Å krysse en klopp på ski

Det ble et siste stunt inn i Vassfaret for i år. Det var enkelte småting som måtte sjekkes etter at vi forlot Trytebu sist. Dagen ble lørdag 1. desember. Turen inn var bare blåbær, vel de var nok frosne, det var 10 kalde blå på Godvatnet. Fra varm bil, -10 og de første 2 km på 7 - 8 minutter. Kjølig start. Det var nå godt å komme seg på ski igjen.

Det var lett å gå videre ned til Strøsdammen. det var 30 - 20 cm med snø i veien. I hjulspora etter er firhjulstrekker var det lett å gå. Nede ved Strøsdammen var jeg en tur ute og fanget Bringen og noen frostblomster. Derfra var det å brøyte skispor. Så skle jeg meg videre ned veien. Lett, lite og lett snø. Det var ikke kommet mer enn 5  - 10 siden sist. Tok løypevalget som vi vanligvis tar med pulk, ned til Trytebu. Lite snø, nesten bare så vidt det dekket lyngen under de store trea. Skrætsjjj Det ble litt skraping i stålkant mot stein.Godt det var gammelskia.

Vel nede siste kneika. Der var bekken og den innbød ikke til å stå over. Ingen snø å snakke om på hver side. Stanset i kanten. Vurderte isen og bekken. Slo det fra meg.  Kloppen var snødekket. Jeg satte en ski på kloppen og den andre etter. Så stod jeg der og vaglet som en annen hane. Hanen har bedre grep enn ski. Så var det noe som glei. Inn i h... tenkte jeg og så lå jeg på rygg. Et bein og ski på hver side av kloppen, venstre handa slo jeg gjennom bekkeisen og rett ned i bekken. Kjente bekkevannet renne inn i hansken og godt oppover arma.Staver i hytt og gevær under meg. Skinka ned i bekken, jeg kjente vannet trenge gjennom stoffet. Sekken var også godt dyppet.

Og der lå jeg. Bakset med ski og staver. Fikk lirket en ski løs etter hvert. Den andre ble klemt lengre ned i bekken og jeg kjente vannet trenge inn over støvelkanten. Fest!! eller idioti!! overvurdert kombinasjonen ski og klopp.

Karret meg opp og rasket bort til Trytebu. Bare å låse seg inn og fyre opp og tørke det som var blitt vått. Skihansken frøys fast til låsen og slåen. Kom et bilde av barn som stikker tungen bort til gjerdet og dørhåndtak om vinteren. Issvullen utenfor døra måtte skaves vekk før jeg kommeg inn. Om litt duret det i ovnen. Jeg ordnet det som måtte ordnes. Kaffe og etanes, mens det dampet av hanskene.

Turen opp starte på den andre siden av bekken, tro hvorfor! Ut att gikk det greit. Ispanser på yttersiden av venstre hansken var vel det eneste å nevne.

Nå er alt klart for vinteren og vinterturer. Det skal bli godt, får se når første tur blir. Februar er hvert fall klar.

Førvinter

Avtalen med to kompiser var at vi skulle innover i Vassfaret siste helga i oktober. Snøen kom helgen føre. Etter flere telefoner til folk i Hedalen fant vi ut at vi lot ski være ski og satset på turstøvler og å kjøre inn. Helt inn. Da vi kom inn på Reset var det godt med snø i veien. Brøytet, vel det var fremkommelig og godt med høy bil og firehjulstrekk. Jo lavere i terrenget vi kom dess lettere ble det og mindre snø. Faktisk så var det flekkabart nede i dalen langsmed elva. Månen viste seg på himmelen og gav oss flott lys å gå i, ned til Trytebu.

Lørdann oprant med sol. Solen lyste opp Gørbuflagin. Vi snakket om to tur valg, et opp til Slasætra og innover fjellet, eller en ned via Øvre Grunntjern og så opp over Bringen før heimatt. Vi valgte oss turen over Bringen.

Vi fulgte stien att med elva. Der var det lett å gå. Der det normalt var bløtt, var nå frossent. Vi gikk med letthet nedover. Svingte inn og ut langs med elven. Det var en centimeter eller to med nysnø på den gamle. Det gjorde at vi kunne se etter spor. Vi så nå hvert fall spora av mår, mink, ekorn, orrfugl og storfugl på vår vei. Vi krysset noen elgspor. Turen ned til Øvre Grunntjern gikk lett.

