En annerledes jakt!

Det ble varslet i våres, ingen rypejakt. Den ble bredet for året. Det var mulig å løse kort for orrfugljakt. Delt i 3 områder. Jeg gjorde ikkje noko for å ordne meg kort. Det førte til litt hva skjer nå da! E og B hadde løst kort for orrfugljakt. Jeg fikk ta til takke med rævdilting og fotojakt. 

Det gav nye muligheter. Det å oppdage høstfjekket med kameraet i hendene. Det ble som ventet to gode lange dager i fjellet. Vel, lange er et definisjonsspørsmål. Vi var litt seint ute begge dager jeg  var med. Det førte med seg en lita rundeom Grønsennfjorden fyste dagen. Det blei til å rusle over sætervollen og inn i bjørkeskogen. Det gikk mot Fiksus. Det ble litt annerledes. Vi pleier å gå andre vegen ellers. Vi gikk der mellom bjørker, en og annen slenger av en gran og rogn. Rogna var delvis grønn, ikkje illraud som ho kan væra. Bjørka var gul og grønn. Enkelte hadde slept bladene. Vi gikk mellom hauger og søkk. Der myrdraga kom var det bløtt. Det var ganske mykje vatn i bekker og myrer.  Underleg mye i forhold til hva vi fann i Vassfaret føre helga.

Det var stilt i bjørkeskogen. Hvordan var det så å gå med kamera i stede for hagla? Ikkje mykje forskjell. Da jeg gikk der, forberedt på raske situasjoner ble det lett likt med en vanlig jaktsituasjon. Jeg tok meg tid til å sjå litt ekstra. Se på bladene, forevige dem på billedbrikken. Prøve flere innstillinger og ulike vinkler. Det gav meg nye opplevelser av de små nære ting. Et blad, en krull med tyttebærlyng. Fann lite rypebærlyng. Vi var ikkje høgt nok oppe i fjellsida. Det var enkelt og greit en trivelig tur med fokus på det enkle. Gøtt det og.
Slik ble begge dagene. Jeg gikk litt bak de andre. Kunne la tankene surre og gå til andre felt. Filosofere over viktige ting som skjer i livet om dagen. La tiden gli og tankene fly. Ja det var ikkje mykje anna som flaug så da kunne en la tankene fly. Vi var borte i ein orrhane på to dager. Det er nært fugletomt i Vestre Slidre. Her er nokre fleire bilde:

Molte, det er spørsmålet!

Sommer og høst har vært våt og kald. Våt og våt, jeg skal nå si at det å vandre i Vassfaret i å har vært greit. Kjølig ja, men det har vært tørre stier og lite vatn i bekkene. Nå det er så, nå var det denne molta.
Augusten gikk uten mulighet til å dra innover for å se etter de gule bæra. Det så da også dårlig ut for september. Mye aktivitet. Og så foreslår samboern at vi kan ta en tur inn sånn fra fredann til lørdann. Da kan vi jo bruke lørdan til å leite etter molte. Som sagt så gjort.
Vi parkerte bilen omkring åtte på kveldingen. Sola var bort bak Gørrbuflagin. Lyst og lett å ta turen ned til Trytebu. Lite vatn i bekken og myra virket tørr. En god og trivelig kveld med lunk i omen.
Lørdann opprant med sol og blå himmel. Vinden dro med seg en og annen sky. Det tiltok ut over dagen. Vi tok turen opp til god myra. Der var det rimelig godt med bær å plukke. Den delen av myra vi anser som dårligst gav oss gode og fine bær. Seint på høsten, ja, og nokre bær var også kart. Vi måtte bruke øya godt, for vi skulle finne gule bær blant gule blader og gress. Vi hold på og gikk på de vanlige stedene og joda det ble bort i mot 2 liter med bær. Det var mer i fjor.

Vi fant ut at "Skal vi danse!" kunne vi se i reprise. Vi gikk en omvei hjem. Det vil si vi tok oss ned fra myra og vider oppover dalen. Der brøt vi av og klateret opp til neste fjell. Å gå juvet inn og rundt bratta unngikk vi. Det ble for langt. Vi fant et og annet bær. Lunsjet og så dro vi oss videre bortover langs kanten av fjellet. Der i østkanten fant vi mer av det vi lette etter. Det ble neve etter neve med gule molter. De står litt utradisjonelt der på fjellet. I skråninger og i rabber mellom fuktige drag. Enkelte helt på kanten av små skrenter og bratter. Ikke ofte at jeg plukker molte og må passe beina. Ett feil steg og du ligger 4 meter nedenfor. Vi plukket med oss opp mot nye to liter med molte. Skal ikke si at det ikke finnes molte i år heller. Du må bare gå litt lengre enn andre og til plasser der kun du og bjønn går :-). Vi var ikke tilbake før i halv åtte tida på kveldingen. Da hadde vi vært ute i 9 dryge timer og med tilbakelagte høydemetere som er Jotunheimen verdig.
E nå kan vi stille med dessert til viltmiddagen!