Ikke hekt deg opp i at det er et vinterbilde. Det er og blir et illustrasjons foto i denne sammenhengen.
Det det gjelder er selvfølgelig om utstyr. Vi alle har utstyr som trenges en oppgradering. Slik som jeg opplevde med denne støvelen. Nå ver det mer de lette turstøvelene som hadde fått kjørt seg. Salomon-støvler. Det ble erstatet med Zamberlain-støvler. Jeg fikk prøvd de i pinsen. Og akk så vel, hva annet enn gnagsår på høyre hæl og vannblemme på dertil venstre hæl. Zamberlain er italienske. Akkurat som Chrispi's Beseggen. De har jeg og de er godt inngått. Etter at jeg tok ut sålen passet de min fot. Før det var det gnagsår på hæler og dertil taping av føttene.
Nå skulle vi inn i Rondane. Med nye støvler og nye ruter. Sikringen var å tamed Beseggen sammen med Zamberlain. Litt ekstra vekt på sekken spilte ingen rolle, skulle ligge fast på Rondvassbu. I det vi skal til å reise tar Nina med seg sine terreng løpesko for å ha til å gå inn med. Mine gamle Mamut, slitne sådan, ble raskt vurdert og parkert. Tok mine terreng løpesko fra Salomon. De har jeg jo løpt endel i marka med og er greie sko.

Bare tanken på å stikke beina ned i støvler en visste gnog sist de ble brukt fristet lite.
Dagene etter ble gode gamle Beseggen brukt. Tapet over vannblemmene første dagen. Det satt som et skudd, Veslesemeden (2015 moh) ble behørig besteget. Gnagsår, njet. Dagen etter, uten tape til Per Gynthytta. Uten å merke til gnagsår.
Hva skal en si til disse små betraktningene, jo at en skal ikke kimse av gammel inngrodd utstyr. Det å bytte utstyr gir fort noen ringvirkninger. Zamberlain skal blautes grundig og gås inn med såle gjennom en dag uten de store belastninger. De må fungere ved neste tur, ellers kommer Beseggen-støvla ned i sekken igjen. Da vet jeg hva jeg har i vente!