Lang høst og lite å skrive om

Det er nok en sannhet med modifikasjoner. Det sentrale har vært en høst med mye kativitet i uken og også turer på Finnskogen. Seks dager i Grøndalen under Sølenmassivene har det også vært. Så hvorfor ikke skrive mer. Tid og prioriteringer, sammen med at omtale av Finnskogsturer var lite å blåse opp. Med tre helger hvor all tid har gått med til å skrape vinduer/dører/vindskier og karmer, pusse og male, så er det lite å skrive hjem om. Rett og slett nesa i hytteveggen og drive vedlikehold. Vedlikehold må gjøres slik at det er på ingen måte bortkastet tid. Kvalitetsarbeid gjør at det blir lenge til neste gang, samtidig skulle en gjerne ha gjort mer av annet, koke kaffe over et bål osv.

Det er riktig å si noe om Grøndalen. Ole og jeg jaktet der i fjor og også planlagt for i å år. Vi fikk første periode av jakte fra 10. - 16. september. Ole kunne bare være med fra den 12. så han kom etter. Etter første året så var vi litt kjent i terrenget og hadde tro på ¨å finne fugl i år også.
Våren var vanskelig for ryper og skogsfugl. Tellinger var dårlige og variert. Vi fikk kvote på 1 rype om dagen og brunfugl fredet. Da var det klare begrensinger for året. Ikke det at baglimit har vært noe problem før heller, men litt kipt er det jo.
Første dagen bestemte jeg meg for å gå på østsiden av Ørsjøbekken, inn under Knappen. Terrenget der hadde noen perler av skogsfugl teiger, og ellers mye furumoer. lengre inn mot Søre Ørsjeøn var det variert med bjørkeskog, griper og små høyde drag. Der inne traff jeg på et annet jaktlag. De løsnet skudd på rype. jeg fikk se rypene og fulgte etter dem. jeg gikk akkurat litt for stutt og de lettet for meg på 40 meters hold. Noe seinere skjedde noe av det samme. Ryper på langt hold. Denne dagen var jeg bort i ytterligere to orrfugl og en tiur. Tiur'n satt i veden og forsvant på lagt hold.  Ikke en sjanse første dagen.
Dag to ble annerledes. Tung i beina etter dag en og skulle hente Ole i Koppang. Da ble det to runder i den vestre delen av terrenget. Ett sveip på nedsiden av veien og en på oversiden. På nedsiden var det furumoer med lav på bakken. Lite spennende teiger, før jeg fant et fuktig drag der det var litt islett av gran. Den fulgte jeg oppetter. Endte over veien og tilslutt var grana borte. Dro meg litt mot øst før jeg fant ei ny droge å gå ned til veien igjen. Litt ut på ei myr passerte jeg noen graner og hadde en lita enslig gran ved bekken foran meg. 10 - 15 meter og derfra lettet røya, fredet. Er da muligheter!

Etter lunsj og kaffe ble det forsøk på dupp i hengekøya. Den duppen kom aldri etter god bålkaffe.
Runden etter lunsj ble oppetter storbekken. Fant noen gode teiger der også uten at det hjalp stort. Fulgte yttergrensa på terrenget og kanskje litt utenfor ved en bekkedroge. Og igjen var det røy som lettet, først en og jeg kunne se halsen på den andre før den lurte seg inn bak en gran og lettet. Alt på passe avstand. Orrhanen som lettet litt seinere var ute av skuddhold. Det samme var de seks rypene jeg støkket i furuskogen. Åpen skog med 100 - 150 meters sikt. Ikke lett å komme innpå noe når de er lette på vingene.
Dag tre var med Ole. En runde der vi gikk opp i høyden inn mot Harahøgda, foten av Sølen. Eneste vi ble var av var en hare på 60 meteres hold. Det blåste litt mer denne dagen og det ble litt surt, uansett så var det stille i fjellet der vi gikk. Lite folk og lite fugl. Først godt nede på drage mot Ørsjøen støkket vi 4 ryper på 40 meters hold. På veien tlbake til bilen var det to orrfugl som fløy ut for Ole, ute av syne selvfølgelig.

