Tasle i grensetraktene

Det ble muligheter for 4 nye dager inne på Finnskogen. Fortsatt ferie som skulle tas ut og mulighet til å jakte et par dager. Det ble i Gruset Statskog. 

Det å stå opp til normal tid når man kan sove litt lengre, det er seigt. Og opp måtte man. Det ble litt ekstra tid for å ordne sekk og slikt. Lånte sekken til Børris for å teste ny seg. Den gode gamle grå fra jeg var 15 er moden for utskiftning. En sekk i en alder av 35, får litt minner om bildet av Mikkjel Fønhus med bergansmeisen på vei inn i i skogen. Har en slik sekk hengende i en bod, den får nok en plass på veggen etter hvert. Bergansmeisen ikke den gamle Lillsport jaktsekken. 

Nåja, var det mimring over ditto opplevelser og vilt på sekken eller .....

Kunne nok si mer om det å ha nytt utstyr. Det ene var sekken, det andre var de nye støvlene og ikke minst ny jaktbukse. Her er det mye å ta av sammen med de turene jeg har trasket. 

Kan nå si at både torsdagen og fredagen ble det 5 - 6 timer ute. Torsdagen med lett snø i skogen, tørt og -10. Det var så det beit litt i nesa, fuglen satt forskjellig. Orrfuglen i flokk i toppen av trærne, gjerne i åpent terreng. Ikke klarte jeg å åle meg over en hogstflate på 100 meter. Det var bare å la dem reise der de dro. Storfuglen satt i typisk gammelskog, variert med furu og gran. De satt lurt til og slik at jeg ikke fikk en eneste skuddmulighet. Uansett ble torsdagen en fin dag. 

Fredagen ble annerledes. Mildvær og regn kom på kvelden, alt var blitt vått, snøen nesten borte og veien var som en eneste kjelkebane. Is i hjulspora og litt styresnø på utsiden. Hadde tenkt meg ned mellom veien og Rotnasjøen. Så begynte jeg inn under Hytjanstorpet, så seg jeg langsomt oppover og så var jeg på Mårhellaskjæret. Da jeg brak opp over kanten, vinden dro godt i furu og graner. Da lettet en røy fra topp. Ikke sjanse i havet på den. Litt etter i et felt med gran, og barmark under dukket opp en vinterhvit hare. Et lite øyeblikk og så var den borte. Så den igjen et par ganger. Skulle se tålmodighet kunne betale seg. Litt lengre inne lettet to storfugl fra topp igjen. Den ene klarte jeg å skyte etter uten at det gav resultat. Det ble nok bak, i all hast. Rundet ei myr og kom inn i granskog lignende den jag hadde sett hare i. Et lite bløtt drag rammet inn området og så smatt det ut en hare igjen. Der i litt stor skog ble det god skuddmulighet. Andreskuddet gikk rett i treleggen, og selv om jeg var inne i svingen. Gjorde en u-sving og søkte inn mot der haran hadde løpt inn. Jeg lirket meg opp gjennom det bløte draget. Mindre graner og mer bjørk. Så smatt haran ut igjen. Det gav ny mulighet og klart skuddtegn. Den ble borte og så løp jeg etter. Så der satt den og trykket mellom to små graner. Jeg kunne gå bort og gripe den og sikre en rask avlivning. -- en intens opplevelse -- det å overliste haren og lykkes etter flere dager i skogen. 

Lunsjen ble på Grusetsætra. Ett rom, en ovn, to benker og et bord. Enkel standard, og nå var det greit med litt varme i ovnen. 

Lørdagen var i Søndre Voller skog. Da hadde kulda kommet igjen og restsnøen var blitt hard. Nina og jeg bråkte som en trikk der vi gikk. Liten mulighet til å komme innpå vilt en slik dag. Vi kunne ikke jakte der inne så vi var på ren tur. Var innom Skriviltjern, før vi var over til Rundhaugen og så over Kalvberget til Gjeddetjern. En god mils tur som vi gikk på underkant av 2 timer. Da ble det lunsj på hytte med bålpanna på plattingen og utsyn over Skasen.

