det i stykker. Fortsatte med fotograferingen og ventingen. En del venting kan du si. Oppdaget at ytterligere en veps hadde begynt på et bol til. Det ble også fjernet og trådd ned i bakken. Skal jo være litt trivelig i fotoskjulet. 

Etter noe tid kom fiskeørna inn på reiret igjen. Da ble det ytterligere noen bilder av et hode som stakk over kanten før den huket seg ned igjen. Jeg hadde satt garn og hadde med noen abbor og mort. Å slenge det ut i håp om å få ørna i stup - naivt så tett på reiret. 

Dagen etter tok jeg morgenstund har gull i munn. Var ute før sola rant. Med mat i sekken, kaffe på Bodumkoppen og vann i flasken var alt tilrettelagt. Primus og kaffe lå og på vent i fotoskjulet. Vel inne var det bare å vente. Fuglene varslet at jeg kom. De var på vingene før de roet seg på reiret igjen. Så var det bare å vente og å følge med på det som skjedde der ute eller ikke skjedde. Jeg fikk ikke med meg noen "take off", men en innflyvning kom med på minnebrikken. Det var ikke bare bare å sitte der. Litt uerfaren slik at en har ikke fokus med seg til enhver tid. Da blir det både bomskudd og missede situasjoner. 

Samtidig kommer det noen andre muligheter. Silanda som padlet forbi. Det kom et per lom som viste seg. De brukte litt tid på sin vei. Det var da jeg kjente på irritasjonen i ettertid, at auto-isoen ikke hadde stoppet på 2000. Bildene ble ikke optimale slik jeg hadde håpet på. Det krever bare en ny runde med innsats i  fotoskjulet. Stedet der jeg satt er hvert fall et sted som gir en noen muligheter om en smører seg med mer enn tålmodighet. 

Tilbake var vi i helgen. Da var det ikke rom for fotoseanser. Det var annet å gjøre. Jeg satte meg i kajakken og dro sørover langs land. Og jeg "spottet" noe i vannkanten. Noe som ikke hørte til. Det lå der litt merkelig. Stoppet opp og padlet inn for å se. Det lå et kadaver der. Elg var det hvert fall ikke, såpass kunne en se. Ragget passet ikke og lengden på beina njet. Kunne være sau, og de er ikke sluppet på beite enda. Og da ville det vært utenfor rovviltgjerde. Etter middag gikk vi bort med gummistøvler, gummihansker. Oppgaven var å få det på land, og trekke det såpass opp på land at det ikke ville bli forurensning av vannet. Davi kom bort så vi at det var ingen sau, det var gris. Vill gris, eller villsvin som det også heter. Hode så vi ikke noe til. Venstre frambein var borte og ribbeina på den siden var godt synlige. Kadaveret var fylt med vann så det var tja, "grisete" å få opp på land. Beina var glatte og det endte med at jeg fikk hovedtak om ribbeina. Vi fikk det først opp av vannet og så trakk vi det litt innpå land. Ikke synlig fra stien som går der. Der ved stien lå skallen. 

Hentet et viltkamera for å ha en viss overvåkning av kadaveret. Litt greit å vite om det er rev, de grå, jerv eller bjønn som tar seg av restene. Snakket med både grunneier og SNO. Det var ikke kjent med villsvin i de traktene i det siste. Det innebærer at det er dyr på streif eller i etablering i området. SNO var fornøyd med meldingen slik at de kunne registrere det. Så ble det litt løsprat om Ra-fjellparet, Rotna-paret og at det er flere ulverevir i etablering i trakten. 

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!


onsdag 24. mai 2023

På vestsiden

 Det er jo litt av hvert en driver med og nå når isen er gått var det grunnlag for å komme på vannet med kajakken. Med fire dager i strekk var det mulighet for å både padle og forberede en fotoseanse. 

Fredagen ble det rom for å ta runden bort og utplassere fototeltet. Det skal brukes for å fotografere fiskeørna vi har i nærområdet. Gikk inn mot plassen og var gjennom en god bush, ungskog på 15 år som ikke er tynnet enda. Kom ned til plassen og måtte leite litt for å finne en egnet plass. Ryddet litt unna kvist og kvas før "pop-up" kunne slippes løs. Monterte innvendige stenger og fikk laget gode plugger for å feste det. Da jeg var i ferd med å runde av meldte fiskeørna seg. Med frihånd og "lett-objektivet" fikk jeg noen bilder. Gode nok i forhold til situasjonen. Skal bli bedre bilder etter pinsen. 

Med litt gjøremål på hytta ble det til et par turer i kajakken. Det var å legge turen over Skasen og plukke opp blant annet et viltkamera. Det var plassert på ei myr der vi antok at det kunne være orrfuglspill. Beviset på fugl på bakken var gamle spor da vi satte opp kameraet. Kameraet sladrer om aktivitet, og eneste jeg fikk sladder om var noen skiløpere i påsken. Etter det var det stilt. Da jeg var inn etter kameraet sist var Skasen stor og uten mulighet for å hente kameraet. Det sto til knes i vann. Nå kunne jeg lande kajakken, og gå på myra bort til. Og ja det var fortsatt bløtt. 


Runden i kajakken  ble gode 8 kilometer. Det var jo artig å sjekke bildebrikken. Det var orrfugl ned på plassen og det spilles nok der på myra når det lar seg gjøre. Det kan fort bli overvann og da flytter de på seg eller etter at isen på Skasen har gått. Med stor vannstand var det litt av hvert som var innom og festet seg på bildebrikken. Vi hadde stokkender, trost, kråker, kanadagjess og traner. Da vet en litt mer om hva en skal satse på for å få noen gode bilder til neste år. 