Fjerde dagen ble på sørsiden av terrenget. Skog og myrdrag mellom små vann. Vi hadde mye skogsfuglopplevelser der i fjor, og nå var spenningen stor. Vi startet annerledes enn året før, gikk i teiger som var gode biotoper, uten at det hjalp. Vi var innom det ene tjerne etter det andre. Observerte et par ender. Stod i enden av et tjern da det kom en and flygende. Den landet og jeg ar klar på at den går vi etter. Som sagt så gjort jeg rundet tjennet og anda lettet. ole mestret skytingen og anda gikk i vannet. 5 -6 meter uti på ei lita myrøy. jeg var villig nok til å innhente anda, en brunnakke.
Litt videre og lunsj. Etter lunsj kom vi inntil ett annet tjern. Der var det og ender og Ole tok runden. Endene lettet og de kom mot meg i rene motskudd. Noe fomling, les bomskudd, og etter omlading ble det knall og fall. Da var vi konvertert til andejegere for en dag. Vi gjorde turen inn i teigene som var så bra i fjor og ble relativt skuffet. En orrhøne var alt vi så. Ikke en svart av noe slag viste seg for oss.
Femte dagen gikk på ny inn mot Ørsjøen. En god runde i hvor vi gikk i feil teiger. Al for mye lav på bakken til at vi kunne regne med rype. Snakket med et par jegere som hadde kun vært i samme området. De hadde fått noen fugl. Vi fortsatte til Ørsjen for vi rundet nedover. Ikke sett fjøra den dagen. Vi gikk i små og spenndende teiger på østsiden av Ørsjøbekken. Først godt inn under Knappen støkket vi en enslig rype. Og det var det. Vi krysset oss ned til bilen og var bort i et par orrfugl igjen. Virket som vi ikke fant helt sikre rutene i år.

Siste dagen ble til utvask og deretter en runde i vestdelen av terrenget. Vi snirklet oss opp gjennom gran og furuskog. Var innom ei gammal koie og kom opp til yttergrensen på terrenget. Lommekjente var vi ikke så vi var nok noe utenfor. Der støkket vi først en elg og etter på hadde vi 3 orrfugl på vingene. Etter lunsjen ble det til at vi krysset oss nedover i samme teigene og på ny støkket vi tre orrfugl. Alt i umulige skuddsituasjoner.
Underlig hvordan slike jakter kan være. flere kilometer i beina hver dag. I langsomt tempo for å ikke gå forbi fugl, uten å støkke dem i rette posisjoner. Lite fugl kan vi alltids skylde på. Vi hadde kanskje fire fem gode skuddsjanser og det var på brunfugl. Ikke en klar sjanse på rype på 6 dager. Slik er det nå.
Det handler som jeg has ksrevet om før en kombinasjon av for stort jaktpress fra jegere og lite fangst/jakt på smårovviltet. Ved å regulere bestanden av smårovviltet vil det være langt lettere å få opp mengden stamfugl og baglimit for jegere.
Jeg får forbedre fangsten av mår og mink på minte trakter av Finnskogen og håpe på noe mer fugl å finne der.

Duejakta

Duejakt var dårlig i fjor. Kornhøsten var dårlig. I år har kornhøsten vært bedre. Jakta hos svoger er litt vrien da åkrene ligger langs veier. Skuddretningene er begrenset. Duetrekket er heller ikke sterkt. Så langt tre turer så blir det en i efta. Første turen gav en skuddmulighet. Ingen duer som kom inn over lokkeduene. 

Den andre turen var på kvelden. Kombinert med å se etter grevling. Svoger har noen som graver i og under låven og andre steder. Det er blitt litt for mye av det. Denne turen var mest rigging for duejakt på morgenen etter. Ble stående bak låven ved utgangen til grevlingen. Hentet stolsekken etterhvert. Ble sittende til skytelyset omtrent var borte. Grevlingen kom over jordet, fanget den opp i sidesynet. Den kom nærmere og rotet i bakken på vei mot låven. På om lag 15-20 meters hold var det stopp og rot i halmen på jordet. Reiste meg siktet og lot skuddet gå. Den datt sammen og ble liggende. 

Morrasjakta dagen etter ble fylt med morgenskodde. Kom og gikk, så litt løs og deretter tett. To situasjoner med due inn over lokkeduene. Kok i hodet og dårlig skyting. Dueoppsettet virker og da er det kun jegeren det står på. Nye muligheter i efta. 

Skasen by night

 Skasen by night, i år som i fjor fikk i varme dager på Finnskogen. Vi var der fra 22. junil og i 14 dager. Da var det rom for å sitt på brygga på kvelden med solnedgangen. Da også uten å bli spist av mygg og knott. Det er jo strålende når en kan fange slike fargede skyer på kveldingen. Samtidig ble det til å småpusle med noen prosjekter før det ble for varmt. Da var det bare å trekke ned til brygga og flate ut, med en bok. Så var det å dyppe kroppen i 22 graders vann før du igjen ble tørket opp av solvarmen. På det meste var gradestokken oppe i 38 grader og 25 - 26 i skyggen. Da er det bare å roe ned.

Først etter en uke kom det et væromslag. Da fikk vi noe regn og dagen ble brukt til en runde til Sverige før vi kjørte om Fallsjøen til Dulpetorpet og så til Kirkenær. Var noe som skulle handles inn. Dagene gav oss likevel sol og slike solnedganger. Da kunne vi forsette med noen av prosjektene før vi fikk noe besøk. Det vil si at båtplassen ble videreutviklet med en omgjøring av den gamle brygga som har ligget og slengt på stranda i noen år. Nå er den brukanes frem til isen tar den ett eller annet år. Skåla fikk seg også en god runde med maling av dører og vinduer. Det var på tide å begynne på den jobben, og mer av hytta må tas den og.

