Go morgo,
nå er det natt når je skrive. Vinden dreg i huset, men regnet har gitt seg. Det oser av høst ute. Det er nokre veker sia je var i Elvedalen sist. Sku te skogstraktene mot Sverige denne helga, men det blei ikkje noko ta. Då er det lett å setta kursen mot Elvedalen at. Det er kanskje denne og ein eller to helger te før vinteren stengjer vegen.

Det ska bli gøttt å komme seg ut tor mobilens rekkjevidde. Det har vørte en periode med ekstra familiært. Det å kjenne seg sliten, men kan sjå fram te å strekkja seg på køya og la klukka ligge, er gøtt. Ein kan prøve seg på høstaura, gå i fjellet, laga seg et kaffibål og kun la den langsame tida ta ein. De gir støm åt batteriene igjen.

Ha ein travel helg i den urbane vrimmelen! :-)

Vinteren er i anmarsj

Nå er det ikke slik at det er måneder siden jeg var i fjellet sist. Det var i september at jeg fikk noen gode lange dager innetter. Da var det jakt oppe i Valdres. Det var virkelig flott. Middels temperaturer, ikke regn, gode venner og ikke minst et vell av sanseopplevelser. Det være seg morgenkvisten, kveldslyset, den intense snikingen inn på fjellryper som løper og letingen etter påskutt ryper. Eller den salige klukkingen av Skruvla der vi lunsjer med kaffibål og strekk i lyngen. Vel, i år hadde vi lisens til å fyre bål.
er m

Nå var det det at snøen var blitt meldt. Jeg hadde avtalt at jeg skulle inn i elvedalen med to 14-åringer. Et gode i seg selv å få med seg ungutta ut i fjellet. Nå var det slik at det var meldt inntil 24 mm nedbør. Det ye og veien går over 1000 moh. Da snakker vi om 24 cm snø. Betenkt, i worst case er det 8 km å gå ut, men gutta ville og tur ble det.

Vi kom opp i kveldingen, til guttas overraskelse bekmørke. De 300 metrene ned opplevdes som lengre enn de er. Lørda'n opprant med litt regn, men det gav seg. Vi gikk fikk oss en tur som ble en aldeles skjønn opplevelse. Vi var i brattene opp Bringen, i Fesalskaret og nede i Buvasslia. Etter en god lunsj, gikk vi Buvasselvi ut dalen med alle de krumspring og gjel den farer i. Eneste antydning av vinter var noen snøfjon på toppen av Bringen. Da vi fikk utsyn mot Sørbølfjellet viste vinteren seg. Den lå der å skinte hvit og klar som et Soria Moria syn i horisonten. Vakkert!!!

Om kveldingen var det stilt og rolig. Ja, enn så lenge var det stjerneklart. Da vi skulle køye kom snøen. Ikke mye, men tett nok til at det kunne legge seg. Kom det noe å snakke om? Akkurat passe! Det ble liggene noe på bakken, mens Bringen og Gorbuflagin ble dekket av et fint lint hvitt slør. Sola lyste opp skogen og fjellet til et vakkert skue. Slike utsyn skullen en hatt hver dag.

Nå er hverdagen her igjen. Jobb og andre forpliktelser melder seg, spørs når en kommer seg inn i elvedalen igjen? Blir nok på ski det!