Det ble kommentert at det var så stilt her inne. Ja, det er det. Kommantaren var etterfulgt av at det var jo ikke flystøy å merke. Det er kanskje det som er det gode med Vassfaret. Du er så langt unna ferdselsårer på land og til lufta at stillheten blir annerledes. Det er stille, og det er enten småfugl, vind og vær som skaper mest av støy. Det kan vi jo heller ikke kalle støy. Elvesjoet eller kjøttmeisen som plystrer i buskene er noe eget å lytte til.

Vi rigget oss til ved dammen på Øvre Grunntjern. Vi drakk vår solbærtoddy i solen. Muleposen kom fram og noe munngodt ble fortært. Så la vi veien gå over dammen og inn under Nedre Nevlinghaugen. Tok stien inn til Olssonheimen. Her var det mer snø og enkelte plasser brast skaren. Da vi kom til Fetjarbekken møtte førvinterutfordringene oss. Bekken var frossen, nesten. Stein og stokker over vatn var isbelagt, det under kunne du trø på. Sikret blaut på beina i så fall, om ikke støvla var av kategorien "Gå hvor hen du vil!". Vi karret oss over på noen stokker og isbelagte flater. Innom tunet på Olssonheimen. Der var det stilt. Kan ikke tenke meg det har vært folk der på lang tid. Vi dro att døra på stabburet. Ja stabburet heller nå bakover. Der skulle nok eierne gjort en jobb. De må gjøre noe med de stokkene som beina hviler på. Om det ikke gjøres innen rimelig tid vil det ramle i bakken. Det bør det ikke gjøre, Olssonheimen er tross alt den best bevarte plassen der inne i dalen og det ville vært for ille om stabburet gikk i kne.

Nåvel, vi holdt oss til stien og inn til Buvassfossen. Det er det jeg kaller fossen som kommer fra Buvasslie. Den hadde ligget i skyggen og med kjøla så var den en blanding av iss og rennende vatn. Det vil alltid renne vatn der, men her var blandingen vakker. Det var vatn som sprutet over stein og stokk, lagde sine formasjoner og kunstverk. Da vi stod der ved bredden på sørsida slo det meg; "dette har jeg ikke tenkt mye på, hvordan krysse elvene når steinene vi trør på om sommeren er islagte? Det var ikke en enda god plass å krysse på. Vi ramla nedover langs med  Buvasselvi før vi fant en passende hassardiøs kryssing. J først og deretter jeg. Vi fikk et fraspark på grattesteinen for å lande på en stokk. Traff du ikke høgt nok oppe var stokken islagt. Det var bare å satse for fullt, og over kom vi. Da kunne vi gå opp og ta hele fossen i øyesyn.

Derfra tok vi lia opp mot Bringen. Var litt tvilrådig. Kryssingen av Strøselvi ved Øvre Trytetjernsvelta var jeg usikker på. Vi tok nå turen opp i høgda. Stigningen er rask og du merker pulsen slå i øra. Stillheten blir brutt av dine egne pulsslag opp den "kneika". Omtrent på toppen støkket vi en stegg. Den fartet rundt mellom graner og bjørk. På toppen der fikk vi snø til midt på leggen. Ikke et steg hvor skaren holdt. Tempoet ble holdt nede mens vi gikk mot Fesalskaret. Vel nede var det let å følge veien før vi stakk ned stien til Trytetjernsvelta. Her kunne vi konstatere at krysningspunktet var glatt. Ikke en stein som var uten is. Og isen kunne du ikke slå av med en stokk eller slikt. Det satt mer enn godt. Vi fulgte elva oppetter. J fant et sted å sette over. S og jeg gikk litt til. Ved hjelp av en stpkk mellom noen steiner fikk vi til et nytt krysningspunkt. Det er nok islagt nå så vi får satse på is og snøbruer til neste tur. Det ble en god og lang tur denne dagen.

Om kvelden kom kulda. Vi kom inn fredgen til minus tre, nå kølna det til minus åtte eller så. Det var lett å se dagen etter. Da hadde elva fått en issørpe og isdannelse der den fløt litt roligere. Den var i ferd med å lukke seg.

Vi tok en stutt tur på søndann. Det var langs med stien mot Strøsdammen. Var inne fossen og badesteinen og Benterud. Fabulerer om at den kan setters i stand. Tømmerkassa er god. kan trenges noe arbeid med bånnstokkene. Ellers ser kassa god ut. Kunne ha vært satt i stand slik at det kunne fungere som en nødbu. Vi tusla opp om Høgfossen. Attmed tømmermuren fann jeg et interessant spor av hjortevilt. Det var ikke rådyr, eller elg. Det var mindre og ikke så rundt som reinen har. Jeg antar det kan være spor av hjort. 