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!


mandag 8. mai 2023

Vårens vakreste eventyr - lønnsoppgjør, tiur- og orreleik

 Det er mye en kan si, nå vil jeg mene at tiur- og orreleik overgår lønnsoppgjøret. Samtidig er det jobb og annet som må gjøres i tider der det er lønnsoppgjør. Det "ånærse ikke sjæl"!

Da ble det litt tid fra det hendte til det ble omtalt. 

Nå er det 14 dager siden. Hadde men en annen kompis på tur EB er både fototgraf-interessert og jeger. Vi jaktet sammen i våre glade ungdomsår oppe på Koppangkjølen ved Stai. Nå går det i vårturer sammen. Det er å pakke sekken fulle av ditto utstyr for fote, fototelt, noe mat og annet som trengs for en helg ute. Når du så skal gå mange nok kilometer er det bare å ta den tiden det trengs. En skynder seg langsomt på stier og ut i småskogen der veier ikke synes. En skal ikke skjemme bort for mange med å vise sine spillplasser. Dette var inn til den tredje storfuglplassen jeg nå har kontroll på. Hørt noe om den, fant den for tre uker siden. Konstaterte at det var spillplass. 

Vi rigget oss på den gamle plassen. To foto telt ved siden av hverandre. Solen skinte og blå klar himmel over oss da vi ordnet soveplasser og det hele. Mitt fototelt hadde stått en uke og da ett til ved siden av ville ikke forstyrre for mye. 

Vi krabbet inn i teltene i ni tiden. Så var det å finne en grei nok sovestilling, uroa og lyttende til om det skjer noe. Hørte ugla tute, noen traner som hadde sine skingrende låter i luften. Ingen ulvehyl i dag. 

I 5 tiden ble det liv. Da hørte vi både knepping, saging og champagnekorken ute på myra. Vi komme oss i stilling. en form for stilling for å fotografere. Lyddisiplinen nja, det er jo utsyr som gnisser, underlag mot noe, glidelåser som skal opp og ned. Helt lydløse var vi nok ikke. Når lyse slapp til så vi kunne fotografere var det en, to jaggu 4 tiurer ute på valplassen. Det hørtes ut som det var et par til i ryggen på oss. Det landet en røy i en furu bak oss. Den støkket vi så den dro litt vekk. Ute på myra var det nå tre fire røyer og ut på. Det hele en fantastisk opplevelse, og plutselig ved solrenning gav de seg. Ikke snurten av spill i sollyset. 

Slumret til litt ut på før vi karret oss ut av poser, ordnet oss og ble hengende i hver vår hengekøye. Slik gikk den dagen. Og vi flyttet litt på teltene. 

Ny kveld kom, inn i teltene og så var det til å sove igjen. Nå med kreativitet og sikring at en kunne bruke feltstolen til å sitte i. Gråværet var kommet inn over oss. Det kunne komme regn. Det kom regn! Da er storfuglen lite spillevillig og fototelt lite vannbestandige. Ble litt vått ja. 

Uansett en god helg med godt følge!

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!

mandag 17. april 2023

På leit etter orr- og storfugl spill

 Det er den tida på året der en skal ligge ute på orreleik eller storfuglleik. Det gjelder å kjenne plassene og gjøre det lett for seg sjøl med å komme seg på plass. Vi vet at det spilles av orrfugl på sjøen. De holder til ut på isen. Langt ut på isen og i vårsola er det en utrygg plass å ferdes. Da er det ikke mulig å komme ut på holmene uten en viss risiko for å bli blaut eller drukne. Vi lar det vær. 

Hadde tips om et par steder der orrfuglen skal kunne spille. Ene plassen var utstyrt med viltkamera, uten at det hjalp noe. Så var det de andre plassene. Godt inne på åsen. Kjenner to sikre plasser. Da er det 5 eller 6 km motbakke. Det blir drøyt med mye fotoutstyr mm på ryggen.

Tok med meg en ungdom - 16 åring for å gi noen opplevelser. i helga som var. Regnet greit på vei inn i skogen. Var innom hytta, spiste, pakket sekker og gikk ut. Det var fortsatt regn i lufta. Vi kom opp til ene plassen som var rigget. Det var rimelig greit slik det stod strammet opp alt av barduner og fester så ble det bra. La en fjellduk over  "skjøten" mellom gapahuk og enmannstelt. 

Vi berget natta der, regne gjorde det. blåste litt også. Vi holdt oss tørre så natta var vellykket, dog eneste vi hørte var det jevne regnet og på morran var det attpå til dråper fryst til is som traff duken over oss. 

Reorganisering og plan over på ny plass. Trua var at vi kunne kjøre inn, med kort vei å gå. Alle veier var stengt. Da ble det lengre å gå, med ås etter ås å gå over. Sekkene tynget noe og vi kom fram til en plass. Der var det tråkk av tiur og ikke minst flere tegn på flakse hopp. Vi rigget oss for natta der. 

Tok en sveip inn over åsen på trugene og kom til at det ikke var spor av orrfuglspill der det var anvist at det kunne våre noe å se. Vel tilbake ble det både mat og prat før vi gikk til ro ute under tarpen. Vi roet oss da vi hørte at fugl kom inn på spillplassen. 

Om morran var det stille, eller det var både klonk filing og champagnekork ute på flate foran oss. Vi lå med åpningene feil veier slik at vi kunne ligge å lytte til at tiurene spilte. Det var mer enn en og ved en anledning fikk vi synet av 2 av fjørhanane. Ikke i posisjon  til å ta noen bilder, men artig lell å ha kommet inn på. 

Etter frokost rigget vi opp fototelt og begav oss mot bilen. Helt klart at det skulle være mulig å lykkes neste uke med å få et par foto av fjørhanane!

Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!