Nå støvla, de nye hadde jeg fått brukt 9 dager denne høsten. Det var å bytte ut de gamle "hunterne" til "myrdrag". Litt annerledes lest og ett nummer mindre. Da ble de langt mer faste om foten. SÅ var det hvor var det nå de klemmer og gnager. De gamle lagde en mekanisk betennelse og gnagsår over vristen. Ellers var de ikke ille de gamle. De nye hadde ikke gnaginga der. Det var helt passende for min lest. Litt smalere ved foten slik at de ikke gav den samme "ballsalen" om tærne. Høyre fot klemmer litt om hælen. Ikke gnagsår bare at den klemmer. Der den gnager er ved øverste hempe på snøringa. På innsiden slik at jeg får et lite gnagsår der oppe på leggen. Her blir det noe å jobbe med  :-)
Uttestingen av sekk gav et meget enkelt svar. 40 liters sekk er et minimum. Blir slikt når du drar med deg et speilreflekskamera, litt ved, kaffekjele osv. Det var plass i den gamle sekken og, men det handler om bærekomfort og egnethet. Det å ha en smalere sekk med brystreim og magebelte var bra. Magebelte sammen med patronbelte var ikke helt løsningen. Dag to uten magebelte, Da ble sekken "slingrete" med hare på sekken. Her er et og annet å tenke gjennom før valg.

Etter høst kommer vinter

Med restferie i beholdningen ble det 4 dager i ulveland, eller Finnskogen som det heter. Arbeid i trre dager og så kunne en pakke bilen og la jobb være jobb. Det var i grunn godt.
Det å komme opp til hytte som var lunken, låse seg inn og ordne det som skulle ordnes før dagen etter. Det var å stå opp ganske tidlig for det skulle noe lengre inn for å jakte.
Det er noe med det å være aleine og ikke skulle være hektet opp i andre. Det å kunne stå opp, lese noe, gjøre små ting du tenker du skulle gjøre, klargjøre for tur i eget eller gjerne passende tempo. Det er noe eget. Den friheten det er å ikke måtte forholde seg til at andre har forventninger til det ene eller det andre. Du kan bare la deg styre av dine egne forventninger. Enkelte kan kanskje kalle det egne indre fengsler. Det å la kun egne krav til seg selv styre rekkefølgen på hva du gjør. Så er det jo et spørsmål hva er det som lager dine egne krav og forventninger til deg selv. Det kan være så mangt, det blir fort en sosiologisk og psykologisk analyse av hva som påvirker en. Du kan sikkert kjenne på fornemmelsen av at: "jeg burde...." eller "noen mener jeg skulle ...." osv. Det er der vi får på oss krav og forventninger fra andre som vi kanskje lager til oss selv. Mertons "generaliserte andre" er der stadig og legger krav på deg til hva du tenker at andre mener at du burde gjøre, og så er det bare din egen måte å lage krav til deg selv. Kanskje er det krav og forventninger som er noe du mestrer, g om du ikke mestrer det så blir det en annen sak.
Det er i dette spennet vi er i i arbeidslivet. De kravene du setter til seg selv og hvilke du føler på at blir stilt til deg fra leder og organisasjonen du jobber i. Det å kunne kople fra dette, slik at du kun er ute på din egen lille reise i noen dager er en frihet en må nyte.