Vi satte oss i bilen godt ute på ettermiddagen. Det var fortsatt klarvær og jeg antar det var siste gangen inn forbi Strøsdammen med bil for i år.

En takk til J og S for godt turfølge denne helga. Artig å få vist dem Vassfaret og det som trekker meg inn i de stille rolige mobilfriesonene du har der inne.

Væromslag!

Vi var i overgangen til oktober. Det var høst og været kan være ustabilt. Før i uken hadde det kommet snø. Vi så at det lå noen rester i veikanten da vi kjørte inn over Reset på fredann.
Lørdann våknet vi til strålende vær, sol og blå himmel. Etter frokost var det kommet enkelte skyer. Det var elgjakt og vi valgte en sikker vei. Vi tok veien opp til Slasætra. Derfra skulle vi innover fjellet. Surtind, kanskje. På vei opp bakkene så vi at det var liv i bua i svingen. Vi slo av en prat før vi dro videre oppover.

Litt oppe i bakkene stoppet vi. Vi hørte elglosen. Det låt nede i dalen, ned mot Strøselvi. Vi sto der og lyet. Kunne høre hvordan hunden jobbet. Ønsket å høre at hunden kom nærmere. At vi kunne oppleve at elg og hund kom frem i en lysning. Det var bare å vente, håpe, kjenne spenningen i kroppen. Vi vil se noe. Det ble stille. Losen hadde flyttet seg. Lengre vekk.

Vi fortsatte opp veien. jaktlaget skulle holde mer sør i Suluvasslia.

 Litt lengre opp hørte vi los igjen. Sør i lia, og også den nede i dalen. Det kunne være de på Flå-sida som var nede i dalen. Vi sto og lyttet, før vi gikk videre. Opp mot Slasætra støkket vi ei røy. Inn over fjellet blåste det litt mer og vi kjente noe regn i luften. Vi trakk på jakker og ruslet videre. Over en liten kam så vi Sørbølfjellet. Hvit-kledd allerede i september. Snøen som kom før i uka var ikke borte.

På Surtind satte vi oss i le. Vi hadde utsyn mot øst og nord. Blå himmel. Været stod fra sør. Vi ante at det ville bli noe vær. Hvert fall dårligere. Vi brøt opp da det kom noe ovabår. Det var små, lette dråper. Vi reiste oss og så mot vest og sør. Mørke skyer og vind, regn og tjukt vær. Lovet ikke godt. Vi tok leia mot sydspissen av Skjennungsvatnet. Vi kom ned fra Surtind da været nådde oss. Vind, sludd, hagel og snøfiller. Vinden stod i mot oss, haglet pisket oss i ansiktet og snøen la seg på klær, der det var folder og flater. Støvlene sugde til seg vatnet fra snøen. Det surklet der nede, vatnet ble presset rundt i sokkene da vi tro ned.
Det var et barskt vær vi fikk kastet over oss. Tåke ble det ikke. Utrivelig, tja, kanskje. Du er jo vanntett og tørke gjør du. Det var godt å gå der. Kjenne vind og vær. La tankene fare med været og bare sanse det "trøkket" været gav deg. Faktisk deilig og godt å kjenne at en lever!

Vi kom på draga mellom Skjennungsvatnet og Tinnsjøen. Vinden løyet. Det var bare snø som kom, etter hvert falt den rolig til bakken. Været roet seg. Da skrattet en stegg. Jeg trev av meg hetta, lyden kom fra høyre. N hadde ikke hørt noe. Jeg går en to  - ti meter. Ser et hode, hals og resten er dekket av en liten kul i terrenget. Så letter først en så tre ryper til. Godt å se, det er liv i terrenget. "Vakke slik i Vestre Slidre!" Været gav seg. Skyene forsvant og sol kom tilbake. Blåhimmel, friske farger og høstfjellet smilte til oss igjen. Helt fantastisk!
Vi støkket ein stegg rett før Slasætra som gjorde en god dag nærmest fortreffelig :-) Dagen avsluttet med måneskinn og stjerneklart!

Søndann vekket oss med sol og blå himmel. - 2 grader. Vi tok en rolig dag omkring Trytetjernsvelta. Litt forberedelser for den kommende vinteren. Vi benyttet litt av dagen til en rusletur til innosen på Suluvatnet. Kort og enkelt. 

Et godt helgeskøtt der batteriene ble ladet av vær og sanser!

En annerledes jakt!

