Totalt antall sidevisninger

lørdag 23. november 2013

Orrfuglene

Det begynte å demre. Orrfuglene satt på hver sin gren i furua. De glippet med øynene. Lyset tiltok. En orre strak halsen. Vendte hode så seg om. Enden for seg hang ølrøyken over vannet. Det var kaldt. Vannet hadde ikke lukket seg enda. Kun i noen viker som Ulvika hadde isen begynt å legge seg. Bakken var bar, lyngen var hvit rimet. Orren flyttet på seg. De andre våknet. De var alle vare. Nede på bakken var det fortsatt mørkt. Sulten meldte seg.
Orren gikk ut på greinen. De andre fulgte med. Så bredte han ut vingene og kastet seg ut i luften. De andre fulgte etter. De rodde med vingene, lot vingene hvile stive ut i luften. Luftseilasen nedover åsen gikk ført. Vinden fikk noen fjær til å blafre. Fuglene seilte inn i ølrøyken. Først tynn ølrøyk, den tyknet. Fuglene skimtet trærne under seg. De for frem, plutselig var de over vannet. Orren svingte. Fulgte landet og svingte inn mellom trærne. Så seg ut en bjørk å lande i. Bremse farten, strakte ut beina. Klørne grep om kvisten. Fristen bøyde seg av vekt og farten av orden. Han virret litt med vingene. Greinen roet seg. De andre fire fant hver sine greiner å lande i. De begynte å beite.
Under seg ikke mange meterene lå en hytte. Litt lengre unna lå en båt hvelvet. Det var rolig.
Hun stod opp. Måtte på do. Trakk på seg genseren og ruslet ut fra soverommet. Da hun kom tilbake så hun ut av vinduet. Sa til ham: "det sitter noen fugler i et tre her ute!" Han kom ut etter henne. Så ut av vinduet. Der i bjørka talte han fem orrfugl. De beitet.
Slik var det i dag da vi våknet på Lyngstua!