Vi bikket over i det nye året og det passest seg slik i år at Vassfaret ble besøkt andre veka. Vi var på Godvatnet fredann i halv ni tiden. Det hadde vært måkt lengre inn, men med meldign om mer snø var det tryggest å sette at bilen der. Det var en enkel tur innover. Det var bare å plassere skia og pulken i hjulsporet fra en traktor og gli seg inn. Det gikk ganske friskt ned mot Strøen. Selv om det var mørkt hadde vi lys nok til å gå uten lykt.
Å gå der langs med Strøen og nedover mot Trytetjernsvelte i mørket er en egen god opplevelse. Vi var fire denne helgen så vi gikk på rekke og rad. Fra Strøsdammen og veien nedover var det gått løype og utfordringen var kun ned til Velta. Snødybden var på tålelige 60 - 70 sm, men totalt løs og uten hold. Du tråkket nært til bunns og det var en god jobb å komme ned, men du hvor deilig.
Lørdann gav rom for tur til Suluvatnet og Skogstadfolket som bor der i vinter. En liten prat og så la vi i vei mot Dreparhølen. Det var arbeidsomt for den som gikk fremst og seint for den som gikk bak. Det tok sin tid å tråkke spor til sydenden av Suluvatnet. Der var det dags for å returnere samme veg som vi kom. Vi hadde fått et godt spor og gå i heimat.
Vel oppe kunne freden i sjelen senke seg, prat og kortspill på kveldingen. Det kom endel snø på kvelden og natta, bor i mot 10 nye cm.
Søndann ble bruk til å rydde og gå seg ut at til bilen. Det var bedre vær med godt sollys på Gorbuilagin. På vei mot Strøsdammen går Simon først. Han tråkker løype og på flatene rett får dammen setter han staven i snøen og der og da "spruter" det ut en orrhøne. Det letter 2 til fra snåen og enda en lengre bort. Her lå det 4 fugler i dokk. lenge siden jeg har opplevd orrfugl i dokk. Vi så spor av flere huller der fugler hadde lagt seg ned.
En god helg en kan leve en stund på.
