Ikke et spor å se i nysnøen etter folk. Så rett og slett ut til at ingen, ja ingen hadde gått gjennom Vassfaret i vinter. Kan ha vært spor av elg på veien ned mot Suluvatnet. På Hallingsida var det spor inn til "Damkoia" og den nedenfor. Det var alt.
Med dårlig pakket pulk hang den skjevt i sporet, en god påminnelse om hva jeg må passe på til uken. Nina tok jobben med å tråkke spor hele veien ned. Det ble å tråkke det meste. Liten hjelp i bakker da vi hadde omlag 20 cm nysnø å sette spor i. Kvelden var klar og kulda kom etter hvert. Inne var det omkring null da vi kom, og ute fire fem minus. Stjerneklart gav kulde og -12 i løpet av natta.

Inne var alt i sin skjønneste orden. Nesten ikke spor av mus. Det kommer nok etter at vi ar vært der da varme og lukter kommer etter besøk. Ingen hadde vært på Søsterhjemmet heller. Det vi har undret oss mest over var og er benken på plattingen. Den var søkk vekke. Det er mest hendig at 2 håndterer den så det kan bli artig å se om vi finner den når snøen forsvinner. Enten har noen stjælt den eller så har haugfolket ryddet.

Søndann var igjen med godt marsvær. Vi våknet til minus 17 grader og sola som skinte på Gørrbuflagin. Slikt er godt å våkne til. Vi brukte ikke mye tid på å dra på lang tur. Med en passe kald vind fra nord ryddet vi plattingen og rigget oss til der. Vi trengte i grunn ikke å gjøre noe mer. Ut på dagen måtte vi gjøre hjemturen. Da fikk vi tråkket et godt spor opp til Strøsdammen.
Vi kan hvert fall skryte på oss å ha vært i indre Vassfaret i vinter. Det er det ikke mange som kan.