 Foringstreet vi har er en interessant liten sak. Du verden så mye småfugler vi har samlet omkring hytta etter at vi lagde den. Det å ha en skikkelig foringsautomat som varer er et gode. Så Erik og jeg dro ned søndag, Da var foringsautomaten full. Det tilsvarer 5 -6 kg solsikkefrø. Jeg kom opp onsdag kveld. Da var den tom....... Ja, tom! ganske enkelt helt fantastisk hvor mye frø som går med. Spettmeisen setter seg på kanten og "strør" om seg med frø den ikke vil ha. Granmeis, dompap, kjøttmeis, toppmeis er frem og tilbake i stadig henting av frø. Skulle tro at det under var en haug av tomme skall. Det var det ikke, nærmest renset. I løpet av de fire dagene gikk det med ca 10 kg solsikkefrø, nøtteskrika, flaggspetten var innom i foringstreet og selv en skjor var der. Her blir det en jobb med å sikre foring med jevne og ujevne mellomrom.
Etter høst kommer vinter! Ja, det er jo slik, og i år også. Det var meldt om snø på tirsdagen. Da jeg kom på onsdagskvelden var det litt rester etter slaps og snø langs veien. Da jeg kjørte innover mot Hytjanstorp var det økende mengde med snø i terrenget. Da ble det vel en god test av ny jaktbukse. Det var en dag med antydning til blå himmel og med melding om tåke hele dagen. Juhuu, ..... tåke på Finnskogen er det samme som å gå i ring og rote med retning osv. Du får et terreng som er uten konturer, ingen sol å styre etter. Alt er avhengig av deg selv. Da var det greit å ha et minikompass i sekken. Bruker ikke kompass til vanlig. Anskaffet et par minikompass til å ha i sekkene. De måler 3 x 4 cm. Kun for å sikre seg selv og ikke noe utstyr for å lære bort bruken av kart og kompass.

Nåja, det kom ikke i bruk denne dagen. Været var greit frem til lunsj. Å gå i tidlig vinterskog, snø fra barmark til midt på leggen, antydning til blautsnø til skare. interessant å se hvor fugl nå satt. Ikke så enkelt og jo høyere opp jeg kom dess mer skare ble det. Jeg gikk i trakter det det satt fugl for fire uker siden, og i dag var de ikke å se. Først etter lunsj var det noe å mene noe om. For det første hadde orrfugl og storfugl vært på veien nede ved Bjørsjøtorpet. I skogen videre innover var det interessant fugleterreng. Tåka pakket seg omkring i skogen så det var sikt omkring 100 meter. Ikke alltid lett å se over åpne myrer. Så i all enkelhet så var det en 5 - 10 orrfugl som lettet på 85 meters hold på ei myr. Etter det var det igjen stille. Inntil jeg kom til veien. hadde egentlig gitt meg for dagen. Ned til bilen gikk jeg på veien, kom rundt en sving og der i andre enden av sletta stod tiuren midt i veien, 85 meter igjen og borte var den.
Dagen etter var det klarvær. Da var det å prøve seg i en annen del av terrenget, gikk inn fra nordsiden. Med kuldegrader på natta var skaren skarp og du kommer ikke innpå fugl når du bråker som majorstutrikken. I en skogsbilvei var det spor av et hundedyr. Revespor hadde jeg sett. Her var sporlengden for lang til å være rev, men sporene var ikke mer enn 6 -7 cm breie, vanskelig å måle lengden på dem. Antagelig en ensom ulv som hadde trekt forbi. Jeg endte med en skuddsjanse på storfugl i løpet av dagen. Og det var my rar industriskog jeg var innom. Der var det lite med fugl, selv om jeg i dag var bort i 7 - 8 fugl i løpet av dagen. Kan tenkes at jeg nå etter hvert har fått et inntryk av hvor jeg kan klare å finne fugl i terrenget.

Lørdann ble også en tur ut med Nina som rævdilter. Da valgte vi lavlandet og sikret oss områder uten snø. Da også i et område der jeg hadde sett orrfugl fra bilen. Ikke det at det hjalp oss denne dagen, så ikke fjøra, og fint vær var det da hvertfall :-) Det er jo viktig å ta med seg det gode.
På søndann ble det til å gjøre små og store gjøremål omkring hytta. Må se til det siste mot vinterklargjøring. Sjekket takrenner nedløpsrør, og det endte med å skru ned et nedløpsrør da det var dønn tett. Tjåka fullt av barnåler, et annet hadde fullt gav røtter i bortføringsrører for vannet. Greit å ha ryddet unna det. Da vi dro var nok hytta klar for vinter og ja, foringsautomaten var fylt opp til randen.