Det ble varslet i våres, ingen rypejakt. Den ble bredet for året. Det var mulig å løse kort for orrfugljakt. Delt i 3 områder. Jeg gjorde ikkje noko for å ordne meg kort. Det førte til litt hva skjer nå da! E og B hadde løst kort for orrfugljakt. Jeg fikk ta til takke med rævdilting og fotojakt. 

Det gav nye muligheter. Det å oppdage høstfjekket med kameraet i hendene. Det ble som ventet to gode lange dager i fjellet. Vel, lange er et definisjonsspørsmål. Vi var litt seint ute begge dager jeg  var med. Det førte med seg en lita rundeom Grønsennfjorden fyste dagen. Det blei til å rusle over sætervollen og inn i bjørkeskogen. Det gikk mot Fiksus. Det ble litt annerledes. Vi pleier å gå andre vegen ellers. Vi gikk der mellom bjørker, en og annen slenger av en gran og rogn. Rogna var delvis grønn, ikkje illraud som ho kan væra. Bjørka var gul og grønn. Enkelte hadde slept bladene. Vi gikk mellom hauger og søkk. Der myrdraga kom var det bløtt. Det var ganske mykje vatn i bekker og myrer.  Underleg mye i forhold til hva vi fann i Vassfaret føre helga.

Det var stilt i bjørkeskogen. Hvordan var det så å gå med kamera i stede for hagla? Ikkje mykje forskjell. Da jeg gikk der, forberedt på raske situasjoner ble det lett likt med en vanlig jaktsituasjon. Jeg tok meg tid til å sjå litt ekstra. Se på bladene, forevige dem på billedbrikken. Prøve flere innstillinger og ulike vinkler. Det gav meg nye opplevelser av de små nære ting. Et blad, en krull med tyttebærlyng. Fann lite rypebærlyng. Vi var ikkje høgt nok oppe i fjellsida. Det var enkelt og greit en trivelig tur med fokus på det enkle. Gøtt det og.
Slik ble begge dagene. Jeg gikk litt bak de andre. Kunne la tankene surre og gå til andre felt. Filosofere over viktige ting som skjer i livet om dagen. La tiden gli og tankene fly. Ja det var ikkje mykje anna som flaug så da kunne en la tankene fly. Vi var borte i ein orrhane på to dager. Det er nært fugletomt i Vestre Slidre. Her er nokre fleire bilde:

Molte, det er spørsmålet!

Sommer og høst har vært våt og kald. Våt og våt, jeg skal nå si at det å vandre i Vassfaret i å har vært greit. Kjølig ja, men det har vært tørre stier og lite vatn i bekkene. Nå det er så, nå var det denne molta.
Augusten gikk uten mulighet til å dra innover for å se etter de gule bæra. Det så da også dårlig ut for september. Mye aktivitet. Og så foreslår samboern at vi kan ta en tur inn sånn fra fredann til lørdann. Da kan vi jo bruke lørdan til å leite etter molte. Som sagt så gjort.
Vi parkerte bilen omkring åtte på kveldingen. Sola var bort bak Gørrbuflagin. Lyst og lett å ta turen ned til Trytebu. Lite vatn i bekken og myra virket tørr. En god og trivelig kveld med lunk i omen.
Lørdann opprant med sol og blå himmel. Vinden dro med seg en og annen sky. Det tiltok ut over dagen. Vi tok turen opp til god myra. Der var det rimelig godt med bær å plukke. Den delen av myra vi anser som dårligst gav oss gode og fine bær. Seint på høsten, ja, og nokre bær var også kart. Vi måtte bruke øya godt, for vi skulle finne gule bær blant gule blader og gress. Vi hold på og gikk på de vanlige stedene og joda det ble bort i mot 2 liter med bær. Det var mer i fjor.

Vi fant ut at "Skal vi danse!" kunne vi se i reprise. Vi gikk en omvei hjem. Det vil si vi tok oss ned fra myra og vider oppover dalen. Der brøt vi av og klateret opp til neste fjell. Å gå juvet inn og rundt bratta unngikk vi. Det ble for langt. Vi fant et og annet bær. Lunsjet og så dro vi oss videre bortover langs kanten av fjellet. Der i østkanten fant vi mer av det vi lette etter. Det ble neve etter neve med gule molter. De står litt utradisjonelt der på fjellet. I skråninger og i rabber mellom fuktige drag. Enkelte helt på kanten av små skrenter og bratter. Ikke ofte at jeg plukker molte og må passe beina. Ett feil steg og du ligger 4 meter nedenfor. Vi plukket med oss opp mot nye to liter med molte. Skal ikke si at det ikke finnes molte i år heller. Du må bare gå litt lengre enn andre og til plasser der kun du og bjønn går :-). Vi var ikke tilbake før i halv åtte tida på kveldingen. Da hadde vi vært ute i 9 dryge timer og med tilbakelagte høydemetere som er Jotunheimen verdig.
E nå kan vi stille med dessert til viltmiddagen!

