Med joggesko på snøen!

Ikke overskrift uten grunn, første helga i 2014 hvor det var en værlig invitt til tur. Været på Romerike så langt i år har vært grått, sludd, regn, mildt grått og om du lurte flere varmegrader enn kuldegrader. Kun noen få dager i februar kjente vi på kulda. Å sitte inne på hytte i gråvær eller hjemme, liten forskjell, jo kanskje og det staves OL.
Nok om det, - 1 og lett snø på fredann. det gav seg og så ble det klarvær. Det gav muligheter for måneskinn.

Lørdann opprant med blå himmel og sol. Etter en kopp kaffe og frokost la vi klister under skia og fulgte vannveien nedover dalen. Litt trådt i nysnøen, men under var det skare og hardt underlag. Vi skle oss ned på Aurdalssida og så på Hallingsida. Elva var åpen,nesten ingen snøbruer og de som var var tvilsomme. Lurte oss over elva på tynn is, tilbake på Aurdalsida. Vi lånte trappa på Tvillinghytte da vi drakk vår turkaffe. Solen forsvant bak skyene og  vi returnerte. Da merket vi at det blåste godt, litt sur motvind fikk vi oss.

Vi maste ikke på ettermiddagen, og først da vi nærmet oss blåtimen kom vi oss ut. Ski neida, vi satte på oss joggeskoa. Skaren bar, og den bar godt. Vi kunne gå rimelig sikkert på metertjukk snø, uten å ramle ned i. Kun få ganger brast skorpa. Vi rusla opp til fossen under Benterud. Fulgte elvebredden ned igjen en liten god kveldstur i lett skotøy.
Søndann møtte oss med gråvær. Det skulle komme snø. Vi somla oss ut og tenkte oss opp på Støen og skli oss nord og vestover. Vi lot det være.
I løpet av helgen så vi ikke en sjel. Å krysse Vassfardalen uten å se et eneste ferskt skispor var litt underlig. Hadde tru på DNT-medlemmer skulle ha besøkt Øvre Vassfaret. Ikke på lenge hvert fall.

En fredelig helg med mye tid - langsom tid - nesten plagsomt langsom - sunt, ja skulle tro det.