Jeg har noen fellekasser stående i Vollerskogen. De har hatt litt åte i seg for å lokke måren innom. Nå var det tid for å følge dem opp og åte opp igjen. Fellekassene er selvfølgelig uten feller pr i dag. Ved det ene har jeg et viltkamera stående. Det er innstilt på video. Kan ikke se at måren har vært innom, og at det er liv i skogen vet vi jo. Her er dokumentert både mus, bokfink, kjøttmeis, flaggspett og denne rakkeren. Artig med besøk på settene sine.

Det var slik at jeg også hadde bestemt meg for å bruke Grinderholmen. det er det det alltid har hette for meg, og på kartene heter det nå Grindholmen. Øya er hvertfall en del av sameieskogen vi har der i Grue. Denne skulle besøkes.

 Noe annet enn å henge mellom tro trær er da det mest fornuftige. Da kan en la tida gå sin gang og bare dingle i fred. Fordel for alle og en hver er at det er en køye festet i to trær og ikke å henge og dingle etter nakken i ett rep!

Det var lenge siden jeg hadde vært ordentlig inne på øya. Ser den kanskje med litt andre øyne nå. Skogen vokser sakte der, mest furu. Enkelte plasser er det rommelig mellom furuene og de har blitt ganske grove. Hogstmodne er de nok. Andre steder står furua tett. Der er det lite å gjøre, eller en burde ha tynnet ut halvparten av skogen.

Det får stå til senere. det mørknet og da var det dags for en siste kaffetår før jeg kreket meg opp i hengekøya. Du verden og her var det myggen hadde samlet seg. Intet er så godt som å ha myggnett til hengekøya da. Kunne høre summingen av myggen i øret og vite at den ikke når inn til deg. Det er noe du kan leve med.

Dagen opprant med gråvær slik at det var lite soloppgang å stå opp til og så da ble jeg liggende til sjutida. Kaffe og litt i magen før jeg kunne padle meg inn til frokost.

Vi fikk besøk og unga skulle selvfølgelig både kjøre båt og ro. det  få kjørt inn båtmotoren var en oppgave så det var greit å gjøre. Da var det runde ned til sandstranda, rundt Grindholmen og en tur inn i Ølvika. der var det roøvelse for unga, før vi skulle gjøre vendreis. Der inne kom vi over denne flokken med canadagjess. Vi talte 13 fugler. At Canadagjessen igjen er ed Skasen betyr vel at de har god nok mattilgang der.
Vi rundet av etter 14 dager med ro, sol, bading, maling og litt tur. Kanskje litt for lite og noe molte ar det på heimmyra. Ikke som i fjor, men nok til at det ble en smak.

Vassfardager

Det har blitt to små snutter fra Vassfaret. Tiden strekker ikke til alt og nå er det dags for en liten oppdatering. Vi startet ferien med noen dager i Vassfaret. Ikke de helt store planene for de dagene. det var litt fiske og se hvor det var molter å finne. Vi har jo våre plasser vi går innom og vi var der. Og som du kan se av et tidligere innlegg er det molter å finne. Nå er det kanskje i seneste laget å plukke etter de knall soldagene vi hadde for to uker siden.

Nå vi var der oppe i dagene før varmen kom. Da var været både og. Så betraktningene i forrige innlegg var på sin plass. Hva skulle en kle seg i. Så tok vi det enkle og det var ikke mer enn det mest nødvendige i sekken. Mat, kaffe, kaffelars, primusmotor og litt klær for kjæresten. Hadde med et objektiv ekstra og fiske saker da.

I løpet av dagene vi var innover ble det par tre aurer, så vi har hatt våre fiskemiddager sikret denne sommeren. Samtidig ble det mye bæring av fiskestang denne ene dagen. Vi tok turen opp rundt forbi og opp i høyden. Det vil si vi gikk over Strøslifjell. Over der var det lite å se, en enslig stegg støkket vi og så fikk vi følge av heiloen. Den var der med sine sørgmodige fløytetoner. Den fulgte oss over hele fjellet. En trivelig fugl å treffe på. Og det er mulig å komme passe innpå for foto, selv uten de største zoomene på kameraet.

Denne dagen var grå som de før og etter. Utsikten hadde vi mot Likkistefjell og nedover dalen. Vi rundet av ned Fesalskaret. Det var godt nok denne dagen. Det å gå Bringen i tillegg hadde gjort siste del av hjemturen drøy, den erfaringen har vi gjort oss før.

Vi fant både molte, dog som kart og fikk et par gode dager som start på ferien.