Et solgløtt!

Yr.no blir studert i det inngående. Kan det bli over 15 grader og sol i dette landet i sommer? Lørdann falt det 41 mm regn på Ukkestad. Det er mye. Alt er vått, så sa yr.no at det skulle bli en liten lysning deler av tirsdann og onsdann.

Da slo vi til. etter en iherdig jobbing i hagen med jord og tilsåing satte vi oss i bilen. My seinere enn det vi tenkte oss, med kurs for Vassfaret. Vi låste oss inn bommen ned mot Suluvatnet omlang kl 2130. Blå himmel med noen skyer. Månen kom opp og lyste opp i terrenget.
Nede på Trytetjernsvelta var alt vel. Det har ikke vært folk der på lang tid. Røyskattsperrene hadde fungert og ikke nevneverdig musebesøk kan vi fortelle om. Mao det er bare å bruke og nyte mulighetene. Oppgraderinger og arbeid i fjor kan vi nå høste av noen somre.

1. august opprant med sol. Det gav oss en deilig turdag. Vi var enige om å gå til Fønhuskoia. På veien flgte vi Strøselvi. Kunne ta med oss inntrykk av den, Høgfossen og andre partier av elveløpet. Det var bemerkelsesverdig lite vann i stier og groper. Det kan virke som om det har vært lite nedbør over Vassfaret den siste perioden. På vår vei oppover måtte vi møte Strøsdammen. Den stod åpen. Luft mellom vannspeil og lemmene fortalte at vannstanden var på et normalnivå. Et trivelig syn der vi kom.
Vi fant Fønhuskoia. Kanskje var vi de først DNT-turistene på trammen. Vi hadde med kaffe og noe att ått. Fønhuskoia ligger godt plassert, med fint utsyn over Strøen. Får håpe at mange vil benytte den.

På tur ned att gikk vi innom bilen. Tok med litt materialer ned til Trytetjernsvelta. Et lite uteprosjekt skulle realiseres. Jeg hadde funnet det nødvendig å lage til en benk - utebenk må vite. Det er en god liten platting på sørsiden. Etter at ei furu ble tatt ned er det godt med sol på plattingen. Da kan det være godt å ha en god benk å sitte på. Kan ta bordet ut og spise der på plattingen. Eneste betenkelige er sviknotten og myggen. De kan være virkelig aktive der på kvelden. Vel, det ble nå tegnet, målt og skrudd. Det ble til sete og bein. Selv et godt rygglene ble til. 
Benken skal brukes godt fremover og neste år skal den få et strøk med beis. Da har den tørket godt nok for beising.
Gode kveldstimer og i løpet av natte trakk gråværet inn igjen. Vi registrerte at det var noe regn i løpet av morgenen. Vi gjorde vendreis som planlagt.
Kort oppsummert kan vi si at det var en god tur, med alt det behagelige ved å være i en mobilfrisone!

Fortsatt god sommer og god tur der du måtte ferdes!

Regnsommer

Det har regnet hele sommeren. Sitter inne og skal skrive på en artikkel. Det river i sjela, ikke vært ute i fjellene og ranglet på lang tid. Det har vært mye som har hindret en å komme seg ut. Det ene er været, annet er det som skulle utføres av annet arbeid.
Er nå i en innspurt med skriving. Det vil si redigering og vurdering av teksten. Det tar sin tid og rastløsheten melder seg. Det å kunne slippe tak i tiden, la det flyte, rangle inn til det ene eller andre tjennet. Ta med fiskestanga, bruke mark eller sluk på jakt etter en passende steikeørret. Kanskje prøve fluestanga. Det er stor fisk i enkelte av vatna i Hedalsfjella. Eller hva med å finne et ukjent spor over Benkan og ned til Buvatnet. Den skom bare kunne kaste alt og så komme seg ut i villmarka!
Skal slippe den nå, gå tilbake til teksten som ligger ved siden av meg. Stokke metode, teori og analyser i en passe blanding. Sjekke språket slik en kollega stadig har mast på meg om. Lange setninger med innskutte bisetninger i alle retninger. Komma, skal settes et og annet sted det også. Fri meg fra det arbeidet, la sola skinne slik at jeg kan "rømme" fra arbeidsbordet og kommer meg ut der energien kan lades og inntrykkene samles.