Væromslag!

Vi var i overgangen til oktober. Det var høst og været kan være ustabilt. Før i uken hadde det kommet snø. Vi så at det lå noen rester i veikanten da vi kjørte inn over Reset på fredann.
Lørdann våknet vi til strålende vær, sol og blå himmel. Etter frokost var det kommet enkelte skyer. Det var elgjakt og vi valgte en sikker vei. Vi tok veien opp til Slasætra. Derfra skulle vi innover fjellet. Surtind, kanskje. På vei opp bakkene så vi at det var liv i bua i svingen. Vi slo av en prat før vi dro videre oppover.

Litt oppe i bakkene stoppet vi. Vi hørte elglosen. Det låt nede i dalen, ned mot Strøselvi. Vi sto der og lyet. Kunne høre hvordan hunden jobbet. Ønsket å høre at hunden kom nærmere. At vi kunne oppleve at elg og hund kom frem i en lysning. Det var bare å vente, håpe, kjenne spenningen i kroppen. Vi vil se noe. Det ble stille. Losen hadde flyttet seg. Lengre vekk.

Vi fortsatte opp veien. jaktlaget skulle holde mer sør i Suluvasslia.

 Litt lengre opp hørte vi los igjen. Sør i lia, og også den nede i dalen. Det kunne være de på Flå-sida som var nede i dalen. Vi sto og lyttet, før vi gikk videre. Opp mot Slasætra støkket vi ei røy. Inn over fjellet blåste det litt mer og vi kjente noe regn i luften. Vi trakk på jakker og ruslet videre. Over en liten kam så vi Sørbølfjellet. Hvit-kledd allerede i september. Snøen som kom før i uka var ikke borte.

På Surtind satte vi oss i le. Vi hadde utsyn mot øst og nord. Blå himmel. Været stod fra sør. Vi ante at det ville bli noe vær. Hvert fall dårligere. Vi brøt opp da det kom noe ovabår. Det var små, lette dråper. Vi reiste oss og så mot vest og sør. Mørke skyer og vind, regn og tjukt vær. Lovet ikke godt. Vi tok leia mot sydspissen av Skjennungsvatnet. Vi kom ned fra Surtind da været nådde oss. Vind, sludd, hagel og snøfiller. Vinden stod i mot oss, haglet pisket oss i ansiktet og snøen la seg på klær, der det var folder og flater. Støvlene sugde til seg vatnet fra snøen. Det surklet der nede, vatnet ble presset rundt i sokkene da vi tro ned.
Det var et barskt vær vi fikk kastet over oss. Tåke ble det ikke. Utrivelig, tja, kanskje. Du er jo vanntett og tørke gjør du. Det var godt å gå der. Kjenne vind og vær. La tankene fare med været og bare sanse det "trøkket" været gav deg. Faktisk deilig og godt å kjenne at en lever!

Vi kom på draga mellom Skjennungsvatnet og Tinnsjøen. Vinden løyet. Det var bare snø som kom, etter hvert falt den rolig til bakken. Været roet seg. Da skrattet en stegg. Jeg trev av meg hetta, lyden kom fra høyre. N hadde ikke hørt noe. Jeg går en to  - ti meter. Ser et hode, hals og resten er dekket av en liten kul i terrenget. Så letter først en så tre ryper til. Godt å se, det er liv i terrenget. "Vakke slik i Vestre Slidre!" Været gav seg. Skyene forsvant og sol kom tilbake. Blåhimmel, friske farger og høstfjellet smilte til oss igjen. Helt fantastisk!
Vi støkket ein stegg rett før Slasætra som gjorde en god dag nærmest fortreffelig :-) Dagen avsluttet med måneskinn og stjerneklart!

Søndann vekket oss med sol og blå himmel. - 2 grader. Vi tok en rolig dag omkring Trytetjernsvelta. Litt forberedelser for den kommende vinteren. Vi benyttet litt av dagen til en rusletur til innosen på Suluvatnet. Kort og enkelt. 

Et godt helgeskøtt der batteriene ble ladet av vær og sanser!