Det er jo slik hver høst. 21. august begynner duejakta. Jakttiden på diverse ender, skjære, røyskatt. Villreinjegerne startet dagen forut. Selv har jeg drevet med duejakt siden jeg var 15.
De seinere åra har jeg jaktet hos svogeren oppe i Nannestad. Hatt en tur eller to til Johan i O-dalen også. Det er enklest med duejakta i Nannestad, eller er det så? Nannestad og Gjerdrum er falte bygder med mye kornarealer. Det er gjennomskåret av raviner. Det har vært bakkeplanert, og mange raviner er borte, men det er fortsatt mange eksisterende. De ligger som armer inn fra Leira og Sogna. Om du går i ravineparken ved Gardermoen er det i deler av Sogna.
I Lommedalen min ungdomstids duejaktområdet hadde jeg avtale med Vensåsgårdene. Fire gårder slik at jeg kunne bevege meg rundt og finne ulike gode plasser å sitte på. Jaktet der i flere år og kjente landskapet og teigen godt. Det innebar at jeg var klar over hvor duene trakk. Kunne bytte på om de trakk litt annerledes osv. Det er i duetrekket at du gjerne posterer og kan sette ut lokkeduer. Da har du muligheten til få duene til å bremse opp, eventuelt lande. Da er det gode skytemuligheter.
Hvordan er det så oppe i Nannestad. Duetrekk, det har jeg ikke funnet ut av i det område jeg kan jakte i. Det er ikke noe kalrt mønster. Det pleier å by seg tre fire sjanser i løpet av en økt, men det klare og entydige trekke av duer har jeg ikke der oppe. Jeg har sittet på tre fire ulike plasser. Der er det ofte noen duer innom, uten at det blir det jevne sige av duer. Mon tro om duene trekker på en annen måte når de har raviner å både sitte i, ruge i og også bevege seg i? Om noen har noen tips så er jeg lutter øre.
I år med 3 økter på duepost har det kun budt seg halvannen skytemulighet. I dag på tre timer ikke ei fjør i nærheten. I går på morran, fire timer var det to innom og kun en mulig skuddsjanse. At en da er litt for avventende hjelper jo heller ikke på. Det mest interessante i går var at jeg fikk innom en annen jeger. En jeger av natur, en som virkelig kan sette fart og vise sin dyktighet. I går ble han lurt trill rundt. Jeg sitter der i skjulet mitt. Ganske åpent rundt meg, og kamo-nettene er ørkenbrune, slik at de kan brukes på stubbåkeren. Jeg fanger ikke opp ankomsten, kun hører den. Opplevd lignende en gang før. Det smalt i plast ut blant duene. Så litt mer. Jeg slapp det jeg hadde i hendene og tok opp fortoapparatet. Hagla stod fortsatt lent til skuldra. Vandrefalken prøvde seg på den tredje lokkefuglen en plastkråke. Den får ikke grep med flørne så den bare sklir av i stor fart. I sin undring over det som skjedde ble den sittende i stubbåkeren. Og da ble dette til.
Vi får prøve oss igjen på duepøostering, kanskje på noen nye anderledes plasser da.
Ta deg i vare og pass på deg sjøl i skogen!
